Hvorfor velger så mange av dere å få barn tidlig i 20 årene?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

gooo girl:)

[Gjest]

Ja jeg er så enig med deg, man blir ikke bedre mor bare av å ha litt utdanning.

Så slutt og døm andre du HI, du er en pyse som ikke tørr å skrive med ditt nick også, er du redd for at folk skal vite om dine fordommer?

 

GoGoGo oss unge som er/blir mammaer

[Anonym bruker]

Jupp, syns dere er en gjeng egoister som velger det "herlige singellivet" før dere velger å få barn. Tenker du ikke på at eggkvaliteten blir dårligere å dårligere med årene?? Er det verdt å risikerer å få et sykt barn bare for at dere egoister må ha så sabla mye voksentid? Tror dere livet stopper opp den dagen man får barn? Jeg syns man burde ha fått de barna man skal ha før man fyller 30 år.

[Anonym bruker]

Ser det er mye generalisering her.

Men det er jo ikke noe enkelt svar på dette!

 

MEN - det jeg synes forsvinner her er jo MANNEN!

Jeg venter mitt første barn, er 32 år. Kunne gjerne starta før jeg, men traff ikke mannen i mitt liv før jeg var 28.

Hadde jo lyst å være litt kjærester før vi fikk barn, og bli godt kjent.

Kjenner mange som har det på samme måte.

Nå føler jeg meg bare superheldig over å ha fått verdens beste kjæreste som skal bli pappa til barnet vårt.

 

 

 

[togutter-08og10]

Dette skaper debatt ser jeg. Jeg er 36 og venter 1. barn, kunne godt fått det litt før, men er veldig glad jeg ventet til etter 30. Jeg hadde kjæreste i mange år mens jeg studerte og var ferdig utdannet som 23 åring. Vi levde et ganske kjedelig traust liv da. Så glad jeg har fått oppleve storbylivets mange gleder i noen år før jeg slo meg til ro. (hadde jeg fått barn da, så hadde jeg jo ikke visst hva jeg gikk glipp av, og sikkert ikke angret, men jeg er veldig glad for å ha ventet)

Det er flott å se at mange av dere unge har tatt et bevisst valg på å få barn. Det har nok ikke alltid med alder å gjøre tror jeg. Veldig mange som blir gravide blir det uten å planlegge det, og tar det derfra.

 

[Ikkelektuell]

Dette blir jo litt som å spørre om hva som er best av epler og pærer, for så å hardnakket påstå at pærer er feil.

 

Rent bortsett fra dette så er det uansett uaktuelt å bruke energi på å gi et seriøst svar til en person som antyder at unge mennesker strekker seg noe lenger enn andre folk for å skaffe seg barn og at dette utelukkende skal være av overfladiske grunner og lite gjennomtenkt, og bruker det faktum at hun har mange venner som om det var noe meningsfylt i forbindelse med dette temaet.

[Anonym bruker]

"Har dere ikka ambisjoner om å skaffe dere en utdannelse?!"

HÆ?! ka f** vet du om det? Var ferdig utdannet før jeg var 20!!! Har fast jobb, som er godt betalt og jeg trives i.

Har 2biler som er ned betalt, akkuart kjøpt oss leilighet og god økonomi.

Reise rundt å se verden har aldri vært noe for meg. Men vil jeg skal vi vel altids få det til =)

Har vært sammens me barnefaren i 7år, og vi har det fint ilag. går på kino ilag, er ute på "restaurantbesøk" ilag og me andre par.

Hvorfor vi på "død og liv" vil ha barn i 20årene er: Pga at jeg har hatt mye problemer me eggstokkene mine siden jeg var rundt 14. Og legen sa "vist du ikke begynner å prøve nu, tviler jeg på at du vil kunne få barn senere".

Så etter 2år me prøving og nøye planlegging ble jeg gravid.

Tviler på at jeg vil angre et sekund på det valget vi tok om å få barn nu, kontra å vente til vi var 30, for å kunne "leve livet" først. Å da plutselig ikke kunne få barn i det helt tatt..

[Anonym bruker]

Er det liksom det å reise rundt i verden som er det store dah?? Jeg har sitti på fly til Oslo 1 gang og ALDRI mer,pyton....nei vi tar med oss campingvogna en hel gjeng med venner og deres barn og så koser vi oss på en campingplass med onga så lenge vi har ferie.HERLI!! Jeg er en såkalt UNG mor fikk før 20,utdannelse har jeg fått å,har hus og bil å.....fest i ny og ned drar vi på å,,,,,,og ja......sannelig kan det hende jeg blir skilt og,kanskje imorgen kanskje om 20 år,erl kanskje aldri.Ja hvem vet......og sitter jeg på sykehjemmet og angrer for at jeg ikke spiste bedre middager med min mann før jeg fikk barn,sååå er det sikkert fordi jeg har en begynnende demens elr noe.....

[Anonym bruker]

Mine venner over 30 som fikk barn rundt 30 års alderen sier alle at de skulle gjerne fått før, men det var noe de tenkte på etter at første barn var født.

[Anonym bruker]

Henger meg på for å fortelle min historie )

 

Jeg ble mamma for første gang i en alder av nesten 22 år. Da hadde jeg og mannen min vært sammen i 5 år og jeg ble gravid etter en reaksjon på p-pillen som førte til "skjer det, så skjer det"-filosofi i 1 mnd etterpå ;o) Jepp, det skjedde og jeg ble gravid.

 

Nå er jeg 28 år og venter nr 2. Jeg fullførte i 2006 mastergrad i informasjonstek som fulltidsstudent og har siden da arbeidet 100% som softwareutvikler. Iløpet av disse 6 1/2 årene siden vi fikk førstemann har vi gått fra å leie leilighet til å eie enebolig, fra å kjøre Ascona C -84 til å kjøre A6 stasjonsvogn -03, fra å kalle et bedre måltid mat noe man lager fra en Toro-pose hjemme til å gå ut og spise på Gaffel og Karaffel i Stavanger, fra å reise på ferie til mamma og pappa til å reise til forskjellige steder i Europa samt Singapore og USA.

 

Hvilke goder, reiser og opplevelser har vi gått glipp av med å bli en familie tidlig?

 

Hos oss ble alt dette muligt siden vi endte opp i godt betalte jobber begge to. Det gjør at vi tar oss råd til å reise på ferie hele familien, eller å ha barnevakt en kveld for å ha det gøy ute på byn. Vi ofrer oss også for hverandre slik at den andre skal kunne finne på ting, som fks å ta en langhelg i utlandet sammen med venner. Og skulle det være at vi fks vil ta en helg sammen bare oss to, så har vi to sett med supre besteforeldre som bor langt nok borte til at de ikke kan passe førstemann bare for en kveld men gjerne vil ha han en hel helg.

[Anonym bruker]

Hei. Dette var et godt spørsmål. Jeg er 22 og venter min første. Jeg har et halvt år igjen av en bachelorutdannelse, men har tenkt å ta master før jeg begynner å jobbe. Første året blir jeg hjemme med babyen, etter det skal jeg gå på skole mens samboer jobber.

 

Hvorfor? For det første elsker jeg samboer ubeskrivelig mye, han er den mest fantastiske personen i hele verden. Vi har vært sammen lenge, og jeg vet at det er han jeg vil dele livet med. Jeg var veldig ung når jeg begynte å feste, så føler at jeg er ferdig med det - og vel så det. Samboer er også noen år eldre enn meg, og jeg vil ikke at mine barn skal ha en altfor gammel far. Jeg har lyst på flere barn, så hvis jeg skulle begynt å verpe etter endt utdannelse ville det blitt litt sent for vår del. Selv hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli en ung mor, men når ting er blitt som de er blitt, ville jeg ikke byttet bort dette mot noe i verden.

 

Jeg har reist masse selv og med samboeren min. Vi har kost oss MASSE sammen. Føler ikke at jeg går glipp av noe. Og utdannelse SKAL jeg ha

 

Håper du ble litt klokere?

[Anonym bruker]

Vel. Jeg fikk min første som 21 åring, og er 23 når neste kommer.

Jeg har en høvelig bra utdannelse,god jobb og høvelig god økonomi.

Jeg har reist mye rundt i europa og nord-afrika, og studert i spania.

Alt er på plass, hvorfor skal jeg vente med å få barn til jeg er over 30?

