Litt lei meg...

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

I dag fikk vi vite at det blir keisersnitt på oss i uke 36. Dette pga alvorlige komplikasjoner etter forrige keisersnitt, noe som gjør at jeg absolutt ikke må komme i fødsel eller ha rier da dette er livsfarlifg for både meg og den lille. Forsåvidt helt ok fordi jeg vet at vi er i gode hender. Likevel er jeg litt skuffet og nervøs. Hadde liksom håpet på en vaginal fødsel denne gang.

 

Nå skal vi følges opp med ul hver uke frem til lillemann forløses, og jeg prøver å se det positive i alt sammen. Men klumpen i magen er der ennå.

Jeg har jo allerede hatt et keisersnitt, og selv om det var et hastesnitt etter et langt fødselsforløp, så var det en helt fantastisk opplevelse. Så hvorfor kan jeg ikke bare glede meg over det neste snittet?

[Impulsiw]

Sjønner veldig godt at du er skuffet. Du blir jo snytt for et normal svangerskap og en normal fødsel. Det er jo noe som blir tvunget på deg av medisisnke årsaker og ikke noe du ønsket. Da må du nesten bare innstille deg på at det må gjøres på denne måten å prøve og glede deg over at barnet og deg selv faktisk har en mulighet til å overleve takket være flinke leger. Det finnes jo ikke annet alternativ for deg en ks så du må prøve å tenke positivt.

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Tusen takk for kjempehyggelig svar! Det er godt å få noen sånne ord når man føler seg litt nede. Det er liksom ikke meningen å virke sur og lei osv, jeg tror bare vi har fått oss et sjokk som må gå over.

 

Jeg er jo kjempeglad for at de oppdaget det, og at det kan gjøres noe for oss så alt går bra. Kanskje det er noen hormoner som raser rundt i kroppen i tillegg...

 

Gleder meg jo masse til å se den lille gutten vår. Ja, han blir nok litt liten og trenger kanskje litt hjelp i begynnelsen, men det er en liten pris å betale tross alt. Og et keisersnitt har jeg jo allerede prøvd, så det skremmer meg ikke.

 

Nok en gang TUSEN TAKK! Det varmet masse!