Avlastning?

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 10 år med ADHD, som hittil ikke har hatt noe tilbud om avlastning. Vi har sagt at det ikke er behov, at familie og venner er flinke til å ta ham med på ting slik at vi uansett får litt tid til hverandre og til søsknene hans. Men nå er det ikke holdbart lenger. Jeg har fått klar beskjed av en som står meg nær og som ser situasjonen "utenfra" om at nå MÅ vi søke avlastning av hensyn til søsknene hans og vårt eget forhold. Men terskelen er så vannvittig høy... Jeg føler meg utilstrekkelig og udugelig som ikke kan ta meg nok av min egen sønn. Samtidig er det andre som ser han som en helt "normal" gutt, de sier at hadde de ikke visst det så hadde det ikke falt dem inn at han har ADHD i det hele tatt. Han virker helt som alle andre. Snill, omsorgsfull, rolig og skoleflink. Den gutten ser jeg også i blant. Men hjemme på ettermiddagene eller i helger og når vi skal på ferie, da er konfliktnivået, støynivået og tempoet så høyt at det nesten tar knekken på oss andre. Jeg kvier meg for å dra på helgeturer og ferier med familien fordi jeg vet at det blir et lite "helvete".

 

Dette er så utrolig vanskelig! Så jeg vil gjerne høre fra noen der ute som har barn i 10-års-alderen med ADHD og som har avlastning. Hvordan fungerer det? Hva sier barnet selv? De er jo tross alt så store at de skjønner de er en belastning for familien? Er det en familie de er hos på helge- og ferieopphold eller er det andre tilbud til disse? Organisert "leiropphold" om sommeren for eksempel?

 

Takknemlig for mange svar nå. Føler meg så rådvill og utilstrekkelig...

[Joikaboll@]

Jeg har en gutt på 10 år med ADHD, så kan forstå din frustrasjon. Mest sannsynlig vil det ha positiv innvirkning ¨for alle parter om dere får litt avlastning.

Vi har ikke avlastning på måten du tenker, men min sønn er skilsmissebarn så han er hos pappan sin ca annen hver helg og noe ferier.

 

Siden din sønn er 10 år vil jeg tro det er enklere for han at han får avlastning av kjente, som familie eller venner.

Det er ikke noe problem å få dette gjennom kommunen, slik at avlastningsfamilien får betalt.

 

Mine foreldre er avlastningshjem for 3 åringen vår, en helg hver 6. helg.

Husker ikke helt hva dem får for helga, men dem får også dekket kjøringa. Dette skjer gjennom kommunen.

 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Hei og takk for svar. Gutten min er faktisk også skillsmissebarn, så han er jo ikke hos meg annenhver helg. Men likevel er det sånn at de helgene han er hos meg, så er det helt umulig å finne på noe med resten av familien. Han har flere andre søsken som blir skadelidende under dette. Prøver vi å reise bort på helge- eller ferietur, ender det med et så høyt konfliktnivå og så mye støy og uro at alle er utslitt når vi kommer hjem. Det er derfor jeg vurderer avlastning slik at vi kan finne på ting med søsknene. Og selvfølgelig for å hente meg selv inn etter en hektisk uke. Når det gjelder å bruke familie/venner til avlastning, så har jeg vært inne på tanken. Men gutten vil helt sikkert reagere på at de som står ham så nær skal få betalt for å passe ham. Dette spørsmålet har han alt stilt ift. sin støttekontakt. Han synes det er vanskelig at noen skal ha betalt for å finne på ting sammen med ham. Tror du ikke 3-åringen din vil lure når/hvis han får vite at besteforeldrene har betalt for å ha ham på besøk?

 

Det er neimen ikke lett dette her... men takk for innspill!

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, men mener du at han ikke skal være hjemme i helgene i det hele tatt? Hvis han er hos faren annen hver helg og i tillegg skal på avlastning de andre helgene, så er det jo ikke stort han får sett dere. Jeg skjønner at dere er slitne, men der har jo to helger i mnd som dere kan bruke kun på de andre ungene, og da burde det vel holde?

 

Mulig du nå oppfatter meg som arrogant og ufyslig og det er ikke meningen, men jeg har selv adhd og ble satt bort hver helg fordi mine foreldre ikke orket og i følge dem av hensyn til mine søsken. Greit, jeg kan nå i ettertid se at jeg var slitsom å ha med å gjøre og jeg stjal nok en del oppmerksomhet fra dem, men NOE hadde vel jeg også krav på? Jeg hadde det kjempebra der jeg var, skorter ikke på det, men jeg viste at mine søsken og forledre gjorde noe annet hyggelig sammen, noe jeg ikke fikk være med på fordi jeg var SLEM og fordi de hadde det bedre uten meg.: Nei, det var ingen som sa det, men jeg og de fleste andre barn klarte å legge to og to sammen uten nevneverdige problemer.Føles ikke veldig godt for et barn å vite at det er så slitsomt for omgivelsene å være sammen med at hverken foreldrene eller søskene orker å ha mer enn strengt tatt nødvening med dem å gjøre. Tror mye av min adferdsproblemer skyldes/ble forsterket nettopp pga dette

[Anonym bruker]

Dessverre er det nok ikke like enkelt som du tror, og jeg ønsker ikke å få ytterligere signaler om at jeg er utilstrekkelig. Jeg trenger bare innspill til løsninger. Tro meg, jeg vil så gjerne at han skal være mest mulig sammen med oss. Jeg har flere barn og er i en dine-mine-våre-situasjon. Det er ikke snakk om at han bare sjeler litt oppmerksomhet og at han er "noe slitsom å ha med å gjøre". Det er mye mer enn det. Og jeg har heller aldri anledning til å finne på ting med bare de andre søsknene pga samværsavtalene som jeg og sambo har med våre x'er. Og han er tross alt hos oss hele uka ellers! Jeg kan ikke utdype noe mer ift. situasjonen nå av frykt for gjenkjennelse. Men jeg skjønner godt det du sier om å føle seg satt bort, og det gnager veldig. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg fikk det til. Det er derfor jeg søker løsninger. Vil så gjerne få mer overskudd til å ha det ålreit de gangene vi er sammen alle sammen. Sånn som det er nå går det utover søsknene på en sånn måte at jeg føler jeg må gjøre noe også av hensyn til dem. Jeg har faktisk vært inne på tanken å søke avlastning til søsknene, slik at jeg får mer tid til ham alene. For det ser jeg også at han trenger. Så jeg tror ikke du skal være så rask med å dømme meg og mine ønsker om avlastning, selv om jeg helt klart ser at det du sier er viktige ting å ta med seg i vurderingen videre.

[jolanda]

unnskyld men jeg dømmer deg ikke,men blir litt provosert her,du har avlastning 2 helger i mnd,og det ser nesten ut fra det du skriver at han blir en belastning for dere,føler han seg også som en belastning,her er det snakk om en 10 år gammel gutt som snart er 14 ,15 år,som har kansje en mulighet å komme på skrå plan,eller omvendt med god oppfølgning og trygghet,hva tror du som mor signalisere til ham når du attpåtil skal skaffe ett avlastninghjem til ham utenom far.du må prøve å snu situasjonen på hodet å se ting i fra hans side og,og ikke bare de andre som ikke trenger den oppmerksomheten på samme måte som han.hvorfor da ikke prøve å være på 2 manns hold med sønnen din de helgene han er hjemme,så kan du være med de andre når han er hos far.kansje han gjør seg litt mer vansklig utifra hvordan han opplever dere.sorry men jeg fikk ganske vondt av sønnen din,men for all del håper du finne ut av det.