Jeg kjenner ikke en eneste sjel som har ventet til de er over 30 år for å få barn. Egoist er du vel ikke, hver sin interesse. Noen egner seg kanskje ikke til å få barn før de er halvgamle, mens andre gjør det.

[Erle vil ha perle]

Jeg er 21 år, og har så absoultt ambisojoner! er ferdig med batchelor til våren, og skal over til master høsten 08.

Samboeren min er 23, og ferdig utdannet sivilingeniør til våren, og har allerede fått jobb.

 

Har vært sammen med samboeren min lenge, 4 år og vi føler oss klar til å gå vider i forholdet vårt.

 

Vi velger å få barn tidlig i 20 årene fordi vi ikke ønsker å være på topp karrireremessig og har små barn samtidig (i ca 35-40 årsalderen) så kanskje du HI burde sjekke dine egne ambisjoner.

[Anonym bruker]

Det finnes forskninger som sier at menns sædkvalitet blir dårligere og dårligere, jo eldre dem blir..

 

Vi har valgt å få barn tidlig i 20 årene.

 

_venter nr 2_ er 24 år =)

[Anonym bruker]

Jeg er stolt over at jeg har en ung mor! =))

[Anonym bruker]

-for det første liker ikke å gå ut å spise mat helst hjemme å kose oss,kan vi gjre når ongen sover.

- hater hovedstaden og storbyer

-ja, syns du er gammeldags

-vil ikke vær gammel og grå når jeg får barn og det synes jeg er egoistisk, gamle foreldre (ikke 30 år, men jeg synest max 35år)

- har utdannelse

- har vært ilag med min samboer i 5 år

-synes meningen med live er å få barn er 22 år.

[Hvitkløver2020]

Jente 22 år

Gift med Terje 36 år

Venter barn nr 2 i april

Ferdig utdannet og fast jobb

Mannen min Har fast jobb

Vi har 2 biler

Stor enebolig

Hytte på fjellet (som vi elsker å bruke)

 

Reise har jeg ikke gjort, men når du er veldig opptatt med barna dine, hente og bringe til og fra venner,treninger og lekser og bursdager med pølser+kakerosv.... det er slitsomt å ha barn!! (jeg har hvert stemor siden jeg var 19år,mannen min har to barn som nå er 10 og 8år!!!!!!!!

Da har jeg i en alder av 41 år, to gutter på 18 år og 20 år, muligheten til å ta vare på meg selv.. Orker ikke tanken på å ha "barn" til jeg er 50år!!!!!!!!!

 

Lykke til!!!

Jeg er så lykkelig og gleder meg masse til å få nr 2:)

[susemor666]

Kan da ikke se noe galt i at noen får barn tidlig i 20-årene. Kommer helt annpå hvordan man er. Altså voksen nok eller ikke. Jeg fikk min første da jeg var 25 år. Det var for meg passelig. Andre begynner før eller etter. Like bra begge deler. Men da enkelte venter til dem er godt over 30- og kanskje uti 40 før dem får barn( se bort ifra dem hvor tiden går pga klundring med å bli gravid) da syns jeg det er litt "seint" jeg da, men.......

Ihvertfall med første barn........

 

 

[amk1]

jeg er 25 og er ferdig med utdannelse og har fast jobb, har jobbet fult i 6,5 år. føler det passer bra med barn nå, deilig og være ung mor også, har mere overskudd.

har feste og levd det glade liv i over ti år og føler det er nok, ikke slutter livet når man får barn heller:-)

[Fruktis¤Adele 2 år¤]

Hmm,samme kan man spørre hvorfor velger noen å få barn sent? Altså er jo positive og negative tanker om begge ting,selv er jeg 23 og venter veslemor i Januar,ville aldri bytta henne ut! Noen vil leve "ungdomstiden" fullt ut,mens andre vil ha ett liv etter man er ferdig med barn,og kanskje det ikke er alle som vil ha så veldig gamle foreldre??? hvem vet?

[Anonym bruker]

Mye handlet om at vi følte oss klare for å få barn, vi følte tiden var inne for å dele livet vårt med flere enn bare oss 2:)

Samtidig så ser vi ikke på barn som noen hindring!!

Vi begge ønsker å være unge foreldre til våre barn, (jeg 23 samboer 27)... venter vår første!

