April: Foe en uke dette blir.

[polarn & pyrene]

Skal i 2 begravelser denne uken. Heldigvis er det ikke så nære slekt da. I morgen er det til søsteren til morfaren min og på torsdag er det til han vi kjøpte huset av her for ett par mnd siden. Han har vært nabo til meg fra jeg ble født til jeg flyttet og familien har passet meg i mange år. Så pappa syntes jeg skulle være med han.

 

Men man blir så trøtt og listen av begravelser, liksom helt tømmt etterpå.

 

Håper det blir bedre tider snart.

[Rasko]

Huff, for en uke!

 

Det er forferdelig å være i begravelse, men samtidig synes jeg det er fin og viktig sermoni. I noen dødsannonser står det "Begravelsen har funnet sted i stillhet", og det har jeg aldri forstått. Jeg synes begravelse er en viktig markering, selv om det er forferdelig trist og mentalt utmattende.

 

Etter begravelser har jeg en tendens til å gruble over livet. Har jeg gjort de riktige valgene? Var det dette jeg ville med livet mitt? Det blir liksom de store spørsmålene.

 

Klem

[**synne**]

Uff, ja det høres ut som en tung uke for deg! Men det er nå en gang en del av livet det også, desverre...

 

*Klemmer*

[Lykkelig mamma...]

Ja, begravelser setter sine spor, ingen tvil om det... Håper du kommer deg greit gjennom uka, ikke en uke å se frem til, nei...

[ApriIbaby]

Uff, ja det er krevende, men samtidig godt. Selv synes jeg også at begravelser ofte representerer et slags bunnpunkt som man må til før livet igjen går oppover.