Er så lei meg!

[Daily]

Dette er egentlig bare for å få ut litt frustrasjon. Jeg føler meg virkelig oppgitt for tiden. Rett og slett deprimert. Humøret mitt er totalt forsvunnet, orker ingenting, sexlyst er helt borte. Hva skjer med meg? Pga dette krangler jeg masse med sambo. Dette som egentlig skulle vært en utrolig fin tid. Var ikke slik jeg ønsket det skulle bli. Har bare lyst til å grine hele tiden. Noen flere?

[Kaosmamma' n]

Dette går nok over skal du se. Husk at du nå er inne i en veldig hormonell periode, hvor kroppen din går igjennom en kjempeforandring. Ting blir nok bedre etter hvert.Bare husk på at du må snakke med sambo om hvordan du har det,da er det mye enklere for ham å forstå hvorfor ting er som de er. Du kan jo også gå på biblioteket og låne bøker om svangerskapet, da vil du se at dette er beskrevet. Lykke til!

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Du er nok ikke alene om dette. Husk at det er mange hormoner i sving om dagen. Det er jo tross alt noe stort som skjer med kroppen din!!!!!

 

Be samboern din om å ha litt tålmodighet med deg, det kan hjelpe :-)

Når du er til legen første gangen får du ei bok som det står skrevet veldig mye om hva som skjer med kroppen din. Det er en egen del til far i den boken som er veldig bra! Min mann leser den og er derfor forberedt på stort sett det meste som skjer med meg.

 

Dersom det ikke hjelper å prate med han vis han disse innleggene så han ser at han ikke er alene om å ha et humørtroll til dame i hus :-)

 

Lykke til!

[hmmm?]

tro meg du er IKKE den eneste!!! Jeg har ikke hatt humøret på plass siden jeg ble gravid, blir lett irritert og all sexlyst er forduftet.. Pluss at jg har tidligere hatt alle andre symptomer som kvalme, ømme bryster og vært ekstremt trøtt... Og JA jeg har grene av det meste de sisteukene

 

Heldigvis bgynner de fleste symptomene å forsvinne nå og humøret har vendt halveis tilbake,men sexlysten er ikke til stede... (håper den dukker opp snart)

 

Er 13 uker på vei i morgen, så er kommet meg inn i 2 trimester. de sier jo at det verste av alt dette her skalgi seg da og det har jg begynt å merke...

 

Når det gjelder sambo så må du bare prøve¨å forklare at du ikke er helt deg selv, det er jo bare sånn det blir... heldigvis skjønner samboeren min alt dete her, men synes ikke det er noe stas å bo sammen med en hormonklump.. Jeg bare sier tilbake at det er ikk noe særlig kjekt å være hormonklumpen heller hehehe...

 

jeg kan bare trøste deg med at det blir som regel bedre etterhvert ;o)

 

Lykke til videre i svangerskapet..

 

 

[Gjest]

Hei du. Det forekommer nok noen humørforandringer her i huset også. På lørdag var jeg sur og gretten hele dagen, men jeg tror det kom av at jeg var i så dårlig form. Heldigvis har jeg (foreløpig) bare kastet opp to ganger i svangerskapet og andre gang var på lørdag. Da var jeg også veldig trøtt og hadde vondt i hodet. Attpåtil hadde vi overnattingsbesøk av nevøen min. Det er alltid en fryd å ha han på besøk, men han bråker jo litt da (mer bråk enn hva vi er vant til enda). Og det er ikke så behagelig med mye bråk når man har vondt i hodet.

Heldigvis har jeg en fantastisk samboer som er skikkelig forståelsesfull mesteparten av tiden. Og selv om jeg selvsagt synes han er fryktelig ufølsom og urettferdig til tider, vet jeg at den følelsen kommer fordi jeg herjes av hormoner.

Vi snakker mye sammen om følelser - om hvordan jeg har det og om hvordan han har det - særlig i forbindelse med svangerskapet. Det er viktig med god kommunikasjon både før, under og etter svangerskapet.

 

Når det gjelder sexlysten var jeg forberedt på at den kom til å bli fraværende, men det har den ikke blitt. Den har vel heller økt enn sunket. Jeg var og litt nervøs for sexlysten til samboeren min. Tenk om han synes det er ekkelt å ha sex med gravide, tenkte jeg. Det har ikke bydd på problemer enda ihvertfall =)

 

Jeg tror det er viktig at du og samboeren din snakker sammen om følelsene deres. Lykke til med humør, sexlyst og praten =)