Malin G. Spann Skrevet 21. november 2007 #1 Skrevet 21. november 2007 no har eg jo ikkje komme så langt endå, 11+3 i dag. Men eg tvile på BF har tenkt å fortelja foreldrene sine at han skal bli far i juni. (han bur med foreldra) han har visst om at eg er gravid siden eg fann det ut i veke 4, men eg lure på ein ting. Synst de da e dårlig gjort av meg å senda ei brev, eller ei melding til mora hans og fortelle dette? Eg tenke sjøl at eg ska gje han litt meir tid, men på ein anna påte har eg lyst dei ska veta om da, og høra ka dei tenke. sjølv om dei sikkert kjem til å bli like sint som BF... Eg tenke og at dei kjem til å bli kjempe sinte på meg, å slenga meg full i drit, slik som BF. Ikkje veit eg heilt ka eg skulle skreve til dei heller... Å BF er SKIKKELIG muggen pga. denne graviditeten. Hører ingenting frå han...
AnneSynnøve Skrevet 21. november 2007 #2 Skrevet 21. november 2007 Jeg tenker at det kanskje kommer litt an på hva det er du ønsker fra foreldrene hans. Ønsker du et samarbeid med dem? Ønsker du at de skal ha en rolle i livet til barnet? Det vil jo antageligvis bli slik at du kommer til å ha en relasjon med disse folka her resten av livet ditt, så det er sikkert himla smart at grunnmuren i er positivt lada. Du kan kanskje gi ham litt mer tid? Det haster jo ikke at de får vite det?
Malin G. Spann Skrevet 21. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 21. november 2007 Eg vil jo sjølvsagt at ungen skal ha kontakt med sine besteforeldre, og at dei blir ein del av livet til den vetle tassen.
nellas&storesøster :) Skrevet 22. november 2007 #4 Skrevet 22. november 2007 La han få bedre tid du! Har gjort det selv, har sagt han får si det til sine foreldre! Nå veit jeg da enda ikke om han har gjort det eller ikke, han sier han har, men stoler ikke på han! De kan jo ikke forholde seg like mye til en mage som til en liten baby uansett, synes jeg. Men..har tenkt å ta kontakt om jeg ikke hører noe fra de etter fødsel, eller evt til dåpen! Veit det er irriterende at han skal slippe unna så lett, men er kanskje best i forhold til å få til noe samarbeid som helst etter ungen er født, iallefall føles det slik her.. Det er også deilig å slippe alt av mas, sutring og kjefting fra hans side! Kos deg med magen og ta ting litt ettersom dem kommer.. men det er jo min mening da! Lukke til!
frokenO Skrevet 22. november 2007 #5 Skrevet 22. november 2007 vell.. for å si det sånn... har jo ikke vi som blir mødre så mye med hva bf velger å gjøre... Synst absolutt ikke du skal skrive melding å fortelle dem det... Min bf sa ikke noe før 7 mnd.. til familien sin.. men det kom ivertfall fra hans munn... Vil tippe bf blir ganske irritert om du sier noe..bare la han få styre det selv... at som har med slikt å gjøre er jo hans valg... men jeg er selvsagt enig med at han bør si det... å at minsten bør få ha kontakt me besteforeldrene om det er ønskelig.. men for all del la bf ta seg av den saken:) Jeg tenkte ganske likt jeg også.. hadde kjempelyst si det til familien hans... men.... som sagt.. det hadde nok ikke komt noe bra utav det:) Bf kommer nok til å ta til vett.... Bare la han få sin tid:) Masse lykke til:)
mamma til 2 små:=) Skrevet 23. november 2007 #6 Skrevet 23. november 2007 Jeg forstår deg veldig godt!Du vil sikkert ha det ut av verden men jeg villle ha venta lengst mulig.Hadde venta til jeg var mye lengre på vei.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #7 Skrevet 23. november 2007 Bra du forventer det verste!! Jeg fikk sjokk når jeg selv tok tlf til bestemora til jenta mi...hun sjelde meg huden full!!! Jeg ville bare spørre om dem ville ha kontakt jeg:=)
Kosel Skrevet 25. november 2007 #8 Skrevet 25. november 2007 Jeg sa til pappaen til mini at det eneste jeg forventet/"krevde" av han var at han fortalte det til foreldrene sine og om han valgte å ikke ha kontakt, så måtte de få velge for sin egen del. Og om han ikke hadde fortalt det innen jeg fødte så ville jeg snakke med moren hans selv. (vi har truffet hverandre tidligere så ikke totalt fremmed for hverandre:) ) Han bor langt unna foreldrene sine og den satt langt inne, ville fortelle det personlig og ikke over telefon (skjønner jo det!) Men klarte aldri helt å få ut ordene, men fikk nå sagt det før jeg fødte. Nå har vi et fantastisk forhold og jeg er sammen med de hvertfall annenhver uke om ikke oftere, og de passer mini og vi storkoser oss sammen hele gjengen. (nå skal det vel også sies at jeg og bf har et veldig godt forhold også og at det aldri har vært en dårlig tone oss i mellom...har sikkert litt å si det og..) Gi ham tid, men om han ikke forteller det innen barnet er født så kan du kontakte de da. ( si også dette til ham, slik at han veit at du blir å gjøre det hvis han ikke snakker med dem selv)
Malin G. Spann Skrevet 25. november 2007 Forfatter #9 Skrevet 25. november 2007 De har vel rett. Eg får berre venta og sjå kva som skjer. BF har jo sagt han vil delta, men eg veit ikkje i kva grad. Er berre litt redd for at foreldrene hans "gløymer" meg om det går for lang tid. Har jo vert på besøk til dei nokon gonger, å eg synst dei er kjempe kjekke. Men er så bekymra for kva dei kjem til å sei. Har og veldig lyst å ta ein prat med mora til BF aleine av ein eller anna merkelig grunn... Men føler liksom (sikkert litt teit) at ho kanskje forstår, ho har jo fått ungar sjølv ei gong. Eine gongen tvillingar, noko som ikkje var planlagt. Dei kunne jo ikkje velge vekk det eine barnet då, så kvifor skal eg velge vekk dette barnet...? Jaja, eg får berre gruble og tenke nokre mnd til, for alt eg veit kan det jo vera at BF har sagt det til foreldra alt, sjølv om eg tviler på det.
<3Misunja<3 Skrevet 25. november 2007 #10 Skrevet 25. november 2007 Jeg tror nok du bør fortelle til dem selv...bare prate med mora hans...ho kommer til å forstå deg...Være sikker:)
Anonym bruker Skrevet 25. november 2007 #11 Skrevet 25. november 2007 Igjen... du bør ikke fortelle noe... isåfall vent til rett før barnet blir født, om han ikke har sagt noe da, kan du gi beskjed at du sier fra selv.. Men sånnsett har ikke vi noe med bf sitt liv... det er helt opp til han om han vil si det eller ikke... synst du bare skal la han få avgjøre det selv.... Prøv sett deg i hans situasjon.. du ville nok fortalt det selv..
mispire Skrevet 27. november 2007 #12 Skrevet 27. november 2007 vet ikke helt hva jeg skal råde deg til. jeg tok kontakt med moren hans. Hun trodde ikke på meg. Så nå har jeg latt det ligge. Hun får ta kontakt når hun ser d faktisk er et lite barn på vei. Akkurat nå har jeg ikke planer om å bruke energi på de. Har en liten en i magen som trenger all energien min:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå