Vemodig

[Fleskepølsa]

Måtte plutselig slutte å amme pga tabletter jeg må ta. Lillegutt er heldigvis nesten et år, men allikevel. Hadde tenkt å fortsette noen mnd...Synes det er vemodig å avslutte det kapittelet.

[Singeline]

Vemodig er bare fornavnet på forbokstave her i gården. Gledet meg sånn til å bli mor og til å amme, men fikk aldri til nok melk. Strevde og strevde helt til jeg måtte ta den tunge avgjørelsen om å gi opp. Hun er nå 4 mnd. Det er rett og slett SORG for meg. Føler at jeg går glipp av nærmest en tredel av gleden ved å ha baby. Kanskje mer. Måtte kaste amme-teen og lecitinen for å slippe å se det. Skal legge vekk amme-toppene også, men har ikke klart det ennå. Har vært en laaaaang prosess med sorg, sinne, fornektelse, nye forsøk, nederlag, små seiere, ny sorg, osv osv.

 

Vil bare si til dere som får det til: HELDIGE er dere!!!! Misunner dere noe så innmari. Har god samvittighet, i og med at jeg har forsøkt ALT, men det er like jævlig for det. Skjønner at jeg må komme over det og heller glede meg over den nydelige lille skapningen, men dette var sterke følelser, altså. Vippa meg helt av pinnen. Visste ikke at det betød SÅ mye for meg, men det gjør det tydeligvis. SORG!!!

[Anonym bruker]

Vil bar si at jeg skjønner deg godt! Ikke fordi man bør/skal amme eller noe slikt, men rett og slett fordi det for mange føles så riktig å skulle gjøre det. Det er noe flott ved det å amme sitt barn (mange synes jo ikke det da), og det er virkelig skjønt. Jeg er glad jeg er så heldig som har fått det til, og gruer meg til den dagen lillegutt ikke lenger vil ha pupp.

Derfor altså; jeg forstår godt din sorg i forhold til det, men som du sier, så har du gjort så godt du kunne. Kos deg så godt du kan med den lille og vit at hun går like god omsorg fra deg med eller uten pupp!

 

Klem!