Panikk!! Noen andre som føler seg sånn, eller er jeg splitter pinegal??

[Anonym bruker]

Er 18+2 uker på vei, og var på ultralyd i dag. Fikk se en liten prins som var frisk og rask. Var super happy i hele dag, men plutselig kom panikken. Alt ble så virkelig, og jeg ble oppriktig redd!

Vil jeg klare dette, er jeg klar, blir jeg en god mor? Og hvorfor svever ikke jeg? Jeg er jo glad, men redselen har liksom tatt litt overhånd.

 

Er jeg splitter pine gal som føler det sånn??

[Ane med lillegutt]

Du er ikke gal Det er helt normale tanker å tenke når en går rundt og venter på å bli mamma for første gang... Tror du bare skal tenke ut tankene, og kjenne på følelesene, det er like greit å ha det gjort, for tankene kommer en eller annen gang (og det er sikkert ikke siste gangen). Det å bli foreldre er jo den største omveltningen vi gjør, og det ville vel heller vært unormalt om en ikke skulle tenkt noe rundt dette...

 

Jeg har en mening om at all denne bekymringen vi går gjennom i et svangerskap på en måte forbereder oss på ansvaret vi får. Det er tross alt mange bekymringer ved å være foreldre i tillegg til alt det positive.

 

Det er bare på film at ting er rosenrødt, og i perioder er det tyngre å være gravid... Bare prøv å ta vare på deg selv, gjør noe du har lyst til, slapp av, sov litt ekstra om du trenger det, eller gjør noe hyggelig sammen med noen du setter pris på... Det går seg til etterhvert Det tenken iallefall jeg .

[hormonia&alienimagen <3]

hahahahahaaaa dette er innlegget jeg kommer med om en uke for da har jeg vært på nøyere UL.... =0) så vidt jeg har hørt er den følelsen helt normal...det er den og den "dårlig samvittighet" følelsen etter fødselen for da begynner samme tanke rekka igjen...bortsett fra det jeg har hørt blir post fødsel greia mye værre... =0)

trur det faktisk ironisk nok er et ganske bra sunnhetstegn....

[Anonym bruker]

Er ikke spesielt lykkelig jeg heller, var på ul igår og fikk vite at det er en gutt- ble veldig mye mer virkelig og skummelt og konkret..

Klarer liksom ikke å stråle så veldig, og tenker at herregud hvordan skal det gå, hva har jeg begitt meg ut på?

[Anonym bruker]

Ikke noe unormalt i å føle det sånn. Det er en grunn til at det tar 40 uker før krabaten kommer ut... Vi trenger den tiden!!!

 

Det er snakk om ekstremt store forandringer i livet ditt (spesielt for de som går gjennom dette for første gang).

 

Med førstemann kom den supre go'følelsen først en stund etter at han var født. Alt var så uvirkelig. Ikke det at jeg ikke var glad, men jeg ventet at den store morsfølelsen skulle skylle over meg der jeg lå på fødestua... gjorde ikke det.

 

Nå går jeg med nr,2 i magen. Har heller ikke nå den store lykkefølelsen (ennå), men jeg vet den kommer, og jeg vet det blir fantastisk etterhvert.

 

Masse lykke til! Go'følelsen kommer, men vær klar over at det ikke nødvendigvis er når du håper den skal komme...