 

Vi ser ikke noe problem med å oppleve ting ting selv om man har fått barn...

Også er det snakk om ønsker her i livet, for oss så er ikke utekvelder, restaurantbesøk noe vi streber etter, uansett om vi har god råd!!

Vi trives med helt andre ting enn hva det ser ut som dere gjør!!

 

Så har jeg truffet mannen i mitt liv da, og vi har opplevd mange flotte ting sammen:) så tiden føltes rett for et lite nurk!!

 

ps: mange som er tidlig i 20-årene er ferdig utdannet...

[Anonym bruker]

må bare si først- dere som er rundt 20 er jo de mest fornuftige her inne! men hvorfor må dere forsvare dere? det som er viktig er at dere velger og få barn fordi dere vet dere vil elske det mer enn alt annet.. og at dere vet at dere har det som trengs for og forsørge det, hvilket jeg vil tru de fleste i norge har i dag.

 

er enda under 30, men jeg kunne godt tenkt meg og sluppet unna de årene jeg har vært redd for å ikke få barn pga PCOS. nå vet jeg hvertfall at vi prøver, bedre det enn og våkne opp en dag jeg er over 30 og ferdig med min andre utdanning mens jeg lurer på om det hadde gått lettere om vi hadde prøvd tidligere..

 

nei, stå på jenter!! 20-30-40 år, samma det bare du ikke angrer på det selv!

[Anonym bruker]

Når folk velger å få barn må få være en privatsak spør du meg. Selv ble jeg ikke klar før jeg var 26 år...

Noen er klar før og andre etter. Man bør ikke få barn før man er klar.

 

Og til HI, så synes jeg heller du bør ha problemer med å forsvare å få barn så sent enn en 20 åring trenger å forsvare å få tidlig.

Dette fordi utdanning, reise og alt det du argumenterer for kan også gjøres når man har barn.

Helsen og den bilologiske klokka derimot, den tikker ikke til din fordel!!

Så hele argumentasjonen din faller i grus mener jeg....

 

MEN, dere som sier dere ble ferdig utdannet da dere var 20 år??

Dere skulle jeg ønske hadde litt høyere ambisjoner...

Det mener jeg nok fordi jeg selv har hatt så stor glede av å studere (Det gjør man ETTER videregående).

Selvfølgelig kan jeg ikke dra alle over en kam og si at dette er riktig for alle, for det finnes nok mange som er mere enn nok fornøyd med utdannelsen de ble ferdige med før de ble 20..... Og jeg mener ikke å være nedlatene mot dem!! For folk er forskjellige...

Jeg skulle bare ønske flere valgte å studere, for de årene, selv med barn, er så gode å ta med seg senere i livet. Ikke bare fordi man lærer noe, også fordi man lærer selvdisiplin, lærer andre å kjenne, vokser selv av å møte nye mennesker man normalt ikke ville ha snakket med.

Man får rett og slett noen år man må tenke litt over ting og tang, og noen år man kanskjer på flere måter finner mere seg selv!

 

Derfor håper seg dere jenter som ble mor før dere rakk å ta utdannelse, likevel biter tennene sammen og får dere utdannelse!

Arbeidsmarkedet kommer ikke til å være som nå for alltid. Om noen år vil de uten utdanning kanskje ikke ha noen jobb.

Og da er det ikke like enkelt å gi de små man har fått det de ønsker seg, eller aller viktigs, de beste forutsettingene for at de skal få en god start på livet!!

Jeg husker selv hvor kjipt det var å ha ski som ikke funka fordi de var ødelagte og mor og far ikke hadde råd til å kjøpe nye....

 

Dere lengre oppe som argumenterer med at dere ikke har utdanning, men likevel har en godt betalt jobb i dag, bør vite at arbeidsmakedet i dag ikke er det samme som det i morgen!

 

Åj, ble langt dette.

 

 

Uansett så var poenget at den biologiske klokka kan man ikke gjøre noe med, utdannelse og opplevelser kan man ha selv med unger!

[Anonym bruker]

Du höres ut som et godt forbilde...

[Anonym bruker]

Oioi, dette var interessant lesning! Kanskje spesielt fordi jeg er i gang med å skrive en oppgave omhandlende blant annet sosiologi, og denne diskusjonen illustrerer noe av temaet veldig godt.

