Endelig avgjørelsen tatt:)

[solv]

 

Fant ut for ein mnd siden jeg var gravid. Hærregud tengte jeg, hadde nettopp blitt sammen jeg og kjæresten og barn passet ikke akkurat inn nå. Det værste av alt var at jeg gikk på p ring mens jeg ble gravid, så det var ikke det at jeg hadde vært uforsiktig heller.

De neste ukene gikk jeg og tengte på om jeg skulle beholde eller ikke. Var og snakket med profosjonelle, men ble ikke klokere på hva jeg skulle velge. Fornuften sa meg at barn ikke passet nå, ikke hadde jeg utdanning, ikke hatt ett langvarig forhold med evt barnefar, dårlig økonomi ja ingen ting var på stell. Kjæresten min var veldig støttende , selv om vi diskuterte som bare det enkelte ganger om hva som var lurest. Det jeg til slutt fant ut var at jeg ikke hadde lyst til og ta abort, og hadde lyst og prøve og få det til og fungere. Begge to har snakket mye om hvordan vi skal klare og ta vare på hverandre best mulig etterpå barnet kommer også , så jeg tror det går kjempe bra. Men jeg mener , at alle dere som sitter og er engstelige, usikker på valget dere har gjort om det er det riktige, tenk heller sånn at det er normalt og være litt engstelig. Selv om jeg har bestemt meg om og beholde har jeg dager jeg er usikker igjen, men jeg slår meg til ro med etterpå at det er normalt. Jeg veit innerst inne dette er riktig, og at alt som man ikke veit noe om har man litt lov til og være litt engstellig for. Men uansett kjenner jeg at jeg gleder med mest til og få ut det lille nurket ,det bil spennende

[Gjest Orkideen]

Så fantastisk at du bestemte deg for å beholde barnet.

Det er helt normalt å være engstelig for alt som ligger foran, det er vi alle uansett om barnet var planlagt eller ikke.

Ønsker deg lykke til med svangerskapet.