Hvorfor velger så mange av dere å få barn tidlig i 20 årene?

[Anonym bruker]

Det er for meg en gåte. har dere ikke ambisjoner om å skaffe dere en utdannelse og god jobb først. Kanskje reise litt og se verden. Kose dere sammen med mannen noen år med god økonomi, restaurantbesøk, utekvelder etc?

Er jeg gammeldags som tenker slik. Selv er jeg godt over 30 og venter 1. mann. Vi har vært sammen i 5 år og dette er nøye planlagt. Før det har vi hatt masse tid sammen og reist, opplevd etc.

Jeg er faktisk genuint intr i å høre hvorfor dere på død og liv vil ha barn i begynnelsen av 20 årene?

Vi har masse venner, og de fleste ventet til ca 30 og ingen av mine venner sier at de skulle ønske de fikk barn før?

Er vi en gjeng med egositer som gjerne vil ha masse voksentid før vi slår oss til ro med mann og barn?

Ja for jeg må jo si at jeg hadde noen herlige singelliv år i hovedstaden også.

[Anonym bruker]

Dette er vel alt etter hva en selv føler hadde jeg tenkt meg.

Synest ikke dere som er over tredve er egoister jeg, men synest heller ikke det er tankeløst av unge å få barn i tidlig alder..(kommer annpå hvor tidlig)

Jeg for min del fikk min første i en alder av 22 år (og 5 dager) Og har aldri angret et sekund... var ferdig med å "rase" fra meg.... reise har jeg gjort, og skal fortsette med, og det gjør jeg gjerne med barna mine sammen med meg, når jeg nå får flere engang... vi har prøvd i nærmere 2 år.

Og de som starter som 19 åringer kan måtte holde på i 5-6-7 ås før det klaffer og da er de plutselig ikke så unge lenger.

Såe.... dette tror jeg er noe en må vurdere utifra egne følelser og meninger.

 

[Anonym bruker]

Hei,

Tillater meg å henge meg på denne, selv om du strengt tatt ikke spør meg. Jeg har gjort akkurat det samme som deg, men nå som jeg er 31 og venter førstemann kommer det iblandt tanker om at jeg skulle begynt før. Tenk å få et par, så vente noen år og få en liten til eller to. Fint med valgfriheten. Utdannelse kan man alltids ta igjen, og de fleste karrierer lar seg kombinere med barn. 25 hadde vært perfekt.

[Smånetta 14.mai]

Jeg vil stille sprørsmålet i retur. Og legge til noen.

 

Hvorfor velger så mange av dere å vente til 30årene? Er det sånn at man må være over 30 for å være etablert og ha en utdannelse? Er de forannevnte forutsetninger for å bli gode foreldre? Er opplevelsene slutt når man får barn?

 

Selv var jeg, for ordens skyld, ikke i begynnelsen, men midt i tyeårene da jeg fikk første. Vi hadde ikke alt på stell, men mener, sjokkerende nok, at det å ha barn er en viktig del av livet, som fint kan kombineres med å både leve sammen og å oppleve livet. Jeg ble ikke ferdig med utdannelsen min før lillemann var nesten et år, og far er fortsatt student. Vi venter nr 2.

 

For oss er ikke det å planlegge alt nøye og leve etter en timeplan nødvendigvis ikke det samme som livskvalitet. Vi har begge gått i en intelektuel retning vi trives med, men vi har ikke mange materielle goder. Det savner vi heller ikke, så lenge vi klarer oss, lever etter våre idealer og utvikler oss sammen.

[Lille`mor & lillebøll]

Denne må jeg bare henge meg på!!

 

Jeg er 23 år,ferdig med utdannelse,god jobb og inntekt.Samme med med min mann.(han er 24)

Eier hus,bil og har et satbilt hjem.

Har mange venner rundt oss,ofte ute på festligheter,har reist masse!

 

Men så kom vi til et punkt der vi merket at det manglet noe;Et barn!

Barnet vi har snakket om i 2 år,planlagt nøye og endelig følte vi at tiden var inne:=)

Venner rundt oss har allerede fått barn,men vi har ventet litt.

Nå bare gleder vi oss til tiden vi har i møte og nyter de siste mnd``ene.

Vi har faktisk troa på at det går ann og ha et liv selvom vi er 3.

 

Ønsker oss 3 barn før jeg fyller 30:=)Og er evig lykkelig for at jeg har fått denne muligheten i livet.

 

Dette var min versjon av saken!

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

ikke noe stress å ta utdannelse selv om man har barn.tar man studier på deltid er man på skolne kun 2-3 dager i uken.

men så greit at dere bare kan planlegge å bli gravid for så å bli det.

vi begynte å prøve da jeg var 22,nå er jeg snart 25 og fortsatt ikke gravid,så glad vi begynte så tidlig.

jeg ville også være "ferdig" med å få barn før jeg var 30,vil ikke bli gammel mor,men nå ser det til at ting tar tid.

 

vil gjerne reise og sånn når vi blir eldre også,og ikke ha tenåringer i huset når vi er 55.

men har vært 2 ganger i usa og på sikkert 7-8 andre ferier sammen,så har jo fått opplevd det.ellers er vi ikke så mye ute,så om vi har barn eller ikke utgjør ikke den store forskjellen.

dessuten har vi yst til å skape en familie sammen,som vi kan kose oss med mens vi er unge og spreke:-)

 

derfor ville vi ha barn tidlig.

[snart mor til 3]

hei...

først så må jeg nesten bare si at jeg velger å tro at innlegget ditt ikke er ment som kritikk mot oss som får barn i begynnelsen av tyveårene..

Jeg fyller 23 nå på søndag og har termin med barn nr to nå i juni.

Når en person velger å starte med familieliv og barn er veldig avhengig av person til person. Jeg for min del var ferdig med "ungdomslivet" når jeg ble gravid som 18åring. For mange hadde nok ikke man opplevd så mye til den alderen,men for min del hadde jeg vært "voksen" i mange år allerede da.

Utdanningen var jeg ikke ferdig med..Kan vel egentlig si at jeg ikke hadde startet med utdanningen enda da. Når jeg var 15 visste jeg ikke hvilken retning jeg ønsket å gå i livet, så jeg valgte heller å gå ut i arbeidsmarkedet istedenfor skole. Før jeg ble gravid med nr en hadde jeg da arbeidet flere steder i norge og utlandet. Først når jeg fikk nr en tok jeg studiekompetansen på voksenopplæringen. Fortsatt visste jeg ikke hvilken vei jeg ville gå karriæremessig så valgte å arbeide litt til før jeg bestemte meg. Både jeg og mannen min er studenter nå noe som ikke er noe som helst slags problem. Syntes det er veldig positivt å kombinere skole og familie.

 

Om jeg føler at jeg må ha kjøpt meg hus, ny bil, båt, hytte osv før man får barn??på ingen måte.. Jeg vet at selv om vi kanskje ikke er de med størst inntekt (er jo studenter begge to) så har vi alt vi trenger og alt barna trenger. Økonomien vår er både god og stabil så har ingen ting å bekymre oss for.

 

Når man velger å få barn er veldig individuelt slik jeg sa tidligere. De fleste vi går på skole med er singel, uten barn og uten ansvar. Mange er fortsatt der at de ønsker å dra på byen flere ganger i uken og alkohol er en "viktig" del i hverdagen deres. For vår del går vi på skolen nå for å studere slik at vi kan starte å arbeide med det vi virkelig ønsker. Ingen av oss har noen interesse i natterlange fyllefester. Jeg føler meg rett og slett for gammel til det. Blir rett og slett stresset når jeg hører medstudenter som allerede mandags morgen planlegger neste helgs festing, og de eviglange diskusjonene om noen fikk med seg hva han het som de tilfeldigvis havnet hjemme hos..Nei, da takker jeg meg til den gode sofakroken med mannen min heime Vi har reist å sett maange steder i verden, og det kommer vi fortsatt til å gjøre både med og uten barn.

 

Jeg vil ikke si at dere er egoister som venter med å få barn. Enhver må vente til en selv er klar før man får barn, og hvis det tilsier at du HI er 30 så er jo det kjempeflott. Det verste man kan gjøre er vel å få barn før man er klar? Ingen barn vil jo tjene på at foreldrene føler at de går glipp av noe pga barna.

