Gjest Skrevet 22. november 2007 #1 Skrevet 22. november 2007 Bare lurte på hva som er grensen for når man kan ta abort i Norge- altså når der ikke er noe galt med barnet, eller fare for mors helse.
cherry coke Skrevet 22. november 2007 #4 Skrevet 22. november 2007 Er det 20 uker? Eller er jeg helt på jordet?
Gjest Skrevet 22. november 2007 #5 Skrevet 22. november 2007 Det er jo i grunn ikke lov å ta abort senere enn 12 uker, da må man isåfall søke og ha en veldig god grunn for hvorfor man vil ha abort.
Gjest Riga + snulla & vesla Skrevet 22. november 2007 #6 Skrevet 22. november 2007 Tror grensen ligger på uke 18 når det gjelder "sosiale grunner".
Gjest Skrevet 22. november 2007 #7 Skrevet 22. november 2007 Ja, jeg vill også tippet uke 20 mami- man trenger ikke så god grunn egentlig, det har ihvertfall ikke de jeg kjenner som har tatt det hatt- eller altså, det blir jo vanskelig å skulle si at de ikke har hatt god grunn- men de har ivertfall ikke hatt noen uvanlig grunn.
Gjest Skrevet 22. november 2007 #8 Skrevet 22. november 2007 prøver å google meg til svaret, men det var ikke så enkelt..
Gjest Skrevet 22. november 2007 #9 Skrevet 22. november 2007 tror grensen går på 16 uker, og man må vel søke om det til fylkeslegen.
Gjest Sekretøsa Skrevet 22. november 2007 #10 Skrevet 22. november 2007 får man ta abort i uke 20??? når babyen kan overleve i uke 24??? det er vel på grensen til noe annet enn fjerning av foster... Jeg har tatt abort selv, men dog før uke 8
_hønemor_til_4_nydelige_ Skrevet 22. november 2007 #11 Skrevet 22. november 2007 Jeg avbrøyt(senabort) svangerskapet i uke 21+3 pga lille babyen min var syk at han hadde ikke overlevd svangerskapet antagelig.. Dette måtte opp i nemd, men var ikke noe problem så lenge babyen ikke kunne overleve... Mulig jeg tar feil, for jeg var ikke meg sjøl den tida, men synes de sa 22uker.... De sa at vi måtte bestemme oss før svangerskap uke 22....
Gjest Skrevet 22. november 2007 #12 Skrevet 22. november 2007 Men grensen er høyere når barnet er sykt. Mene, er ihvertfall mer en uke 16, jeg kjenner to som har tatt i uke 18 ihvertfall. Men lurte på hva den øvre grensen egentlig var... I England er jo grensen for selvbestemt abort 23 uker..
Gjest Skrevet 22. november 2007 #13 Skrevet 22. november 2007 funnet på wipekdia (eller hva det heter ) Abortlovens kjerne er § 2. Her står det hvilke vilkår som må være oppfylt for at et abortinngrep skal være lovlig: Før 12. svangerskapsuke kan kvinnen ta avgjørelsen selv. Etter 12. uke kan abort innvilges av en nemnd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt: a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse kvinnen har en vanskelig livssituasjon c) det er stor fare for sykdom hos barnet (også kalt "eugenisk indikasjon") d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon». Punktene a–e kan tolkes ganske vidt. Loven og forskriftene antyder at mer og mer skal til for at disse kriteriene er oppfylt når graviditetens lengde øker fra 12 opp mot 18 uker. Etter 18 uker er abort ikke tillatt, «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det». Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ca. 23 uker), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Det er riktignok ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten. Abortloven har hele tiden vært omstridt. En spørreundersøkelse utført februar 2005 viste at 77% er tilhengere av prinsippet om selvbestemt abort.
kajak&Daniel Skrevet 22. november 2007 #14 Skrevet 22. november 2007 Jeg fikk tilbud om å søke om abort da jeg var 21 uker på vei..... Siden jeg var så langt på vei, fikk jeg bare en dag på å tenke meg om... Jeg valgte jo å beholde han da.. Jeg tviler vel litt på at jeg hadde fått det innvilget, men da jeg var på første ultralyd for å finne ut hvor langt jeg var på vei, så viste hun meg ikke skjermen i tilfelle jeg ville søke om abort... (hun visste allerede før ultralyden at jeg var langt på vei pga hun jo kjente på magen min først...)
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 22. november 2007 #16 Skrevet 22. november 2007 det må være noe galt med barnet eller fare for mors helse for å få senabort. 18 uker
Gjest Skrevet 22. november 2007 #18 Skrevet 22. november 2007 Rett og slett grusomt er det! Er imot selvbestemt abort uansett, men etter 12 uker skulle det vært totalforbud.
Gjest Skrevet 22. november 2007 #19 Skrevet 22. november 2007 Grensen er; for de av dere som ikke leste innlegget med utdrag fra loven, 22 uker for abort med tungtveiende årsaker. Den er ved selvbestemt 12 uker og man kan da søke frem til uke 16. Mange som ikke oppdager graviditeten før det er gått over 12 uker. Så "normal" abort kan man få frem til uke 16.
Newton & Prinsessen på erten Skrevet 22. november 2007 #20 Skrevet 22. november 2007 Det er ikke SÅ lett alltid neffi. Jeg var syk men visste ikke helt hvor ille det var da jeg var gravid og ble anbefalt å avslutte i uke 17 da det så veldig dårlig ut og kroppen kjempet mot fosteret. Ved å fullføre svangerskapet satte jeg liv og helse på spill. Dette hadde ikke vært særlig rettferdig før mitt eldste barn dersom det hadde gått galt. Men, jeg hadde ikke kunnet leve med meg selv. Så jeg var for en gangs skyld utrolig egoistisk og tvang meg selv til å være optimistisk. Men lillemor kloret seg fast og jeg fullførte. Nå, 6 mnd. etter fødsel er jeg fortsatt sengeliggende, men jeg kommer meg. Klarer å være oppe litt. Lillemor er verdens vakreste lille pike. Jeg er kjempelei meg for hva sønnen min har måttet ofre. Han har så vidt sett mammaen sin det siste året. Men som sagt går det bedre og jeg er lykkelig når jeg ser så bra det går nå i forhold til hvor ille det kunne vært. Han viser empati og er sympatisk og sier at han elsker både mammaen og lillesøsteren sin :-) Han har vært forståelsesfull og støttende hele tiden, men han har også hatt noen sammenbrudd, så jeg vet at dette har vært tøfft for han. Pappaen har også hatt det tøfft da han over et år nå ikke har fått vært noe særlig mann eller kjæreste, kun pappa, husfar og "sykepleier". Noen ganger må det bare bli sånn. Jeg forstår veldig godt alle de som ikke vil ofre sitt eget liv og sine barns mor for en ny baby. For de som må ta dette valget er det et utrolig tøfft valg, og jeg syntes det er skrekkelig at folk rundt skal være dømmende rundt noe de ikke har greie på.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå