Hvorfor velger så mange av dere å få barn tidlig i 20 årene?

[Anonym bruker]

Hvorfor?

Vel, jeg byttet lege og endte opp med PCOS, Endiometriose og lav fruktbarhet i diagnoser, jeg er 19 år og har en utrolig lav mulighet for å bli gravid allerede nå. Men jeg har også vært gravid mange ganger, men mistet og mistet. min samboer og forlovede er 30 år så han er det også en alder på.

 

Vi har jobber, med utdannelse begge to. økonomi og stabilitet er der.

 

Jeg har rast ifra meg det lille jeg trengte. Jeg drikker omtrent ikke nå og går heller en tur i skogen med hunden enn å være full i helga.

Såklart jeg koser meg med en god øl eller drink en sjelden gang, men

det vil jo ikke bety at jeg ikke er egnet til å være forelder ennå eller?

 

Jeg har reist mye jeg, samme har sambo. vi har også reist sammen.

vi har hatt det godt sammen inntil nå på reiser. Vi har vært sammen det vi "trenger" alene. Men pga mine diagnoser er det jo ikke sikkert om og når ett barn kommer..kan være neste år eller om 7-8år hvem vet? vet du? så hvorfor ikke starte nå? når vi vet vi kan gi barnet en framtid. ingen kan planlegge framtiden, men vi kan planlegge noen få år forover og prøve å sikre oss det vi må ha/trenger.

 

Det å få barn kan sammenlignes med det å få hund og omvendt. det er store forskjeller ja, bl.a type livsform og utforming, men i bunn og grunn så er det ett liv som ikke kan noe for hvem som er dens familie og er avhengig av oss som støtte, til å være der, lære og føde opp.

avhengig av stabilitet hele veien, få det den MÅ ha av mat, utstyr,læring, og kjærlighet.

 

vi kan tilby vår 1ne hund dette også de 3 neste som kommer. Så hva tilsier at vi ikke kan tilby dette til ett barn i denne alder? eller rettere sagt JEG.?

såklart ett barn krever mye, men det er faktisk ikke store forskjellen fra hva en valp krever iforhold til en baby. noen kan sikkert synes jeg er langt ute og ror nå, men det er tross alt fakta.

hvis du tar kontakt med en oppdretter så sier de nettopp det, "er du klar for det? de kommer til å kreve like mye som enn baby om ikke mer."

 

men ett enkelt svar på hvorfor vi vil ha ett barn er; kan ikke resten av livet uten og det å få det er i vår timing å få det til nå eller i fremtiden vår. sammen med dyrene våre.

[Anonym bruker]

Hei alle sammen

 

Jeg fikk første når jeg var 18 år og nr 2 når jeg var 21 har aldri angret

på det.Jeg jobbet frem til jeg fikk første mann og begynte i jobb igjen nar minste var 2,5 år...Det eneste jeg kunne ønske var at nr 3 og 4

var nærmere i alder,venter nr 4 nå å blir en såkalt (gml mor)i en alder av 37.Har ingen jobb lenger,da jeg ble syk og ikke lenger kunne gjøre som før,ingen utdannelse som er noe å skryte ut av heller.Men jeg

har 3 flotte og friske barn,2 leiligheter og bil.......har så jeg klarer meg

i massevis og er ikke ute etter status.For hva har man egentlig om man ikke har helsen og ikke ellers har det bra...INGENTING

Barna gjør meg lykkelig og bare vi har tak over hodet,mat på bordet og er tørr og varm,da klager ikke jeg ihvertfall;-))Og da spiller det vel ingen rolle om du er 20 el 40 når du får barn,eneste er jo at man kan velge mellom

enten/eller og jatakk begge deler som jeg har gjort,fått 2 barn som

"ung" og 2 som "gml"

[Anonym bruker]

fordi alle er forskjellige.

selv om dette er hva du liker å bruke dine 20år på før du får barn, har noen folk andre planer, sånn er det bare..

hvis det er det vi vil bruke våre år på så er det vårt valg..

fint at du vil reise, studere osv. først. Men alle har ikke det behovet. og bare for å legge til noe, har vi ikke ambisjoner fordi om vi får barn tidlig?

har absolutt tenkt til å ta en utdannelse... og jobbe.. og dra på restaurantbesøk.. utekvelder derimot har jeg aldri likt. reising blir så klar mye vanskeligere, og ikke på den samme måten, men det er et valg vi har tatt!

ikke alle liker singellivet

ikke alle har behov for å se masse i verden

ikke alle må ta utdannelsen før de får barn

ikke alle liker å dra på byen

folk har forskjellige verdier, derfor! det var mitt svar iallfall

[Anonym bruker]

må bare legge til at det ikke har noe med egoisme å vente til man er klar, uansett om man er 18 eller 30.. det viktigste er jo at man er klar for barn. og det er man i forskjellige aldre. selv om noen er klare allerede som 18åringer, og andre som 35åringer har jo ikke det noe med at man er egoistiske å gjøre...

 

anonym 17:26.

[Anonym bruker]

det var utrolig dårlig gjort av deg å antyde av vi får skillsmissebarn fordi vi velger og få barn unge, for selv om dine elever har opplevd dette, vet du ingenting om oss. man er verken bedre eller dårlige dersom man venter lenger med barn. mine foreldre var 30 når de fikk meg, jeg er likevel skillsmissebarn.. så jeg tror det har null betydning!!! det er opp til paret, ikke alderen...

 

umodenhet måles ikke i alder, men i oppførsel!

[Anonym bruker]

det at noen vil vente til man har fått et stabilt "voksenliv" betyr ikke at alle vil det. vi er forskjellige, og noen mener utdannelse, reising, festing m.m. er noe man vil prioritere før man starter en familie. andre mener igjen at livet starter når man får et lite barn, og ser gleder med dette. dette er veldig individuelt, og det er ingen som kan kalle noen verken egoister, umodne, modne osv selv om man har forskjellig oppfatninger på dette.

jeg har selv reist masse, både jeg og samboeren min er studenter (jeg er ferdig til våren), har verken eget hus, bil eller lån, men valgte likevel å prøve og bli gravid. det er en av de beste avgjørelsene vi har tatt, og gleder oss veldig til å bli mamma og pappa.

selvfølgelig vet jeg at det kommer til å bli noen tøffe tak, men vi velger å fokusere på det positive, og så lenge det føles rett for oss, så er det det som er det viktigste. ikke hvor mye penger man har på konto, hvor stort hus man har, fin bil, o.l.

jeg vil heller velge å se på det som en utfordring, og vil man det nok, så får man det til, det er iallefall min mening:)

[zethaline]

Vet dere jenter,vi skal være glad for at vi er så heldige at vi kan få barn.For det er jo ingen selvfølge....

Men det er veldig synd for dem som vil ha barn i 30 årene også blir det

vanskelig å bli gravid og det tar gjerne flere år og noen ender gjerne opp med prøverør....Så da er det vel like greit å begynne tidlig hvis det er

ønskelig

og tingene ligger til rette for det,så har man god tid om det ikke skulle

gå helt etter planen!

 

Så lykke til alle gravide,prøvere,unge som "gamle"

[Gjest]

Jeg var 25 år da jeg fikk mitt første barn. Jeg var fornøyd med det. Det var det første året jeg bodde sammen med mannen min. Jeg var ikke lei meg for å bli gravid så tidlig i forholdet, selv om en svigerinne av meg rådet meg til å vente noen år med å få barn. Kjærestepar bør nyte livet sammen noen år før de får barn, mente ho. Men ho kunne ha klappa igjen, fordi ho var gravid da ho giftet seg.

 

Mora mi har alltid vært veldig for at man skal nyte ungdommen og man skal nyte forholdet uten barn noen år før man får barn. Mora mi syntes jeg skulle vente med å få barn til jeg var 30 år, men dreit jeg i. Jeg angrer ikke en dag på at jeg fikk mitt første barn da jeg var 25! Det som plaget meg var redselenen for å føde, fødselsmertene. Ellers var det bare hyggelig å få barn.