 

For vår del passer dette ihvertfall bra å få barn tidlig. vi ønsker å få mange barn, så får vi se hvor mange det blir til slutt. Nå skal vi først og fremst få nr to ivhertfall, fullføre skolen før vi starter på husbyggingen. :-)

[Gjest]

Jeg er 23 - har en gutt på 5 mnd. Jeg holder på med en mastergrad - ferdig til sommeren - har da god jobb klar! Vi valgte å få barn nå av 2 grunner:

1. Sambo er endel eldre en meg - han var veldig klar for barn, og vi ville helst ikke at han skulle bli for "gammel"

2. Karrieremessig er det (for meg) bedre å få barn nå, enn å begynne å jobbe, og så ta permisjon nesten med en gang.

Gutten vår er også nøye planlagt. Vi har hatt en periode hvor vi har kost oss masse, og slutter jo ikke med det fordi vi har fått barn! Nå setter vi faktisk enda mer pris på hverandre og den tiden vi kan kose oss alene sammen.

Alle må få velge selv, for meg var det riktig å få barn tidlig, men for andre kan det være riktig å få barn seinere

[*Lykkeliten*]

Det er vell det samme, som at du har valgt å få barn som 30åring. =)

 

Fikk fastjobb da jeg var 18år. Ble gravid som 19åring, og det var nøye planlagt! =) Er enig med en her, at jeg kom til det stadiet i livet at det manglet noe..=)

 

Vi har god økonomi, jobber og tjener godt. Så nu har vi småplanlagt nr 2. Og har snakka om å gifte oss, koffor skal man vente når man har funnet den man vil dele livet sammen med? =))) Vi har forresten vært sammen i 5år. =)

 

Nu har vi nybil, også har vi kjøpt hus i høst. =) Kooser meg skikkelig.=)

 

Elsker å være mor. =) Ønsker meg ihvertfall 3 barn. Men det får vi ta etterhvert..

 

Lykke til alle kommende mødre, dette er det beste som finnes. =) Uansett om du er 19 eller 30 år.=) Dette er stort! =)

[Blå + en i magen]

Jeg er 25 år og vente første barnet nå. Jeg og samboer er ferdig med utdannelsen og har begge jobbet lenge i fast jobb som vi trives kjempe godt i. Vi har opplevd mye sammen, men vi har planlagt å få barn fordi vi vil oppleve alt MED barnet! Vi har harr våre ferier, og utekvelder, nå vil vil rett og slett bare bli en familie og ta med barnet på ferie etc. Så jeg er ikke i det minste tvil om at dette er rett tidspunkt for oss å få barn. Livet består mye av jobb om dagen, og har ingen store planer om utenlandsturer jeg ikke kan ta med barn, så jeg har ikkeno å vente på

Men er jo ikke akkurat i begynnelsen av 20 årene da, men midt i;)

 

Vi er alle forskjellige!

[superk]

Jeg er 83 modell og gravid i uke 29. Er ferdig utdannet adjunkt (4 år på høgskole) for et år siden og har jobbet i halvannet år som lærer. For min del passer det godt å bli gravid nå. Jeg har som sagt jobb, en god samboer som jeg har vært sammen med i fire år, bor i 80kvm leilighet, har bil og stabil økonomi. I tillegg er jeg lykkelig! Jeg og sambo har et veldig stabilt forhold, med det mener jeg ingen surving, ingen krangling, men selvfølgelig noen diskusjoner en gang i blant, men det er bare sunt. Jeg synes det var flott å bli gravid som 23 åring, ikke for tidlig og ikke for seint. Jeg for min del kunne ikke vente til jeg er over 30 år med å bli gravid. Ikke akkurat at man ødelegger livet når man får barn. Tror derimot livet mitt blir mye rikere og kan ikke måles opp mot reising og andre friheter.

[Gjest]

Jeg er 20 år. Jeg ble gravid helt uplanlagt, men så mistet vi lille gutten vår i uke 17. Etter dette bestemte vi oss for å prøve rett og slett fordi vi ble så innstilte på å bli foreldre og det var en stor sorg å miste. Ble gravid igjen, men nå har jeg mistet den spiren ganske tidlig også.

 

MEN poenget mitt er egentlig det at jeg/vi ønsker oss barn mer enn vi ønsker oss en karriere. For meg er den største drømmen å bli mamma, og gjerne en ung mamma. Jeg ser på det som den viktigste jobben i livet jeg Økonomien er ikke noe problem (og kommer aldri til å bli det) for oss, så en større utdannelse kan vi ta etterhvert hvis vi føler for det.

[=--LiSa--=]

Heihei.

 

Jeg må få si at jeg synes det er et litt tåpelig spørsmål.. Skal vi begynne å sette alder på når man er "voksen". Når har man egentlig fått nok voksentid? Fra jeg var ganske ung var jeg bestemt på at jeg ønsket meg barn i 20 årene. Ønskealder var rundt 23-25.. Jeg er bare 20 år nå, og mitt kommende barn var ikke planlagt. Men nå kommer det i mai, og det gleder jeg meg veldig til. Hvem har sagt at man "gir fra seg" noe selv om man velger å bli foreldre? Det er vel egentlig å få noe..? Jeg er enig i at det kan være greit å ha reist litt, utdannet seg, og etablert et trygt og økonomisk hjem for familien.. Men herregud.. Det er ikke det som betyr alt. Nå til dags har de fleste reist mye i ung alder. Jeg har selv fått opplevd Australia og Israel, samt mange andre steder i Europa. Feste fra seg er oppskrytt, for det finnes alltid tanter, onkler, besteforeldre og venner som med glede passer på barnet hvis foreldrene vil kose seg ute på byen med middag og mer en lørdagskveld..

 

Jeg skjønner godt folk som velger og vente til alt er "klart" for å bringe et nytt familie medlem til verden. Jeg har en fulltidsjobb selv om jeg ikke er ferdig utdannet enda. Samboeren min er snart ferdig med utdannelsen sin, og er medeier i NOTAR der han er eiendomsmegler. Vi har god råd, leil sentralt, og nettop kjøpt oss en ny flott audi a4 stasjonsvogn. Da har vi bil, tak over hodet og plenty med pengert til å forsørge alle 3. Hva mer trenger vi..? Men slik jeg ser det så er det bare velstand med å få barn i 20årene.. Dessuten er det fint å ha en ung kropp som kommer seg bedre etter et svangerskap. Stoffskiftet og kroppen vår forandrer seg mer og mer til det "verre" nar man blir eldre.. Dessuten vil jeg ikke være halveis pensjonist når sønnen min er tenåring..

 

Så slik jeg ser det så har jeg vært ungdom, blir mamma, men er fremdeles ungdom i mange år til selv om jeg har barn.

Selv om du/dere og deres venner synes det var uaktuelt å få barn før dere bikka 30 år, så er det ikke slik for alle..

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Nå er jeg 20 år, og min samboer er 21 år. Vi har begge fast jobb, siden han startet rett som lærling etter videregående. Han har fagbrev, og jobber med fagbrev 2.

Vi har også eget hus, nybil og hytte sammen med svigerforeldrene mine.

 

Og fremdeles har vi råd til å leve som normale folk. Min mor hadde 3! små barn da hun begynte på sykepleien, og de hadde virkelig værre økonomi enn oss.

Så det går fint å ta utdanning senere.

Neste år skal jeg bare være hjemme å kose meg med mitt 1 barn, og være stolt over å være mor...

Og når jeg er 40 (hvis jeg ikke får flere), er jeg fri for huslån, barnet har flyttet ut, og jeg kan leve livet da også. Så da får jeg litt før og litt etter.

Og livet slutter jo ikke selv om man får barn...

 

Hvorfor vente til man blir 30 er spm lenger opp her...

- Vi har jo også fast inntekt

- Bil, hus osv

- Og vett i hodet

- Og tror ikke at man mister livet selv om man får barn, og dermed får barnet en yngre mor og far med mer overskudd:)

Signerer den...

[Gjest]

Det handler vel om prioriteringert.. Noen elsker friheten og det å være totalt uavhengig - dem om det.. Jeg setter familie høyere enn noe annet; det er definitivt det viktigste i mitt liv, og de gode stundene med de jeg er glad er absolutt de beste stundene. Jeg har aldri vært opptatt av reiser, restaurantbesøk og ei heller det å ha økonomi til å boltre meg i materielle goder. Hva gjelder utekvelder har jeg hatt mer enn nok av det; da jeg begynte å ta del i utelivet da jeg var 16 - og levde virkelig et livlig singelliv! - så synes jeg faktisk ikke det er annet enn sunt at jeg rundt 21/22års-alderen begynner å se meg om etter ting med litt mer mening.. Det finnes en hel rekke ting som gir meg mer enn det å gå ut på byen; for meg er det en naturlig utvikling at man etterhvert søker etter noe mer meningfyllt. Misforstå meg rett; en kveld med gode venner og fest og moro er selvsagt gøy fortsatt - men en gang iblant; ikke hver helg. Rolig kveld med sambo, med hele gullrekka, er som oftest å foretrekke..

Hva gjelder ambisjoner, jobb og utdanning så trenger ikke det ene utkonkurere det andre. Jeg sier "ja takk - begge deler!" og at man klarer det; både familie og en jobb man trives i, så viser vel heller det nettopp det motsatte av det du sier; det krever målrettethet og ambisjoner.

Folk er forskjellig og prioriterer ulikt.. For meg er det en gåte at noen velger som deg, akkurat som det er en gåte for deg at jeg har tatt mine valg. Men barnet er planlagt og høyt ønsket - og det at jeg er akkurat her, på akkurat dette tidspunktet i livet - gjør meg lykkelig! Jeg kunne aldri drømme om at jeg skulle være så heldig som det jeg har vært, med god jobb, verdens beste kjæreste og baby i magen..!

 

Hilsen førstegangsmamma på 24..

[Anonym bruker]

Nei, har ingen ambisjoner om å skaffe meg en utdannelse. Kanskje når ungene er større, men akkurat nå så er jeg hjemme med dem og de er det jeg bruker dagene mine på. Har aldri helt skjønt det der med å få unger og så plassere de i barnehagen 9 timer om dagen fra de er 10 mnd gamle. Hva er vitsen med å ha barn da liksom, hvis man bare skal se de i våken tilstand på lørdag og søndag....? Jeg synes det er i seneste laget å ikke få barn før man er tredve. Men det er nå min mening da. Hadde tre barn før jeg var 25. Sikkert derfor det virker så gammelt for meg. Og hva i all verden er det å sette party, festing og voksenliv opp i mot det å få barn? Ikke noe for meg iallefall!

[Anonym bruker]

Jeg var 19 med første,er 24 nå og nr 2 er på vei.Er ferdifg utdannet sykepleier,jobber 80%,har hus,bil og mann.Reise og oppleve ting?? Vi er i syden 1 gang i året,har vurdert og dra alene bare jeg og mannen,men har alltid tatt med vår lille datter,HUN haar gitt og gir oss mange opplevelser og gleder hun. Og når vi er førti,feit og ferdig DA er barna store og vi kan reise rundt hvis det er det vi da ønsker,nå er vi unge og spreke og har mye energi til og ta oss av barna!!!

[Anonym bruker]

Jepp, for å reise til "syden" en gang i året, og ligge på ei tettpakka strand med andre nordmenn og dra på en bar som heter "den norske viking" - det gir jo vanvittig mange nye opplevelser ;-)

[Anonym bruker]

Det du sier er altså at alle 20+ sitter hjemme uten utdannelse og er blottet for opplevelser.. Og plutselig får innfall ja jeg vil ha bajbi assa, tar den første og beste og lager barn???. Jeg er 24 har utdannelse reist mye og vært sammen med typen i 8 år. Det som er viktigst er vel ikke hovedsakelig alderen men om du kan gi ungen din det det trenger og har det stabilt og godt..dvs hus,bil,ordnet økonomi stabile foreldre som har 100% tro på deres forhold..og ikke minst at valget er nøye overveid fra begge sider.

Dessuten så betyr det vel søren ikke at livet ditt skal "ende" pga at man får unge..Selvfølgelig må man ofre mye, noe jeg er fullt klar over. Men man har da fortsatt mulighet til å dra på kino restaurant, reise osv??

Vi har planlagt dette en stund vi også..Er ikke et irrasjonellt infall.

Og ja siden det muligens blir påpekt at jeg har vært sammen med den samme så lenge og en gang så finner jeg ut at jeg vil prøve noe annet og bla bla bla..Nei det skjer ikke..jeg er sammen med verdens herligste gutt som jeg aldri kunne ha byttet bort..selvfølgelig er det noen fristelser på veien men det er det alltid..kunne aldri ha risikert det jeg har nå med noe uvisst..Hadde det gått galt mellom oss hadde det vel gjort for lenge siden.

Fått det svaret du trenger eller?

[Anonym bruker]

Jeg velger heller og få barn når jeg er ung.. Har selv unge foreldre, og det er kos. Dem e bare 40 og 41 )

 

Hilsen 20 år gammel kommende mor.

