JonathanTheamamma Skrevet 22. november 2007 #1 Skrevet 22. november 2007 og nå som jeg sitter hjemme og er små-hormonell (gråter bare noen ser på meg), så savner jeg den ) Uff, disse hormonene!
mammaen til Dennis Colin<3 Skrevet 22. november 2007 #2 Skrevet 22. november 2007 hei.. du er ikke aleine om det, gråter ganske ofte jeg selv om jeg har fått verdens fineste gave (prinsen min). Gråter så lett nå, gråter av at jeg synes det er helt forferdelig og høre min sønn gråte så da pleier vi som regel og gråte sammen=/ jaja, det er vel sånn det er=)
JonathanTheamamma Skrevet 22. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 22. november 2007 uff, godt å høre at det ikke bare er jeg som er helt tussete Kunne ønske jeg kunne fryse tiden litt jeg nå, synes det er utrolig koselig å ha en liten baby, men tiden flyr av gårde.
mammaen til Dennis Colin<3 Skrevet 22. november 2007 #4 Skrevet 22. november 2007 ja ikke sant, babyen min har klart og bli tolv dager gammel og jeg ser at han begynner allerede å bli større=( men har klart og bevare minnene om når han var helt nyfødt, har knipsa så mange bilder at det kan bli vanskelig å glemme:)
drmjenter Skrevet 22. november 2007 #5 Skrevet 22. november 2007 Kjenner igjen tårene - jeg klarer ikke å snakke om min 4åring uten å få klump i halsen. Føler hun blir så forsømt oppi all amming, bleier og styr.. Har hatt to skikkelig gråteanfall - samboeren min tror jeg har blitt helt gal!! Men, vet det er bare til rutiner og spes amming er i sjakk - da skal storesøster få masse kos og oppmerksomhet. Ikke nei- ikke det og nei.ikke datt.. Hater når jeg blir sånn - hører tonefallet mitt er surt!! To nydelige døtre har jeg nå - jippiiiiiiiiii!!!!
JonathanTheamamma Skrevet 22. november 2007 Forfatter #6 Skrevet 22. november 2007 Ja, kjenner til det. Føler at jeg ikke strekker til ovenfor storebror. Stakkars lille gutten min, som plutselig ble veldig stor da lillesøster kom.
drmjenter Skrevet 23. november 2007 #7 Skrevet 23. november 2007 JA- datteren min ser enorm ut nå som det lille knøttet har kommet i hus. Jeg blir bare så sentimental ovenfor storesøster, tenk så mange inntrykk hun må ha og tanker som må bearbeides. Men, hun lider nok ingen nød - hun blir jo vartet opp av veldig mange (bare ikke så mye av meg.. snufssnufs)
Baby s'il vous plaît*HØYGRAVID Skrevet 23. november 2007 #8 Skrevet 23. november 2007 Ja, plutselig var magen borte! Du er ikke alene - jeg får også stikk av savn etter min og vil helst ha noe inn i den igjen med én gang! Savner å stryke på den og savner sparkene.. Jeg var så fornøyd med magen denne gangen, den var så rund og fin og jeg var ikke "tjukk" over det hele - det var liksom bare magen... Ja, jeg savner den litt :-/
JonathanTheamamma Skrevet 23. november 2007 Forfatter #9 Skrevet 23. november 2007 Nei, han blir vartet sikkelig opp her også, men jeg har null overskudd, også føler jeg at det går utover han. Men, det var rart da han kom på sykehuset, han så plutselig sååå stor ut.
JonathanTheamamma Skrevet 23. november 2007 Forfatter #10 Skrevet 23. november 2007 Ja, sånn var jeg også. Også føler man seg så spesiell når man er gravid. Man har en liten person inni seg som bare en selv kjenner på en måte - det er en litt god følelse. Også var dette mest sannsynlig mitt siste svangerskap, og da er det ekstra sårt
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå