trodde aldri jeg kom til å skrive dette men her er :MIN FØDSELSHISTORIE=) (samme som 3 tri)

[C&B♥♀07+♂10♥ Lykkelig :)]

Lørdag 10 november gikk jeg med vondt i ryggen (noe som jeg hadde hatt de siste to mnd). hadde masse kynnere, ikke spesielt sterke men de satt lenger nede nå kjentes det ut som... jeg begynte etterhvrt å ta tiden, men de var ganske uregelmessige og tenkte ikke noe mer over det...de var bittelitt sterkere en vanlige kynnere, men ikke mye. gikk og la meg den kvelden, og når jeg våknet for mitt ørtende do besøk den natten merket jeg at de fortsatt ikke hadde stoppet opp... rart tenkte jeg, men hoppet opp i sengen og sov videre.... Søndag 11. november : TERMINDAGEN-- hehe, våknet opp på morgenen , rullet ut av senga og vraltet inn i stua... sambo var på jobb, så jeg gikk rett inn og la meg på sofaen...hadde fortsatt sterke kynnere, og begynte og lure på om det kanskje var maserier... jippi tenkte jeg, kanskje jeg begynner og bli moden.. (var nemlig på føden 1 uker tidligere og da var alt helt umodent...)Når moren min kom på besøk og så hvordan jeg bråstoppet hver gang det kom en "kynner" begynte hun forsiktig å ymte frempå om kanskje å dra inn på føden for og ta en sjekk, men sta som jeg er blånektet jeg... dette kommer til og stoppe opp akkurat som det har gjort før, og jeg NEKTER og dra inn på føden bare for og bli sendt hjem igjen... jeg var forberedt på og gå på overtid til jeg ble satt i gang, så noe håp om at ting var i gang fantes ikke... så gikk moren min igjen, med en bekymret rynke i panna..jeg tok meg da en tur på ho, og fikk helt sjokk når jeg tittet ned i truseinnlegget mitt, for der hadde slimproppen kommet, og den var det en god del blod i også... jaja, tenkte den evige pessimisten, "kan fortsatt gå MAAAAnge uker før ting er i gang", så jeg gikk inn på Bim litt og misunte alle som var i gang...merket etterhvert at kynnerne ble sterkere og ringte sambo... han overbeviste meg om å dra inn på en sjekk, så jeg ringte mamma og fikk henne til å kjøre meg dit..(Sambo jobbet nemlig på sykehuset den helgen så han møtte meg der). vi ankom Søf klokka 16.25 ca, og gikk opp på b2 for registrering... jeg hadde fortsatt ikke troa på at ting var i gang, så jeg bare ventet på og få beskjed om at vi kunne dra hjem.. registreringen viste uregelmessige rier, og når hun sjekket meg hadde jeg 1 cm påning... WOW,tenkte jeg, går det an da? ting er i gang her, sa jordmor, og siden det var så lite å gjøre på avdelingen den kvelden ga hun meg klyster og beskjed om å gå en tur for og se om det ga fortgang i riene.. dette fungerte veldig bra, og jeg ,merket de ble sterkere, men var fortsatt ikke i næreheten av vondt.. vi kom opp på avdelingen igjen, og uten og bli sjekket igjen, ble vi tildelt førderom på B7, den avdelingen vi håpet å havne på .. (dette er avdelignen hvor det skal være mest mulig naturlig,så lystgass er vel omtrent det eneste medisinelle smertelindringen som er der) Jeg var fast bestemt på å prøve badekar, men når vi kom opp var alle badekarene på renovasjon...!!=( jaja.. jeg og sambo la oss i dobbeltsengen, filmet litt, sjekket alle skuffer og skap, og gjorde alt for og få tiden til og gå... fikk ei kjempe hyggelig jordmor, som var inne et par ganger og pratet med oss..jeg prøvde å si at det var ingen vits i at jeg lå her, for ting var ikke i gang, hadde ikke vondt engang jo, men vi ble nå liggende der... rundt 23 var det vaktskifte og en hyggelig jordmor som het ann sofie kom inn.. hun ville sjekke åpning sånn i halv 1 tiden.. unødvendig tenkte jeg i mitt stille sinn, men åpnet opp så hun fikk sjekke.. 1 time før hadde jeg bedt sambo om å prøve å sove litt, i tilfelle ting skulle starte, så han lå ved siden av og snorket,mens jeg og jordmor satt og visket til hverandre... her er det 3 cm åpning sier jordmor.. hva?? sier jeg, trodde nesten ikke på ho, men det var det... dette er jo lett som en lek tenkte jeg, og jordmor sa hun skulle komme tilbake om en liten stund..... take your time, sa jeg fortsatt overbevist om at det kom til og stoppe opp..når det var ca 15 minutte siden jordmor hadde gått, hører jeg plutselig at det smeller skikkelig fra magen, det gir nesten gjenlyd på rommet...FAEN, nå drepte jeg ungen!! tenkte jeg, og reiste meg opp, og da kjenner jeg vannet begynner og sildre ut av meg..oj, gikk vannet nå?? så rar følselse.-.. vekker sambo, som titter på meg med verdens sløveste utrykk og sier at du bør nok stå opp å ta deg en dusj nå, for nå kan ting begynne å skje, vannet gikk.. gutten fikk nesten sjokk og fortet seg i dusjen , og når han kom tilbake fikk han sjokk.. den selvsikre jenta,m som ikke hadde problemer i det hele tatt lå nå og brølte som om hun blei slaktet... riene økte 10 ganger i styrke er jeg sikker på, og hadde bare maks 10 sekunders mellomrom...de kom som kastet på meg og de var helt grusomme... jordmor kom inn og ga meg lystgass maska og jeg pustet inn så mye at jeg følte meg drita full, tankte at dette overlever jeg aldri, hvis det er normalt med en cm i timen for førstegangs... sambo var flink og viftet og skrøt av meg, mens jeg tryglet ham om å skyte meg gang på gang... jordmor så at jeg hadde harde rier, og ca 1 time etter at vannet har gått, kjenner jeg at jeg må bæsje... ikke nå tenkte jeg, jeg kan jo ikke gå på do NÅ... jeg hyler til alle som er villige tilog høre at : JEG MÅ BÆSJE!!.. neida sier jordmor, det er nok bare babyen som er på vei ned i bekkenet... dette har jeg ingen tro på, da jeg har lest alt for mange fødselshistorier der babyen ligge for langt oppe og ikke vil ned... hun sjkeker åpning igjen, og da jeg har rier hele tiden gjør dette så utrolig vondt at jeg sparker til henne og hyler:HVA ER DET DU DRIVER MED???? vet du hva? sier jordmor, her er det 10 cm åpning, og når du kjenner du må presse så gjør du det...jeg var i sjokk.. ikke rart jeg hadde hatt vondt når det hadde gått fra 3 til 10 cm på en time..lystgassen blir flittig brukt, og når jeg kjenner første pressrie kommer, kjenner jeg at jeg må spy.. det presser oppover og nesover samtidig, og jeg trodde min siste time var kommet når jeg måtte sitte under en pressrie for og kaste opp... HJELP MEG hylte jeg til sambo, løp til apoteket og kjøp angrepilla for dette går ikke... stakkar sambo, var helt satt ut... så begynte pressingen for fullt, og selv om det var vondt var den en annen type smerte, for nå kunne jeg jobbe med den...jeg presset og presset, og tenkte til slutt at nå gir jeg opp...vil du kjenne på hodet? sier jordmor..hvem sitt hodet klarer jeg å prestere å si... hadde ingen anelse om at babyen sto i åpningen.. for en merkelig følelse og kjenne på den slimete varme tingen inni der... dette ga meg motivasjon, og på neste pressrie var hun ute, navlestrengen hardt rundt hodet, men det gikk bra...fikk henne opp på brystet og dette må være det største i livet.. store øyne som gransket meg, og små herlige klynk, verdens vakreste baby... pappaen satt ved siden av i sengen og gråt, så klipte han navlestrengen.. han holdt henne mens jeg ble sydd (fikk bare et par sting, da jeg hadde fått to små skrubbsår), og brått var vi en familie=) oppholdet var helt fantastisk, å være mamma er over all forventning, gor GUD som jeg elsker den lille jenta mi=) hun tok puppen med en gang, sover hele natten og er bare i godt humør..Liva Bethina Kom altså klokka 3.36 Mandag 12 november, hun veide 2980 gram og var 49 cm lang=) selvfølgelig verdens vakreste... jeg gikk med andre ord bare 3 timer og 36 minutter på overtid:) bra tima synes jeg=) gratulere alle som har født og lykke til dere som venter... å bli mamma kan ikke beskrives med ord.... =)

[Maja08-gravid med nummer 4 :o)]

For en fantastisk fødehistorie!! Jeg har termin i morgen og håper at jeg får en like fin opplevelse som deg. Lykke til videre )

[Berglijott๑۩۞۩๑]

Gratulerer med jenta di.

 

Måtte le litt av beskrivelsene dine:) Flott fødselshistorie.

[Gjest]

Gratulerer så mye!!! Håper det snart er min tur :-)

[HeBergen]

Dramatisk finale får en si, men godt at alt gikk fint og at du nå har fått tulla di:)

 

Gratulerer så mye!!