Fordelen ved å føde uten bedøvelse

[Anonym bruker]

Det er noen år siden jeg fødte nå, men den opplevelsen kommer til å stå helt krystallklar for meg i all evighet. jeg gikk med veer hjemme i tolv timer før vi måtte dra på sykehuset. Da hadde jeg veer med 4 minutters mellomrom. Ble lagt rett inn når vi kom på sykehuset og ble forespeilet at babyen ville være født innen fem timer. Fikk tilbud om epidural, men synes at det var overkommelig å være uten. Etter tre timer på sykehuset dabbet veene av og jeg måtte bli satt i gang. det kunne jeg gjerne ha vært foruten. Fødselen ble vondere fra da av. Når pressriene skulle kommet, kom de ikke og jeg måtte presse ut babyen uten disse riene, som på en måte gjør det for deg. Det endte da med at fødselen tok 8 timer (fra da vi kom på sykehuset)

 

Fødselen var altså ikke helt ukomplisert, men heller ikke av de verste. det jeg synes karakteriserer det å føde best, er at det er helt fantastisk. Smerten, for meg i alle fall, gjorde opplevelsen veldig veldig sterk og virkelig. Så til dere som skal føde for første gang: ikke hør på alle skremselshistoriene. Selv om du ikke skulle få en "lett" fødsel, kommer den til å trone på toppen av alle fantastiske opplevelser du har hatt i ditt liv!

[lit'n]

Først av alt. Så flott at du fikk en fødsel du kan se tilbake på og tenke at var fantastisk. Og jeg er helt enig i at det er viktig for alle, ikke bare førstegangsfødende å ikke høre på alle skremselspropagandaen om fæle fødsler. Men nå er nå engang mennesker ganske sensasjonslystne og selv om vi ikke vil, så hører vi jo så mangt, og enkelte elsker å brette ut sin egen fæle opplevelse. Men fra dette til å gi innlegget ditt overskriften: fordelen med å føde uten bedøvelse.. er jo bare tullete. Hvilken fordel er det du vil fram til. Det er ikke noe nederlag å ønske epidural eller annen smertelindring, alle har forskjellig opplevelse av hva som er en god fødsel. Og det er viktig å ikke bagatellisere andres opplevelser eller frykt, og tro at vår opplevelse er lik alle andres for det kan ikke du eller jeg vite..

 

til opplysning har jeg to fødsler bak meg, en med bruk av lystgass og akupunktur, og den andre uten noe som helst. Men er likevel ikke fremmed for å be om epidural ved neste korsvei... For jeg vet jo ikke hvordan jeg takler situasjonen neste gang. Vil helst ha en god opplevelse, og ikke plent en fødsel fri for smertelindring...

 

[Anonym bruker]

Eneste som har nevnt noe om "nederlag" ved epidural er vel deg lit`n...

[Anonym bruker]

Huff, det var faktisk ikke meningen å rakke ned på noen. har for all del ikke sagt at de som velger epidural ikke gjør et riktig valg for dem selv. Jeg gikk selv til denne fødselen uten at jeg hadde gjort opp min mening om jeg ville ha bedøvelse eller ikke. Jeg går til neste fødsel uten å vite om jeg kommer til å be om epidural eller ikke.

 

Poenget mitt og fordelen ved å føde uten epidural etter mitt syn var:

 

Ja, det er vondt å føde - MEN fødselen er en fin og fantastisk opplevelse likevel. Smerten gjorde opplevelsen sterkere for meg og man trenger ikke nødvendigvis å se på smerten med gru. Jeg følte den som en veldig naturlig del av prosessen.

[Anonym bruker]

Det å føde er vondt, helt utenkelig vondt! Jeg fødte for noen dager siden, og jeg kan ikke fatt at jeg noen gang kommer til å glemme den smerten. Ingen tvil om at det var ekte vondt, eller en ekte eller sterk opplevelse for det var bare VONDT!

Jeg fødte i utlandet og mellom riene spurte jeg etter smertestillende og ble tilbudt petidin, som jeg mer enn villig takket ja til. Det er visst det sterkeste de gir, og jeg må ærligtalt si at det var helt vanvittig dødsvondt fordi om jeg var helt nedopa. Smerten var helt ekte og helt vanvittig dødssterk!

At noen kan klare det uten noen form for smertestillende er for meg helt hinsides.

[lit'n]

Det blir veldig vanskelig å forholde seg til alle disse anonyme, men jeg forstår jo at du sannsynligvis er en annen enn hovedinnlegger. Alle disse innleggene om at den og den og jeg og du hadde fødsler som de syntes var fantastiske uten smertestillende gir meg personlig et inntrykk av at det er et nederlag å ønske smertestillende. Og det eneste jeg reagerte på var at denne fordelen som det ble skrevet om i overskriften, aldri kom fram i teksten.

 

Men denne holdningen er jo den regjerende holdningen i norge, at vondt skal med vondt fordrives... både for oss fødende og i andre arenaer. Vi skal helst ikke kreve formye. Fødsel uten smertestillende er helt flott, da er en sikker på at en selv og babyen ikke har blitt påvirket på en negativ måte. Men fordelen med det blir jo borte hvis en får fødselsangst etterpå, fordi opplevelsen var så fæl.

[Anonym bruker]

Det viktigste man kan gjøre når man føder, mener jeg, er å følge kroppen sin. Kjenne etter på det som skjer med kroppen og ikke stritte imot for det er da det gjør mest vondt. Selvfølgelig gjør det vondt å føde, men å greie å slappe av så godt man kan under fødselen har man mye igjen for og slappe av for å hente seg inn mellom riene.

[Anonym bruker]

Jeg har født 2 ganger.

Fødsel nr 1: tok 15 tmer og riene var tette fra første stund og grusomt vonde. Jeg slappet av og jobbet med kroppen men det hjalp ikke det spor. Ba om epidural til slutt.

Fødsel nr 2: tok 6.5 time og riene var ikke vondere enn at jeg klarte meg med lystgass.

Det er med andre ord stor forskjell på fødsler og de som får fødsler der det ikke er nødvendig med smertelindring, bør være veldig takknemlige for det.