Barns medbestemmelse

[Anonym bruker]

Synes det blir litt for mye av det gode jeg. Hvorfor i all verden skal ungene bestemme alt? Vil heller ha klare og tydelige voksne med grenser i mine barns barnehage. Hva med dere andre?

[Gjest -<<-]

Barns medbestemmelse i barnehagesammenheng betyr da slett ikke at ungene skal bestemme alt.

 

Det går mer i sjangeren at dersom lille Per er skikkelig konsentrert om puslespillet sitt, så går det an å vente litt med å vaske henda før maten, eller at dersom Idun på to år har kjempelyst å synge bæ, bæ lille lam så kan man kanskje gjøre det i stedet for troll ned i eske selv om det var planen osv. - man tilpasser selvsagt rammeplanens bestemmelser til barnehagehverdagen. Intensjonen er at ungene skal få være med og styre sin egen hverdag, ikke at de skal overta styringa.

[Anonym bruker]

Jeg ser hva du mener. Heldigvis slipper jeg å forholde meg til slike "pedagogiske plattheter og fikse ideer" (tenker noen får fart på seg nå...).

 

Men det blir kanskje slik når man tenker pedagogikk for å tenke pedagogikk?

 

Tydelige klare voksne med faste grenser der faste grenser trengs. Og så kan man vel snakke med ungene slik man gjør med andre voksne? Det handler om respekt. Når du er ferdig med ditt eller datt, eller neste gang jeg kommer, eller om fem minutter SÅ skal vi spise. Kjekt å vite det, ikke sant? Og hvis mamma sier nei til noe, så gjør det vel ikke noe å endre det til ja, hvis en 3-åring kommer med et sabla godt argument som mamma faktisk har glemt i farten - og som gjør at det neiet ikke bør bli stående? Så lenge det er tydelig hvorfor nei blir ja?

 

Jeg får litt frysninger av sånne "pedagogiske opplegg" - som egentlig bare er å sette merkelapper på eller "viktiggjøre" noe man helt naturlig skal greie å gjøre uansett. Jåleri og fiksfakseri. Hva med ganske enkelt å BRUKE HUE?

[Anonym bruker]

Det er DE VOKSNE som bestemmer hva barna får være med på å bestemme.

 

De får feks være med å bestemme tema for måneden. Ser ingen grunn til at de ikke skal kunne være med på å bestemme det, det er tross alt de som skal leve med temaet i en måned.

 

Når barn får være med å bestemme er det innenfor klare rammer som de voksne setter.

[livetimammasmage]

Tor veldig mange har blandet fri oppdragelse med barns medbestemmelse ganske enkelt!

 

 

Barnas medbestemmelse:

Barna får valg igjennom barnehagedagen, men det er vi voksne som bestemmer hva barnet får velge mellom! Og ved å få velge ting selv, lærer barna seg å være mer selvstendig og tørre å ta initiativ.

 

Fri Oppdragelse:

Noe av det idiotiske som noen har kunnet funnet på for foreldre, barna får rett og slett gjøre akkurat hva de vil, når de vil! Og få hva de vil, bestemme alt selv og rett og slett bli helt ødelagt spør du meg

[Anonym bruker]

Barns medvirkning er ikke det samme som at barna skal få bestemme alt. Barna skal få være med på å påvirke deres hverdag i barnehagen, og dette er fordi de skal oppleve å bli sett og hørt og forstå at de er viktige og har innflytelse på sitt eget liv. Barn er mennesker på lik linje som oss voksne, det må vi ikke glemme.

Å være bevisst på barns medvirkning er en grunnholdning som bør gjennomsyre virksomheten i barnehagen. Det trenger slettes ikke kun å bety at lille Per skal bestemme at vi skal synge Bæ bæ lille lam. I mine tanker handler barns medvirkning om at vi voksne skal anerkjenne barna for de personene de er, se deres behov og følelser og støtte og veilede dem videre. Det handler rett og slett om respekt for barnet.

Barns medvirkning er IKKE fri oppdragelse. Det er IKKE ansvarsfraskrivelse fra de voksne, eller mangel på grensesetting. Det er en grunnholdning som sier at barna er viktige, har innflytelse og ikke er et objekt vi kan forme som vi vil.

[Mrs. X]

AMEN til anonym over her! Det er nettopp dette det dreier seg om. Det heter også barns MEDVIRKNING, ikke medbestemmelse. (noe mange bruker feilaktig) er jo forskjell på disse to begrepene. Medvirkning handler heller ikke bare om valg. Respekt for barnet, barnet som en del av et demokratisk samfunn der alle blir sett og ikke minst HØRT er viktig i forhold til barns medvirkning. Det betyr absolutt ikke at barna skal bestemme, og er det noe barnehagen har sagt ville jeg tatt det opp med dem en gang til!

[Anonym bruker]

Ja en får ofte fnatt av ting en ikke forstår. Folk som jobber med barn må være bevisste på det de jobber med. Om de ikke er det blir ting veldig lett kun på de voksnes premisser. De pedagogiske platthetene du snakker om handler jo tydeligvis mer om dine og andres missoppfattelser enn det som er tilfellet i rammeplan for barnehagen og dermed også landets barnehager. Det er ingen motforestilling mellom de scenarioene du beskriver og den forferdelig pedagogikken.

 

 

Barns rett til medvirkning gir også en rett til medbestemmelse, men dette skal reguleres av voksne. Det er ikke snakk om å løse opp på rammer og disiplin. Det handler om at barna skal få se at ikke alt må være sånn som de voksne først tenker. Det kan bety noe så enklet som å få velge den røde lua fremfor den rosa. Det kan også bety at barna kan få være med på evalueringen av barnehagens virksomhet og slik danne grunnlag for hva som gjøres neste gang. Det åpner for mange muligheter, men må selvsagt være på barnas premisser. Ofte svarer barn noe helt annet enn de voksne hadde trodd når de for eksempel får spørsmål om hva de likte eller ikke likte i et prosjekt.

[LivetErEnLek]

Barns medvirkning er ikke en metode, men en væremåte, noe som må ligge forankret i menneskesynet/synet på barn, og derfor komme til syne i alle situasjoner og gjøremål i bhg. Det handler for meg i hovedsak om å se barn, om å gi dem mulighet til å bli hørt, og lære barn å ønske å bli hørt og få trening i dette. Det handler om å være en del av et demokratisk samfunn hvor man har en mulighet til å innvirke, om å lære seg å fungere i dette samfunnet med alt det innebærer. Det handler ikke om at ungene skal ”få vilja” si hver gang, men også om å innrette seg etter andre.

 

JA til barns MEDVIRKNING :-))