For å komme med et bud, eller kanskje bare personlige refleksjoner til HI her, er stikkordet forskjeller i livsstil og/eller i følge noen, klasseforskjeller, som man fint kan bevise gjennom nettopp alder, kjønn, utdanning og ikke minst sosial bakgrunn. Det vil si, det er stor sjanse for at om ens foreldre ikke har spesielt mye utdannelse/har høy utdannelse, er man langt mer tilbøyelig til å gjøre det samme. Her skal man heller ikke glemme at verdien av fx studiekompetanse etter videregående, var noe mer verdt for 30 år siden enn den er i dag. Faktisk så påstår noen at den tilsvarer omtrent en Bachelor grad i dag, nettopp fordi det er så mange flere som tar høyere utdanning i dag enn for 20-30 år siden og man rett og slett ikke kan bruke studiekompetansen til noe annet enn nettopp en billett til mer og høyere utdannelse.

Som jeg ser det i hvert fall, ender dette opp med å være et spørsmål om individuelle verdier og interesser. For å ta et godt eksempel på et område hvor mange her inne har fullstendig forskjellig utgangspunkt og derfor oppfatning, som gjør at dere nok snakker forbi hverandre, er når det kommer til spørsmålet om 'når man er klar for barn'. Når er man det? Og blir man det overhodet?? Er det månedslønnen som avgjør det? Antall år på skolebenken? Om man har vært sammen med barnefar i mer enn 1 eller 5 år? Hva med min single, høyt utdannede venninne, med god økonomi, som ikke har kjæreste, vil ha barn og den biologiske klokken tikker? Eller de godt stilte på 40 år som adopterer? Man kan sikkert finne mange gode argumenter for både å få barn eller ikke få barn, uansett tilfelle. Jeg (27 år og i gang med mastergrad) og sambo (28 år og proffesjonsstudent) kom frem til at vi nok aldri ville bli klare, rett og slett. Vi kunne nok sitte i årevis og argumentere mot å få barn, fordi ikke alt var gjennomført, ferdiggjort, økonomi etc.. Sannsynligvis mye på grunn noe av den samme tankegangen som ligger bak HI's spørsmål, at man (i følge hvem egentlig?) selv skal ha fullført en 'fornuftig' utdannelse, festet fra seg, gjerne levd et par år som singel, reist, jobbet....osv.. ALT skal klaffe. Det vil det aldri gjøre. Og den biologiske klokka tikker av gårde. Vi er så klare nå som vi noensinne vil bli, (i følge oss selv:-), nettopp fordi VI, meg og sambo sammen er klare for å bli foreldre og gi barnet så mye kjærlighet som mulig, uansett økonomi, jobb-eller studiesituasjon. Vi er klare til å stille oss selv litt på sidelinjen for en gangs skyld, og gjøre ALT hva vi kan for at barnet skal få en god og trygg oppvekst. Alenemødre vil si det samme, uansett sivilstatus. 35-åringen vil si det samme, uansett alder, som 18-åringen.

I dag har man mulighet for å få barn nesten når det måtte være. Dette takket være det velferdssystemet som finnes her, i Norge og i Skandinavia i sin helhet. Barnet vil få dekket de grunnleggende behov rent økonomisk sett. Hva som er uansvarlig, egoistisk, tidlig, sent, upraktisk, uøkonomisk osv.. for noen og det totalt motsatte for andre er forskjellig og helt naturlig. Og har sannsynligvis veldig mye å gjøre med hva man selv har vokst opp med, hvem man har hatt rundt seg, hva man har prioritert og verdsatt og de valg som har gjort at man står der man gjør i dag. Det finnes derfor ingen fasit for hva som er riktig eller galt, selv om drømmen i dag tilsynelatende ( i følge hvem?) er å være rik på penger. Fint nok, penger gir muligheter, men hva med kjærlighet fx? Gir kjærlighet muligheter? Gir penger tid? Eller snarere, gir penger kjærlighet? Kanskje man heller skal tenke igjennom hva det er for noen verdier man har lyst til å videreføre, hva betyr noe for deg/dere og hvorfor? Er det i siste ende penger?