Noen flere som blir sliten av bekymring?

[Lille Luna]

Jeg er 27 år og gravid for første gang, og jeg og samboeren min hadde planlagt å få barn nå. Jeg er 7 uker påvei nå, og har de typiske gravidsymtomene: kvalme, sliten og trøtt, utflod, til tider ømme bryster, vondt i ryggen og ingen mens selvfølgelig.

Jeg har også testet positivt på 2 graviditetstester. Så alt tyder på at jeg er gravid, og det er heller ingenting som tyder på at noe er galt.

 

Jeg har gledet meg til å bli gravid og få barn i åresvis, og burde jo være kjempelykkelig nå. Men jeg er så bekymret og engstelig at jeg ikke engang greier å smile føles det ut som. Jeg er kjemperedd for spontanabort og missed abortion, så redd at jeg konstant skjekker papiret etter jeg har vært på do etter blodflekker eller mørk utflod. Jeg gråter veldig mye (det er jo også vanlig for gravide...), men ofte føler jeg meg så fortvilet over at jeg er bekymret at jeg holder på å gå på veggen.

Jeg vil jo så gjerne ha dette barnet, og jeg vil mest av alt at alt skal gå bra.

 

Jeg skal ha den første svangerskapskontrollen om 2 uker, men har allerede vært til legen to ganger pga kvalme. Jeg tror ikke helt hun skjønner hvor bekymret jeg er. Kanskje jeg burde dra på tidlig ultralyd?

 

Er det flere som har det slik eller er jeg bare overbekymret? Jeg vet jo at i de fleste tilfeller så går jo alt fint, men det er så vanskelig å tenke positivt...

Det skal bli en fryd å komme seg over uke 12 og inn i 2. trimester, jeg håper virkelig jeg kan roe meg ned da og puste ut.

 

Mest av alt har jeg jo lyst til å være lykkelig og glede meg over graviditeten, men det er som om jeg ikke "tillater" megselv å glede meg før jeg vet at alt er som det skal.

 

 

[Babyluren]

Heisann.

Kikker innom fra maigjengen jeg.

Vet du, akkurat som du beskriver hadde jeg det også i starten. Vi venter et planlagt og svært ønsket barn, men da jeg stod der med positiv test i hånden raste det litt rundt meg likevel. Jeg var ikke så bekymret for sa, men for alt mulig annet.

 

Jeg tror det er hormonene dine som spiller deg et pus, samtidig som du nok blir skremt av å lese her inne om alle sa og ma og div.

For meg har dise bekymringene heldigvis gitt seg nå, og jeg gleder meg mer enn noe annet. Håper og regner med at det blir sånn for deg og.

 

Jeg syns et var godt å holde seg unna bim en stund i starten (var anonymt og riktig så utrivelig inne på 1. trimester). Desuten fikk jeg tidlig ul (av andre grunner), og det å se hjertet slå roet meg betraktelig.

Om du får legen til å skrive en henvisning for deg så kanskje det hjelper?

 

Uansett skal du være velkommen inn på 2. trimester når disse megiske 12 ukene har gått : )

 

 

[Lille Luna]

Tusen takk for svar:-) Det var godt å høre at det ikke bare er meg som har følt det slik. Jeg kjenner at jeg kan bli ekstra stresset av å lese alt på BIM nå, så kanskje det er lurt å ikke være her inne så mye nå.

 

Jeg skal til legen imorgen og skal be om å få henvisning til tidlig ultralyd da. Jeg tror nok det er det som skal til for å få meg til å slappe av mere:-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har også slitt masse med bekymringer og er like langt på vei. Det er helt forferdelig hvordan det skal ødelegge det fantastiske som skjer i kroppen vår akkurat nå. Jeg har vært redd for SA og for alle testene jeg må ta på første legetime. Bekymrer meg også for at dette kan påvirke lille nurket. Kanskje det kunne vært bra å ha en GOD lege å snakke med nå...???

 

Synes iallefall du skal fortelle din lege hvordan du har det. Tror jeg kommer til å gjøre det da jeg skal dit iallefall.

 

Lykke lykke til. Er helt sikkert at alt går bra med oss begge...

[marisko]

Jeg er også fryktelig bekymret. Er så utrolig redd for SA. Synes jeg hører om så mange som har hatt det. Jeg går bare og gleder meg til 3. januar da første trimester er over. Da kan jeg endelig senke skuldrene. Gleder meg stort over graviditeten, men føler at jeg ikke kan glede meg ordentlig før etter uke 12. Dette er min første graivditet og den er svært etterlengtet, så jeg veit at hvis det går galt vil min verden falle i grus. Vi får bare prøve å tenke positivt, og satse på at de neste ukene går fort.

[Anne -S]

Hei!

Jeg er i uke 7 og om jeg ikke akkurat er så superbekymret så er det at jeg er gravid noe jeg tenker på hele tiden! Og det er litt slitsomt. Vært eneste lille signal fra kroppen blir tolket: har jeg kjent dette før? Blir jeg kvalm nå? Var det vanlig mageknip eller var det noe annet? Akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan det er mullig å holde ut i over 7 måneder til. Har mest lyst til at tiden skal gå kjempefort! Jeg har ikke hatt noe særlig plager så langt, utenom ømme pupper, litt mer vondt i hodet enn vanlig, litt mer humørsyk og følelsen av å være stinn i magen. Det synes jo heller ikke på meg at jeg er gravid, så jeg gleder meg til å komme litt lenger i svangerskapet, få litt mage osv!

 

[Millemor87]

Heisann. Eg er gravid for andre gang.. Første gong mista eg det

i september 2004... Nå er eg snart 7 uker på vei å eg e livredd for

å miste igjen... I dag fikk eg brunt utflod å frika helt ut.. kjipt...

søskenbarne mitt sier det er helt vanli...

eg glede meg si sinnsykt mye te å få denne babyen..

eg trenge noen å snakka me....

er det noen der ute som kunne tenke seg å snakka me meg

selv om eg bare e 20 år...

 

lille kristine

 

ps. lille luna du kan snakka m meg

[jaja..]

Hei Kjære lille Luna, millemor87 og andre som bekymrar seg.

 

Ja det er eindel Sa rundtom, og kanskje særleg mykje her på forumet. Ver så snill å ha i tankane at her inne vil det sannsynlegvis vere større prosentmessig Sa sidan det er ein del prøvarar som diverre opplever det tragiske gong etter gong.

 

Eg har og sjølv hatt to Sa, ein når eg var 4 veker på veg og ein når eg var rundt 6 veker på veg. Altså veldig tidleg kvar gong. Eg har likevel 2 flotte ungar, og no ein tredje på veg! Så ein eller to sa betyr ikkje nødvendigvis at du aldri kan få born. Ta tida til hjelp! På legekontoret fortalte dei meg at det var ikkje rekna som i risikosona for å miste før ein hadde hatt 3 sa.

 

Det er og vanleg med litt blødning i byrjinga. Eg har hatt det i begge dei tidlegare svangerskapa og i dette her. (vil likevel anbefale ein sjekktur til legen viss det er friskt blod/smerter innvolvert).

 

Eg er enno berre 5 veker på veg...men eg bekymrar meg ikkje. Svigermor fortalte meg då eg var gravid for tredje gong (hadde mista to gonger før) : Viss du mistar så er det nok er ein god grunn til det ( ikkje levedyktig eller veldig skada foster), så la naturen gå sin gong. Det er uansett ikkje noko du kan gjere frå eller til .

 

Den tankegangen roa meg ned... Håpar at det hjelp for dykk og?

 

Eg sender dykk ein go`klem og ber dykk ta vare på dykk sjølve.