[Anonym bruker]

jeg (23) samboer (26) har prøvd i over 2 år å få barn, har vært igjennom utredning . SÅ dette er veldig nøye planlagt gitt.. jeg har utdannelse , og jobb, han har 2 utdannelser . vi har 3 biler et stort hus , med gjerde:P så om det er for tidlig er rart. vi har vært mye ute og reist. i over 12 land og over 30 reiser. så kanskje jeg er mer bereist enn dere? dere har vært sammen 5 år. det er da ikke lenge? og få første barn langt i 30 åra er vel smålig egoistisk.. jeg vil ikke være gammel når barna blir voksene. Jeg har også festet fra meg . Kan enda ta meg en fest. og restaurant besøk? nja.. er kokk bla jeg så trenger ikke betale masse penger for god mat;)

Tror livet mitt er mye mer givende og at jeg har oppnådd mere enn deg på de 23 åra mine enn dine 30 +

[Anonym bruker]

Provosert ble dere medsøstre, fint er det. Det står jo så mye om at folk venter for lenge med å få barn, men det stemmer jo ikke for dere tydeligvis. flott å se at mange av dere har utdannelse også. Stå på og oppdra barna deres godt og hold sammen med barnefar. Som lærer har jeg dessverre efaring med at det er barn med de yngste foreldrene som er skilsmissebarn. I min klasse er det 22 barn, 4 skilsmissebarn og alle de fikk barna godt før de var 30. Men det gjelder vel ikke dere.

[Anonym bruker]

Man trenger jo strengt tatt ikke være opp i mot 30 år for å ha god utdannelse, jobb, hus +++

Jeg er 22 år og prøver å få barn.. Har fått opplevd mye i ungdomstida, har fått rast i fra meg. Ja, nå begynte jeg kanskje med festing litt vel tidlig da men..uansett.. Har reist en del og opplevd litt av hvert..Og jeg og samboer har fått kost oss masse i lag som par uten barn. Så nå synes jeg tida er inne for å få en liten en og stifte familie..

Når man får barn kommer jo også an på når man møter den rette.. Klart at når man ikke møter den rette før man nermer seg 30 så bør man jo selvsagt ikke få barn i 20-årene,,hehe..

Du får det til å høres ut som om at når man får barn så slutter all moroa liksom.. Jeg vil helles si at når man får barn så begynner en ny epoke i livet, og en spennende tid kommer... Det er jo selvsagt et ansvar man har for hele livet, men jeg tror at man er klar når man er klar... har ikke noe med alder å gjøre egentlig..

[Anonym bruker]

skillsmisse har vel ingenting med alder på foreldrene og gjøre? dummeste jeg har hørt.. som sagt du er ganske gammel og tydeligvis ikke funnet DIN rette før du var over 30. men mange andre har gjort akkuratt det..

[Anonym bruker]

Jeg har ingen utdannelse, ikke har jeg planlagt å få meg en heller.

La meg fortelle deg hvorfor:

 

For d første, så ble jeg pina på skolebenken til de grader fra 1 til 10 klasse. Jeg hadde 1 dag fravær på hele ungdomsskolen. Grunnen var at om jeg hadde fravær, fikk jeg juling. Fikk jeg dårlige karakterer,( dårlig i min fars øyne var en 4!!) fikk jeg ikke gjøre gøy ting på en måned. Ikke engang lov å tegne, spise godteri,pizza, brus, se tv, gå på "klubben", ingenting.

da jeg skulle begynne på videregående, ble faren min syk. han kunne ikke lenger straffe meg. Lærerne kunne ikke heller ringe hjem eller løpe etter som de kunne på ungdomsskolen. Og der startet det. Jeg flyttet for meg selv, og gav pokker i skoln. Jeg kom og gikk som jeg ville. jeg droppet helt ut etter et halvt år.

Året etter vile jeg prøve noe nytt, og deretter året igjen og igjen. til slut hadde jeg brukt opp mine "4 år" som man har krav på. alle årene for meg vr verdiløse. Bare et tidsfordriv. Ingen fullførte år med vitnemål. kun en dårlig erfaring. Men trengte jeg utdannelsen? Nei!!

ville en utdannelse gitt med bedre livskvalitet? NEI

Ville en utdannelse gjort meg til en bedre mor?? neppe

 

ikke har jeg lappen heller. MEN! jeg har en jobb der jeg blir betalt 250kr timen, jeg jobber fra 7 om morgen til 5 om ettermiddagen, og gjerne døgnet rundt.

Jeg har en fet lønn, fet kåk, fet bil( som jeg kjører uten lappen!!) verdens beste mann som jeg elsker over alt på jord, og vi vil ha barn sammen.deal with it. gamle røy