Gravid - hva sier dere til omverdenen?

[Kinemor69]

Jeg har vært helt åpen om insem overfor foreldre, søsken og de nærmeste venninnene mine, men ønsker ikke at dette skal være offentlig kjent før barnet mitt er stort nok til å forstå. Noen som tenker likt som meg, og hva forteller dere evnt? Jeg synes nesten det vanskligste er å finne ut hva jeg skal fortelle til mine tantebarn på 10 år, de har jo akkurat lært om blomsten og bien, så vanskelig å skjønne at tante plustelig skal ha baby uten kjæreste. Noen forslag??

[Silje69]

Gratulerer med gravidteten!!!

Jeg er 11 uker gravid, og har foreløpig fortalt det til noen kolleger, til noen i den nærmeste famile og de nærmeste venner. Jeg vil være helt åpen om at jeg har blitt gravid ved inseminasjon, Jeg tror det blir det beste på sikt, men respekterer selvfølgelig at det finnes mange tanker rundt det. Jerg fortalte det til to nieser på 6 og 9 år. De er utrolig forståelsefulle og selvfølgelig helt uten fordommer. De hadde endel spørsmål og synes det var veldig spennende. Men velger du å ikke fortelle er kanskje den ene muligheten og si at du har vært sammen med en mann du ikke er kjæreste med. Kan ikke komme på så mye annet. De skjønner uansett at det må være en mann med i bildet.

Min erfaring er at de fleste synes dette er helt greit og synes ikke det er noe "big deal". Dette vil "smitte" over på barnet når de blir gammelt nok til å forstå. Tenker at det ikke er bra for barnet om det skjønner at dette er noe som skal holdes hemmelig. Jeg tror barnet blir tryggere når det forstår at dette er greit å være åpen om det og ikke noe som bør skjules på noen måte.

 

[Anonym bruker]

Heisan

Jeg er gravid i 17 uke, og har inseminert meg på diers klinikk i Danmark. Jeg er vel en av de heldige, som faktisk fikk dette til å fungere på 1. forsøk. Jeg er 35 år, og singel.

Jeg har fortalt familien min, og nesten alle vennene mine hvordan dette har gått til. I og med jeg ennå ikke har informert de på jobben, så veit ikke alle det ennå.

Jeg synes det er viktig at barnet får vite hvordan det har blitt til. Jeg kommer til å være veldig åpen når det spørsmålet vil komme opp.

Når det gjelder min niese og nevø på henholdsvis 10 og 13, tror jeg ikke de vil ha noen problem med å få vite hvordan dette har gått til.

Dette kommer til å bli mer og mer vanlig i tiden som kommer. Så ja, de vil vel stille endel spørsmål, men svar etter beste evne, og de godtar det.

 

Ikke alle har like lett for å finne en partner de ønsker å få barn med. Og noen av oss synes det er tarvelig med ett "one night stand" bare for at en ønsker å bli gravid. Dette er derfor en perfekt måte å gjøre det på.

 

De rundt meg er stolt av hvordan jeg har gjort det. Det er jeg også. Og selv om jeg mener at det er på "need to know" basis. Noen har ikke grunn til å få vite, men jeg synes det er helt på sin plass at mine nærmeste får vite det. Spørsmålet vil uansett komme opp.

Ikke engang min gamle bestemor på 91 hadde noe problem med dette, selv om hun ikke helt forsto hvordan og hva jeg hadde gjort i begynnelsen. Men en forklaring gjorde susen!

 

Uansett hva du velger, lykke til. Jeg har stor tro på ærlighet, og barn har like stor rett til å vite som alle andre

 

Du finner ut hva som er best for deg!!!

 

[Chaiemae]

Dersom jeg blir gravid kommer jeg til å være åpen om det. Tror det blir best sånn. Det er jo noen få utvalgte som vet om det nå og det blir sakte men sikkert flere. Synes det er mye bedre at folk får høre sannheten enn at de tror jeg har blitt gravid etter en tilfeldig forbindelse.

[angelica-s]

Gratulerer med graviditeten:)

Jeg skal inn til første forsøk i januar og jeg har fortalt alt sammen til min familie og mine nærmeste venner, Foreløpig ikke til alle kolleger. men etterhvert (om jeg blir gravid) kommer jeg til å fortelle det til de også og de som selvfølgelig kommer til å spørre når det oppdages at jeg venter en liten en;) er nok best som de andre sier å være åpen om dette også med tanke på barnet. slik at det blir en fin ting og ikke en ting man må holde hemmelig. dette blir jo som sagt tidligere mer og mer vanlig og flere og flere vil nok forstå og godta det:) lykke til videre med graviditeten ...gleder meg på dine vegne:)

Hilsen en som syns tiden ikke går fort nok til januar;)

[lubbeline]

Heisann...jeg skal i gang i desember, og har fortalt det til mange, føles veldig ok for meg...så slipper jeg forklare det når jeg først blir gravid, har møtt kun positive holdninger, bortsett fra fastlegen...så han byttet jeg ut;-)..gratulerer forresten:-)

["charlie"]

for meg har det vært viktig å si det akkurat som det er til alle som "har noe med det", inkl f.eks. barnehagen. det er fordi jeg ville at folk skulle få "pratet ferdig" før barnet mitt var stort nok til å forstå.

 

det har gått så fantastisk bra at jeg vil råde alle til å være åpne. det betyr ikke at man skal skrike det ut på tv el.l. eller gå rundt og si det til gud og hvermann, men at de som spør skal få et ordentlig svar, og at de som står barnet nær - f.eks. i bhg. - skal vite det. på den måten blir de satt i stand til å ta vare på barnet.

 

hvordan kan de bhg-ansatte hjelpe barnet ditt hvis de ikke vet - og barnet f.eks. sier - eller får høre at h*n ikke har noen pappa? så sier kanskje de bhg-ansatte: ALLE har en pappa!! og dermed har du det gående.

 

jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. inkl noen voksne damer som har sagt at det ville de også gjort hvis de hadde hatt alternativet, og en oldemor på 80 (ikke min oldemor) som sa til min mor at "det syns jeg var fornuftig av henne. det tror jeg det blir mer av"!!!!!.

 

i den grad barnet mitt før høre noe, sier de : mamma'n din er jammen tøff! - og det lever jeg godt med. hvis barnet vet det fra begynnelsen, blir det heller ikke noe sjokk "å høre det." (som f.eks. de som plutselig får høre at de er adoptert, eller at faren ikke er den biologiske faren)

["charlie"]

...forresten; det er ikke så mange år siden man sa at barna ble lagd på sykehuset. nå er det tilogmed sant...

 

 

lykke til, det går så fint så.