[Anonym bruker]

jeg er 18år (sambo 25) venter første barn i mars, det var ikke planlagt men helt topp. har vært sammen med sambo i 3år strax og vært samboere omtrent hele tia, kjøpte oss tomannsbolig i fjor. han har fast jobb, mens jeg går skole + jobber litt på sommern og sånn.... mora mi fikk meg når hu var 19, så nå er hu 37 synes det er kjempe topp med såpass "ung" mor jeg, hadde hu venta til hu var 30 så hadde jo hu vært nesten 50.. mormor er 58, og de synes begge to at det er kjempe fint og bli bestemor og oldemor selvom de ikke så gamle de har jo mere overskudd, og ha mer glede av barna, enn at mamma skulle vært 50 og mormor rundt 70 liksom....

[nemi.marselia]

koffer vente?

æ e 25 å vente min nr 2 vi hadde ønska å få i tiliar men va ikkje så heldi.

æ vil være litt ung når æ har småbarn å være relativ ung når di væks opp.

aldri sjønt di som vente t di e over 30

då e man pinadø nesten 50 når første unge e stor nok t å føtte ut

nei vil ikkej holl på m bleieskift når æ e 40

 

men før all del dåkkers valg

[hormonia&alienimagen <3]

har komplisert svangerskap,arvelig sykdom og samboer jeg elsker og vil gifte meg med....jeg har mindre risk for og dø blandt annet...hehe er 23,synes jeg klarer meg helt fint jeg,når ikke hormonene slår inn for full mugge da er det ikke så lett lenger....

men hvis du må spørre om det så var det vel kanskje rett av deg å vente så lenge du gjorde da.....

[Anonym bruker]

kvinne kroppen er dessverre ikke laga for å føde unger først i 30 åra. Den ideele alderen er fra 19-23 for første mann. dess eldre enn er dess hardere er det for kroppen. jeg skjønner ikke at folk vil vente så lenge jeg! for det første er det vanskeligere å bli gravid dess lenger du venter, større sjanse for downs syndrom og komplikasjoner! syns det er galskap å vente til en blir så gammel! jeg for min del er 21 år nå og venter min første. jeg ville ikke venta 1 år lenger for nå er det på tide mener jeg. jeg og sambo har vært sammen i 4 år, bygd oss hus og begge har fasste jobber, hans er veeeldig godt lønnet. så hvorfor vente??? reise kan vi gjøre både sammen med ungene og når barna har forlatt rede. vi er da ferdige med huslån og sånt og har myyye bedre råd!

[LinePine85]

Neei...for det er liksom så fryktelig allright å være 35-40 år og være småbarnsmor....man har så mye til felles med de jevnaldrende...(selvfølgelig har man jo noen venner i samme situasjon da. De ambisiøse,dollete damene som er "litt høyt oppi det" med Stokke Explorer vogn..forøvrig den STYGGESTE vogna på denne jord) og når man er i butikken,så kan man risikere at kassadama irriterer seg grønn over deg,du som er ute på handletur med barnebarnet (ja,for det kan de faktisk komme til å tro,hvertfall hvis du er over 40) og at du skjemmer bort det lille barnet, noe du selvfølgelig gjør fordi du egentlig har litt dårlig samvittighet for at du ventet så lenge med å få barn, bare fordi du prioriterte DEG selv og reiste jorda rundt 20 ganger og nesten fikk Malaria...meeen det kan du jo ikke innrømme for noen, for du er jo full av ambisjoner! Og du skal vel ratt ha et par unger til også? Rekker da det før man er 50!?

[Anonym bruker]

HERLIGHET.....

 

Synes det er helt iorden at man velger å få barn tidlig i 20 årene,men

for dem som sier at det å få barn midt i eller slutten av 30 årene kommer

aldri til å skje.Da kan vel dere se langt inn i fremtiden,for hva du ønsker

deg idag kan forandre seg de neste 15 - 20 årene.Jeg fikk 2 barn med

ungdoms kjæresten min,2 mann når jeg var 21.Og jeg skulle ihvertfall

ikke ha barn med noen andre om det ikke ble med han jeg hadde

barn med fra før.Men 10 år senere sitter jeg med 2 barn til,men med en annen mann,noe jeg aldri hadde drømt om;-)

 

Sånn kan det jaggu gå gitt og jeg angrer ikke på det.......

 

[Lykkeliten *På overtid*]

Det er slike som dere som tenker at livet er over når dere får barn og det irriterer meg. Det er da livet begynner! Er det slik at man ikke kan gjøre de tingene igjen noen gang?

[maria isabell]

vi er alle forskjellige:) så lenge barnet har det godt,har vel alderen ikke noe å si? morskjærlighet har ikke noe med alder å gjøre...

[hormonia&alienimagen <3]

desverre er det faktisk noen som tenker sånn...(at det har noe med alder og gjøre...)

[Anonym bruker]

Veldig bra sagt Maria Isabell

 

Takk for den ;-)

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

hmmm

[SiljeMoor]

Noen er klar i en alder av 20, andre i en alder av 30..

vi er da alle forskjellig, litt kjedelig om vi alle var like?

og som det er sagt over her, alderen har ingen ting og si på morskjærligheten!!

[Anonym bruker]

jeg skal bli ung mor,mamman min var ung mor og mamman til typen var også en ung mor...

mamma hadde to hun,en mnd.etter at hun var fylt 20...

det året mamma var russ var jeg russemaskott for hele videregående der vi bor...

for snart 20 år siden var ikke økonomien på topp i familien vår,pappa var i militeret,mamma studerte sykepleien..

men alikavell klarte mamma og gå ut sykepleien med gode karakterer og uten studielån...

selv uten økonomisk hjelp fra pappa...

han fikk ikke akkurat mye i militæret...

pappa sa til meg en dag at jeg hadde større sjans til og kunne gjøre ting og ta med barna mine til syden enn det de hadde...

typen har trygt fast arbeid og har egen bil,og ambisjoner om eget krypin etter hver,der det ikke står leietaker men eier...

hund snakkes det også om,enda en bil og...

vi ser ingen grunn til og vente når dette er noe vi ønsker...

var ei jeg kjenner som fortalte meg det at hun og kusina hennes fikk barn omtrent samtidig...

hun jeg kjenner var 17 å kusina var 31...

da hun på 17 hadde spurt om hvordan det gikk,så hadde 31 åringen begynnt og gråte,for hun hadde ikke peil på unger...

var ti år siden hun hadde stelt med unger i det hele tatt,og da var det bare unger som var til låns i noen timer/dager...

vi kan ha like gode forutsetninger vi som alle over 30...

jeg kan bli en bedre mor jeg enn mange på 30...

 

og leste noe om at en vil reise og se ting ol...

for meg er det likegyldig om jeg er i dyreparken i kr.sand og ser sabeltann eller om jeg er i bangkok...

for så lenge de jeg er glade i koser seg gjør jeg det også...

reise skal jeg da altids få tid til,frykter ikke så mye som et sekund...

[Anonym bruker]

Jeg valgte ikke å bli gravid, men jeg ble det likevel. Og det var uaktuelt for meg å ta abort. Er 22 år, venter barn i januar og syns jeg har fått rast fra meg.. Jeg har reist masse (blant annet som backpacker, der jeg reiste i forskjellige verdensdeler, og reise kan man gjøre med unger også), har en utdannelse (men kommer nok å utdanne meg som noe annet etterhvert, det går jo ann det også, selv om man har unger!), har forsøkt mangen forskjellige jobber, bodd forskjellige plasser, fått festet fra meg, møtt nok mannfolk til å vite at jeg når har fått meg drømmeprinsen min osv..

 

Så jeg savner iallfall ingenting!!