ikke lyst på sex, er det bare jeg som er rar eller......

[Julie73]

kort fortalt - etter å ha prøvd i over 3 år, må jeg innrømme at jeg har mistet helt lysten.

 

Vi er begge friske og raske, ingen feil hos noen av oss - men syklusene mine er håpløse, så det er ikke lett å treffe. Vi har prøvd runder med bare pergotime uten hell. Vi har prøvd AIH, uten hell. Skal nå til første IVF. Men sex er ikke lenger en glede, på en måte. Det blir mer planlegging rundt alt. Jeg synes heller ikke det er så moro å planlegge sex-økten jeg da, det blir så annerledes. Klarer ikke å nyte noen form for berøring, alt har liksom blitt "en arbeidsoppgave" etter så lang tid. Dere tenker sikkert, 3 år er ikke så lenge, men når nedturene kommer hver mnd, så er det 12 mnd i året og da blir 3 år lenge. Er det bare meg, eller er det andre som har det slik. Jeg føler meg så "rar" som ikke lengter etter å ha sex med mannen jeg elsker av hele mitt hjerte :-)

[Levine ♥ Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ♥ gravid]

hei skjønner veldig godt hva du snakker om. Vi har prøvd i over et år å jeg syntes at det er lenge når enn blir skuffet hver mnd. Sex har på en måte blitt mere noe vi må gjøre for å få barn enn nytelse å det er feil.

Føler meg sliten å frustrert ofte å det gjør ikke akkurat ting bedre. Har akkurat sjekket oss å jeg er frisk men mannen min hadde dårlige svømmere, å jeg må si at etter at vi fikk svar på hvorfor vi ikke ble gravide har ting blitt mye bedre. Nå vet v iat vi skal få hjelp å det er deilig. Håper dere klarer å fokusere på andre ting.. det har hjulpet oss

 

lykke til klem

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Hei julie. Prøv å tenk at nå er IVF i vente, og da ordner alt seg;-) Det er jo så viktig å prøve å være kjærester oppi all barnelaginga. Vi hadde prøvd i 5 år derav 2 år med pergotime, som man faktisk blir mannevond av;-) og kan vel ikke si at sex var det jeg hadde mest lyst til... ikke mannen heller forresten.

Prøv å vær kreativ, og tenk at det løser seg snart. Vi har nå ei flott icsi jente på 6 mnd, og hun satt på forsøk nr 1

Lykke til. Klem

[Julie73]

Hei og takk for oppmuntringene. Jeg prøver å fokusere på alt annet, og det går forsåvidt greit, men når stakkars mannen min prøver seg kommer denne "sperren" og "huff" - fordi det ligger i bakhodet. Men jeg ble sååååå glad når jeg leste at "endelig mamma til Eline" klarte det på første forsøk. Jeg gleder meg faktisk denne gangen. Gruet meg veldig til AIH og var redd. Det gjør jeg ikke nå :-) det er så godt å høre at andre klarer det på første forsøk og at det ikke bare er jeg som ikke orker å ha sex. I samme periode som vi skal ha IVF flytter vi også, det er litt derfor jeg også krysser fingrene - for da må jeg ha fokus på noe annet. Så herlig at noen lykkes og får disse søte små :-) åh, det er så herlige. Ha en super dag jenter, og lykke til :-)

[Bethenc]

hei....

 

bare for å skyte inn så har jeg også mista sexlysta... vi har prøvd i et år, og jeg har havnet to ganger på sykehuset pga svangerskap utenfor livmora... den ene gangen ble jeg hentet bevistløs i ambulansen... og rett på operasjonstua... ikke hyggelig...

 

Og stakkars samboeren min som ikke har fått noe på lenge... men jeg klare rikke å "ofre" meg.... og det har ingenting med at jeg ikke ønsker han eller ikke vil ha han..men nå er det så mye og jeg orker det rett og slett ikke...

[Julie73]

Hei...

så trist å høre at du har vært på sykehuset og har mistet to ganger - det gjør meg veldig vondt å høre. Jeg håper og tror nok at mannen din forstår, kanskje han ikke har så lyst han heller midt oppi alt sammen. Er dere barnløse eller har dere noen fra før? Jeg håper virkelig at dere snart får en liten spire om dere ikke har noen :-) det er så vondt når mennesker virkelig ønsker å få barn, men ikke får. Det er så mye kjærlighet som ligger å venter på og bli "gitt bort", på en måte. Håper du har det, etter forholdene, bra nå :-) Lykke til videre, jeg krysser fingrene for dere. (Håper du har en like forståelsesfull mann som jeg har, han maser aldri på sex heldigvis - men jeg får jo dårlig samvittighet selvfølgelig. Det er jo helt naturlig, vi er jo bare en "dyrerase" vi også) :-)

[Bethenc]

vi har ikke barn fra før nei - desverre.. men vi har tre firbente - to katter og en hund som er min klippe men det har vært et utrolig hardt og vanskelig år, druknet meg i jobb for å holde hodet over vann, men det kommer stadig ting i tillegg som at mormor døde i helga og at min stefar har fått ondartet kreft og skal i gang med stråling.. så alt på en gang når vi egentlig skal være veldig glade for at vi er i gang..så vurderer å sykemelde meg for å roe meg ned for i tillegg så er det nedbemanning på jobben og endring i min situasjon... så litt mye..

 

men takker gud for at prøverør fins ellers kunne ikke jeg gitt mannen min barn og jeg som elsker unger over alt...

 

men prøver å holde motet oppe og tenke på at vi er i gang..men vet ikke helt hvordan jeg kommer til å takle hvis det ikke sitter med en gang... tror det blir litt vanskelig.. men men... skal vel takle det også oppi denne smørja..hehe

 

har dere fra før eller?

[Julie73]

Nei vi har ingen fra før, jeg har blitt gravid før så jeg vet at jeg kan (men ble tvunget til abort den gangen) - vi har som dere, tre firbente...alle katter. Huff, kondolerer så mye, her ble det mye trist. Virker som vi er i samme båt, på en måte. Jeg druknet meg i jobb i 3 år, har mistet 3 besteforeldre på 1,5 år og svigermor som døde av kreft i mai (etter 10 dg på sykehus) - mener ikke å skremme deg, tvert imot - jeg mener selv at kroppen min er for sliten til å "ta i mot et barn" - vi prøvde AIH i mai (passet dårlig pga dødsfallet, men vi var igang) - det gikk galt. Jeg har vært sykmeldt siden midten av april. Trengte å stresse ned og lande. Jeg er fortsatt litt sliten, men klar for IVF. Tror det er viktig å "finne roen" om man skal lykkes. Man skal være i stand til å bære frem et barn også, og bare det i seg selv er jo en stor påkjenning - og en glede :-) selvfølgelig. Siden man har bare 3 forsøk i det offentlige, ville jeg ikke "søle de bort" med å prøve når jeg følte meg så utbrent og sliten. Tungt å miste så mange nære ila kort tid også, samtidlig som man "mislykkes" hver mnd når mensen kommer. Jeg tror det er viktig at du tar litt vare på deg selv midt oppi alt som skjer. Legen min var ikke i tvil om at jeg burde sykmeldes (men nå skal det være sagt at jeg sjelden/aldri er sykmeldt heller da, tråkker ikke ned legekontoret akkurat). Gjør det som føles riktig for deg :-)