Hvorfor velger så mange av dere å få barn tidlig i 20 årene?

[MajjaHarToVakre♥♥]

Vi valgte å prøve å få barn fordi vi rett og slett var klare for det. Vi føler vi har opplevd "alenetiden" vår, vi kan da fortsatt oppleve ting med ett barn? Reiselysten var ikke større enn lysten til å få barn. Jeg flyttet tidlig hjemmefra og lærte å ta vare på meg selv, og ble brått voksen på det.

Jeg er nå 23, vi begynte å prøve da jeg var 21 faktisk. Vi har begge to utdanning og faste jobber, stabil økonomi. Mer utdanning, ja kanskje etterhvert? Hvem vet. Akkurat nå er vi fornøyde med det vi jobber som!

 

Matrielle goder? Syns vi har det vi trenger, og mer til. Vi har enebolig, to biler, hytte på fjellet, båt på sjøen, men hva har det egentlig å si? Jeg hadde blitt en like god mor om vi hadde leid en liten leillighet og tatt bussen til byen! Det er barna som er viktigst, og matrielle goder er jo ikke en nødvendighet! Det ble da folk av meg selv om jeg vokste opp med en alenemamma på lav lønn! Jeg hadde til og med en super oppvekst jeg! Min mor var 22 da hun fikk meg, og det angrer hun ikke på i dag. Hun er jo fortsatt bare "ungdommen" når begge barna har flyttet ut.

 

Må være supert å reise masse med sin kjære før man er klar for barn, hvis man liker det, men når man først har begynt å ønske det så blir ikke livet fullkomment før man faktisk har fått dette barnet! Kan ikke si at de turene vi hadde som prøvere var toppers, det var noe som manglet. Så jeg syns det er like riktig å få barn når man er 20 som 30, bare man føler det riktig selv! Og at barna da blir godt motatt!

[Pimmini]

Så velger vi forskjellig da - er det en big deal??? Jeg ville aldri ventet til jeg var 30 år med å få barn. Har alltid hatt lyst til å bli en ung mor.... Jeg var 21 da jeg ble gravid med første og da jeg var 24 ble nr 2 født (er 25 nå). Vi bor i Oslo og er ikke mange unge foreldre her nei....

 

Uansett føler jeg at jeg har alt som skal til: rekkehus (uten veldig mye lån), bil, fast jobb og viktigst av alt KJÆRLIGHET!

 

Jeg savner ikke singelliv, fest og fart. Har egentlig aldri opplevd så mye av det heller, siden jeg var 17 og han 18 da vi ble sammen...

 

Forskjellige ønsker her i livet - vi er alle forskjellige!

[Life is a gift]

Jeg er også glad og takknemlig for at jeg kunne få bli en forholdsvis ung mor!!

 

PS: VELDIG enig med de som skriver om det å bruke tiden sin på ungene og ikke plassere de i barnehage 9 timer om dagen!!! Hva er poenget med unger om en ikke tar seg tid til å være sammen med de? Da kutter jeg heller ut en av bilene eller båten....

[Anonym bruker]

Enig med deg "life is a gift!" =) Våres sønn på 16mnd skal ikke tilbringe det meste av dagen sin med andre enn oss!! Han var sterkt ønsket, og jeg har ikke hjerte å sette han i b.hagen.. enda ihvertfall. Er ikke imot b.hager, har selv jobbet i b.hage i ett år, for tre år siden. =)

 

Når ungen kommer hjem fra b.hagen er det middag, og tre-fire timers leking, så er det plutselig leggetid.. Kor mange timer i døgnet ser du ungen da? FOR lite, syns jeg ihvertfall!! =)

 

Men alle har sine egne meninger her i livet. =)

 

 

 

[L|ndA - 2 små gullgutter!]

må bare legge til her til deg som sa at du ønsker at vi unge som var ferdi utdannet da vi var 20 hadde litt høyere ambisjoner...

jeg er 20 idag, og sett bort i fra at jeg nå er gravid å venter nr 1, hadde vært ferdig utdannet ingeniør som 21 åring, er det for lave ambisjoner mener du? jeg har allerede fått jobb i nordens største firma innen mitt fagfelt, enda jeg er gravid, og har muligheten til å ta evt master hos dem samtidig som jeg arbeider for dem om jeg ønsker det. har jeg da for lave ambisjoner? blir litt forvirra jeg her jeg sitter..

 

så til HI, ja jeg synes faktisk tankegangen deres er litt merkelig. husk at kroppen tåler mindre og mindre for hvert år, uansett hvor gammel du er. en kvinne som blir gravid i ung alder har betydelige større forutsetninger for å kunne komme seg kjapt etter et svangerskap enn enn en i din alder.

 

større sjangs for at du blir den skadelidende og ikke den lille som vokser inni oss "unge" som er så vanvitti dumme å får barn før vi nærmer oss 40årskrisa.

 

og hva vet vell du om at vi unge dumme blir skilt noe tidligere eller har større sjangs for å bli skilt enn hva du og din kjære har? ser jo her at mange av oss har hatt lengre forhold til barnefaren enn det du har hatt til din. skilsmisse har ikke nødvendigvis med alder å gjøre. og hva skal du da gjøre om dere går fra hverandre om et par år, og du gjerne ønsker deg flere barn? først skal du finne deg en ny å dele livet med, som i tillegg godtar at du har barn fra før.. da er det plutselig gjerne blitt litt for seint, for da nærmer du deg 40+

 

at du kaller deg "gammeldags" er vell gjerne et litt feil adjektiv i denne sammenheng. ser du på generasjonen som skal være såkalt "gammeldags" så kommer du til besteforeldregenerasjonen, som nå er i aldersgruppen 60-90 år. de har stort sett giftet seg tidlig, gjerne med den første og eneste kjæresten de har hatt, fått barn tidlig, og jaggu så er de sammen enda, med mindre den ene har gått ut. du finner ikke mange av den generasjonen som har fått barn sent å itillegg skilt seg. du har nok misforstått litt. du hører nemlig til den nymotens generasjonen som vil vente lengst mulig med å få barn, å "få seg utdannelse, hus, jobb, bil, hytte og båt" før man starter et evt familieliv. forskere har de senere årene gått ut å advart mot denne trenden.

 

har også reist mye og opplevd mye, og ikke minst festet fra meg. om man får barn i ung alder har man unge besteforeldre og tanter og onkler som gjerne vil passe fordi er er sprek nok til det, så man kan ta en tur på "restaurantbesøk og byturer" om man ønsker det. har ikke behov for sånt lenger, folk er rett å slett forskjellige.

 

men kan være enig at de som bestemmer seg for å få barn før man er ferdig med ungdomskole og videregående er litt tidlig ute, men dem om det. de klarer seg bra de også, og har massevis av tid til å fullføre utdannelsen sin selv om de velge å få barn tidlig. det er ikke alle som mener at man må reise å oppleve ting før man har fått barn som er det viktigeste i livet heller. barn er jo den største gleden livet kan gi deg, og tviler på det vil være vanskelig å kose seg sammen med sin kjære og barn på ferie kontra bare du og han. det er jo tross alt deres barn som dere har laget av kjærlighet til hverandre dere deler. mine foreldre er nå 45 og 50 å har i flere år dratt på ferie uten barn å har tre barn med god utdannelse og som klarer seg selv, mens de kan fortsette å leve livet uten bekymringer.

 

og til deg som mente at "sydenturer" ikke var opplevelsesrikt.. .hva er syden da? må man absolutt ligge på ei strand i 14 dager sammen med 1000 andre og dra på norske barer fordi man er på ferie i "syden"? syden for meg er sørlige, varmere strøk, med RIKE opplevelser. hva med egypt - pyramider, brasil, frankrike, italia, afrika generelt og australia? hvor finner du dine opplevelser da? fordi om man drar til feks gran canaria som er norges lille utkant så kan man få nok av opplevelser der med barn eller ikke. det handler om å tørre å utforske stedene man drar til å ikke bare være nordmann i et annet land.

[Anonym bruker]

Hmmm.... er 24 år,gift,har hus,jobb,bil,campingvogn,hund og venter mitt 3. barn. Synes jeg lever livet jeg.Man kan vel reise selv om man har barn?

Jeg personelig kunne ikke hatt det bedre..Glad at jeg enda er ung når ungene mine begynner å etablere seg og kanskje får unger selv.

Vil ha masse energi til barnebarna mine også:-)

[Anonym bruker]

Herre min hatt er det muuuuligt?!

 

[Vibekea]

Seriøst? Dette blir alt for dumt... Selv om du ikke følte deg nok voksen til å stifte familie tidlig selv, betyr det ikke at andre er på lik linje med deg... Langt i fra!

Dette har mye med modenhet å gjøre.. Da var du nok ikke moden nok til å ta ansvar for et lite barn og gi slipp på frihetsfølelsen.. For det er slik du legger det frem..

Jeg selv og mannen min ville aldri ventet...! Vi elsker barn over alt!

Vi har en sønn på 2 år, og nå er vi 10 uker på vei med vårt andre barn.

Jeg er så glad for at vi satt igang tidlig...

Barna betyr alt for oss, og de beriker livet vårt!

 

Jeg synes på den andre siden at det er dumt å vente for lenge..

Gamle foreldre har ofte ikke den samme energien, og er ofte mer slitene, hysteriske og gir mer etter ( for de orker ikke konfliktene )

+ at sjansen for å få barn er mye mye mindre..

Og større sjanse for at det kan være noe galt med barnet!

Hvis en er Mamma, og kunne vært Bestemor istedet, har en iallefall ventet alt for lenge...En klarer ikke å følge med på samme måten.

Sånn er det bare!

 

Hilsen Mamma på 24

[Vibekea]

Det var godt å høre Det er slik jeg ser det også

 

[Anonym bruker]

Du får det til å høres ut som livet er slutt når man får barn,ville nå heller si at livet begynner når man velger å få barn!Om det er noen som velger at live skal starte i ung alder er vel deres valg.

Og om man er gode foreldre har vel ingenting med alderen å gjøre!

[Supertea]

Det jeg ikke skjønner er hvorfor man må oppfylle visse kriterier for å være godkjent som vellykket menneske. Har ikke folk lov til å være forskjellige lenger? Ser at reising, høyskoleutdannelse og materielle goder ofte nevnes som slike kriterier; ting man må ha gjort før man kan få lov til å roe seg ned og stifte familie.

 

Men hva med dem som velger å prioritere annerledes? Er de dårligere mennesker? Mindre verdige foreldre? Har dere rett til å se ned på dem?

 

Personlig er jeg ikke særlig glad i å reise. Har bodd i utlandet og reist på ferier og sånn, men jeg skjønner ærlig talt ikke hva som er så gjevt med det. Når jeg reiser i utlandet synes jeg stort sett det er stressende, jeg har flyskrekk og synes egentlig en by er lik en annen. Det året jeg bodde ute lengtet jeg bare hjem til menneskene og byen min. Det viktigste jeg lærte av den erfaringen er hvilke verdier som teller mest i mitt liv: De menneskene jeg er glad i. Ikke sitte på den andre siden av jorda uten dem.

 

Så var det dette med utdannelse da. Er ikke en yrkesfaglig utdannelse en vel så bra utdannelse som høyskole? Mange av disse yrkene gir helt ok lønn, og mange ønsker seg faktisk slike jobber. Har verdens klokeste venninne, som ikke har så lett for å lære. For henne var yrkesskolen mer enn nok, hun har ingen ambisjoner om å utdanne seg videre. Er ikke valget hennes riktig?

 

Materielle goder er heller ikke noen forutsetning for å bli en god forelder. Det fins faktisk mennesker som velger bort slike ting, fordi de ønsker å prioritere andre verdier i livet. Hus, båt og hytte gjør deg hverken klokere eller lykkeligere - man kan ha det minst like godt i en leid leilighet...

 

Kriteriet for å bli en god forelder er etter min mening først og fremst et genuint ønske om egne barn, og et modent sinn hvor man kjenner seg selv og er i stand til å handle reflektert. Mulighet til å tilbringe mye tid med barna i stedet for å sette dem bort til alle andre. Et bevisst forhold til egne holdninger og moral slik at man har noe å lære videre til neste generasjon. Med andre ord en rekke abstrakte forutsetninger det hverken er mulig å måle i alder eller penger.

 

Man er klar for barn når man selv kjenner at man er klar. For mange er ønsket om egen familie i et trygt hjem det høyeste målet her i livet. Ingen har rett til å kritisere dette bare fordi vårt konkurransepregede samfunn innbiller folk at man må 'ha, gjøre og bli' alt mulig for å være en verdig forelder...

[Anonym bruker]

er 24 år, ferdig utdannet med bachelor.

har reist i hele europa, det meste av usa, og i kina.

har hatt samboeren min i 2 år og har festa ifra meg.

 

men du.. hva er det som gjør at du har brukt så lang tid på å klare alt dette da..? For jeg har utdannelse, er bereist, har festet og har brukt tid sammen med samboeren min i år før vi ble gravide..

 

det er jo tydligvis ikke jeg som er rask, men du som er treg...

det er jo også almennkjent at man som fødekvinne i 20 årene er bedre rustet, enn en kvinne i 30-40 årene..

 

herregud for en tåpelig påstand det der var!!!

rart at du kan være så gammel, men vite så lite.. handler kankje om modenhet.. jeg ble moden i hodet før deg.. for slike uttalelser kommer ikke jeg med..

[Anonym bruker]

Blir skikkelig provosert her!!! Dette må vell være opp til hver og en?!?!

Jeg er 25 og mannen 31, vi venter vår første. Vi har prøvd i lag tid...

Min mann har høy utdannelse og jeg driver en restaurant. Vi har vært ilag i 7 år og bestadig ønsket oss barn, MEN VI HAR IKKE LATT DET Å SKULLE HA BARN STÅ I VEIEN FOR VÅRE EGNE DRØMMER!!!!!!!!

Kan man ikke være både gode foreldre og ha gode jobber tidlig?? Vi har nytt stort hus, 2 nyere biler, bobil og båt. Og nei, vi er ikke nedsyltet i lån! Man må jo bare lære seg å planlegge sin egen tid. Vi jobbet under hele utdannelsen så vi har ikke studielån.....

 

Må bare si: Du HI, du kan ikke være annet enn LÆRER!!! DE VET JO ALT!!!!

[Milena]

Den verste egenskapen folk har, er at de har så lett for å fordømme andre!! Er det noen som er litt annerledes enn en selv, er det om og gjøre å finne feil, eller helst mistro dem uten grunnlag!! Hvis alle tenker seg om er det ikke *alder* i seg selv dette handler om!!!!!! Det handler personene i hvert enkelt tilfelle. Hvor de er i livet sitt, hva slags sivilstatus de har, utdannelse, økonomi etc. Uansett om man er 20 eller 30 år. Jeg har møtt uegnede mødre og fedre i begge kategorier jeg!

[Anonym bruker]

Jeg er nå 23 og venter førstejente(hehe) i mars.. er midt i utdannelsen men nå skal det sies at det er en relativt lang utdannelse og kommer ikke til å ta skade av et år permisjon. har hatt fire "herlige singelliv"år, skjønt ikke i hovedstaden, og har reist litt, ikke allverdens, men litt..

 

Selv ser jeg ikke poenget med å vente så lenge me å få barn.. sånnsom noen fremstiller det så høres d ut som livet er ødelagt og over i det man får barn..

 

jeg tror det sitter i hodet, når man er "klar" for barn, og har kanskje ikke så mye med alder å gjøre..

[Randi86*Salt og Pepper']

Jeg valgte vell igrun ikke og få barn så tidlig men på en måte gjorde jeg det vell...

For når jeg ble gravid hadde jeg jo to valg, men det ene valget var uaktuelt for meg...

Jeg ble gravid med førsta når jeg var 18, brukte p-piller men de har tydligvis ikke funket som dem skal, og selv om jeg var midt oppi utdannelsen min så valgte vi og beholde for samboeren min hadde fast jobb med veldig god inntekt..

Jeg gikk hjemme ca 1,5 år så begynnte jeg og jobbe og begynnte på skola igjen i august og er ferdig nå til jul og klar til og dra ut i lære..

 

Men ble enda engang uplanlagt gravid pga en kondom som sprak og angrepille som ikke virket, abort var uaktuelt denne gangen også, men jeg skulle gjerne ha ventet et par år, vært ferdig med alt det du nevner, men jeg savner alikevell ikke noe av det og ville ikke ha vært foruten datteren min nå..

 

Og det er vell litt hva man føler seg klar for selv, noen er klar til og få unger når dem er 20, mens andre ikke er klar før dem er 25 - 30...

Jeg tror ikke at alder har så mye og si på om man er en god/flink mor eller ikke, har vell mere med hvordan man er som person.. :-)

[SuperMoM <3]

Jeg fikk mitt første barn da jeg var 22 år og får mitt andre når jeg er 24 år..

Min søster fikk sin første da hun var 19 år og sin femte da hun var 26år;) Nå er eldste snart 14 år og yngste blir 7år i mai.

Hvorfor vente da? Jeg ønsket meg barn fordi jeg følte det var på tide.Jeg vil heller være en "ung" mor enn en "gammel" for å si det slik!

 

Hvorfor skal man på liv og død vente til man er over 30 da? Om jeg hadde venta til da så blir det slik at når mitt første barn fyller 20 så er jeg 50?Nei,vil heller være litt yngre enn det:p

 

Dessuten har jeg hatt nok tid til å rase fra meg.Livet er jo ikke å feste og reise rundt.Ikke etter mine meninger iallfall.Livet for meg er å starte en familie.

Har også mange venner,og de fleste har "allerede" barn.Og jeg må si de herligste årene mine er dette året sammens med sønnen min.Ikke all den tiden da jeg reiste rundt og sånn!Dette er den herligste tiden:)

[baby igjen]

Hei

 

I dag er jeg 37 år, og prøve å bli gravid med nr 3.

 

Mine to første barn fikk jeg når jeg var 21 og 25 år, og tok utdannelsen ved siden av å være småbarnsmor. Dette var til nå den beste tiden i livet mitt.

 

Så nå ønsker jeg meg flere barn for hva er vel mer spennende enn familielivet?

 

Jeg må innrømme at det var mer uttrykt økonomisk med de to første barna, men da bodde vi i Oslo og tror bosted kan virke litt inn på når man tør å satse på familelivet, men jeg våget og har aldri angret.

 

Nå bor jeg i Trøndelag, og her er prisene helt usammenlingbar med storbyen, heldigvis

 

Nå er jeg såpass gammel at jeg har gått mange runder med meg selv om jeg våger å få flere barn pga alder hehehehe er det ikke det ene vi bekymrer oss for så er det det andre :-)

 

Nei livet er herlig folkens, og jeg håper alle som ønsker seg barn får det til :-)

 

Ha en kjempefin førjulstid, klæm fra ei som håper på nr 3 og kanskje nr 4 :-)

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er gravid og har nettopp fylt 21. Jeg angrer ikke et sekund. Ser ikke på barnet som en brems for å leve livet. Jeg synes livet mitt har begynt for fullt nå Jeg har funnet verdens kjekkeste mann, og vi elsker hverandre så høyt. Det er første gang jeg har vært sikker på dette. Vi skal reise rundt med barnet og leve livet nå. Vi er overlykkelige begge to. Utdannelse har jeg, men har tenkt å ta høyere utdannelse. Den kan jeg begynne på når barnet har vokset litt til. Er aldri for sent vet du:) Festing er vi lut lei av, så det er ikke noe problem.

Vi ville være unge foreldre også Har aldri skjønt det med at en bør vente i all evighet. Bør ta det når en føler for det vel. Det er heller ikke slik at en er for umoden. Jeg støtter både unge og eldre mødre:) Ikke se på barnet som et hinder:)

[Anonym bruker]

Til HI.

 

Jeg er nitten år og er gravid. Jeg planla ikke å bli gravid, men jeg ble ikke lei meg når jeg så at jeg var det.

 

For et og et halvt år siden tok jeg abort, for kjæresten min var mildt sagt psykopat. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å ta abort, men jeg skjønte at for min egen del kunne jeg ikke beholde barnet. Kanskje det var litt egoistisk.

Etter at jeg tok abort ble jeg veldig lei meg og det har plaget meg helt siden.

 

Og det har ikke vært sånn at jeg har vært helt vill etter å bli gravid, jeg bare elsker barn og elsker å være sammen med barn. Hvis jeg har lyst på et barn nå, så kan vel ikke det være så rart.

 

Noen liker å feste, andre liker å jobbe og noen vil ha barn.

 

Dessuten tror jeg ikke at det er sånn at alle i 20-årene vil ha barn, de er bare veldig fruktbar og blir lett gravid.

[Anonym bruker]

Til å være lærer må du da vite at dette er et altfor lite grunnlag å drive statistikk på... Trodde virkelig at alt var sagt i denne linken, men du tok virkelig kaka. Jeg er også lærer, og hos meg er det de aller eldste foreldreparene som er skilt og noen av de andre, selvfølgelig, men jeg ser ikke noe mønster slik som du her påstår. I tillegg beskriver du bare en klasse, så jeg regner med at du som jeg er litt fersk og egentlig har et VELDIG tynt grunnlag på den måten også....

[Anonym bruker]

Jeg er 21 år å planla å bli gravid..

Hvorfor ?

 

1. Jeg har et stabilt og godt forhold, sammen i snart 6 år.

2. Han tjener godt og har eget firma. Jeg studerer selv. God tid til barn.

3. Begynte ungdomstiden tidlig.. Har rast fra meg tidlig.

4. Har reist mye med og uten kjæreste.

5. Eier eget hus.

6. Å få barn er noe av det beste som kan skje.

 

Jeg ser ingen grunn til å IKKE få barn tidlig, og føler meg kjempeheldig.

 

 

[Swana]

Takk for kommentaren du som skrev at du er lærer, og det er barna med de yngste foreldrene som er skilsmissebarn, jeg fikk meg en virkelig god latter! Tenk å skrive noe så latterlig!! HA, HA, HA!!! )

[Anonym bruker]

i all verden?? hva bryr det vel deg? kjempe fint at dere kunne planlegge graviditeten til akkurat når det passet dere da! ikke alle er i den skoa. fordi man er i begynnelsen av 20 åra og blir gravid så er vel ikke grunnen at vi på død og liv måtte ha et barn! dessuten så blir man gjerne ferdi med en utdannelse i begynnelsen i 20 årene. om man vil ta en høy-høy utdannelse og reise masse og bygge opp en kjempe økonomi eller ikke, er vel individuelt!?! heldig du som har fått akkurat det livet du ønsket deg. ta deg sammen!

å få barn i 20 årene er mer naturlig enn å vente til man er godt inni 30 årene spør du meg.

[ragghy]

Dette signerer jeg også.