Er så ufattelig lei meg....

[Gjest]

Føler meg så tom, så desperat..... Har hatt det knalltøft siste uken. Hadde nok aldri klart dette uten den utrolige legen som vi traff på. Legen som konstaterte at spiren var død henviste meg til en annen lege som hadde bedre greie på dette. Hun jeg da kom til var visst tidligere avd.sjef på føden på sykehuset, men jobber nå privat. For et menneske!!!! Hun forstod så godt hva vi går gjennom. Hun hadde ekte medfølelse og beskrev følelsene våre før vi gjorde det selv. Hun gav meg tabletter som skulle få livmoren til å støte t fosteret og tilbød seg at vi kunne holde kontakt via tlf.

 

Tablettene virket ikke på meg, så dagen etter måtte jeg inn igjen og fikk da sterkere dose som skulle settes vaginalt. Tok 6 timer før disse virket, men da virket de til de grader! Smertene var tett opp mot smertene som jeg opplevde under fødselen med datteren vår (merkelig nok), og jeg hadde glemt å tenke på smertestillende, så det var ille!!

 

Dagen etter hadde jeg følelsen av at alt ikke var kommet ut, og ganske riktig! Da jeg kom til legen igjen så hun med ul at fosteret la rett innenfor livmorhalsen. Hun satte inn spjell og gikk inn med ulike tenger og prøvde å løsne på det. Dette var vondt, men ingenting ifht smertene natten før. Legen sa til og med at hun hadde så vondt av meg. Og hun sa at hun følte seg fæl som pirket og styrte sånn for å løsne på fosteret. Ikke mange leger i 50årene, eller i det hele tatt som sier sånn! Hun er helt utrolig. Jeg får komme inn til henne samme dag på tross av at hun har stappfulle lister, og hun satte oss opp til en samtale over to timer bare for å prate om et par måneder. Hadde ikke klart dette uten støtten og omsorgen fra henne. Men likevel har jeg det skikkelig fælt om dagen.

 

Jeg fikk enda flre tabletter og fikk enda noen rier, men disse var svakere enn dagen før. Nå tror jeg det meste har kommet ut... Det har vært knalltøft, men legen mente at det var bedre for kroppen og er en slags sorgprosess istedet for utskraping. Er vel enig i dette, men må si jeg kvier meg for å gå gjennom dette en gang til. Noe vi med stor sannsynlighet må.... Legen sa at vi må forberede oss på at vi ikke får noen gode svar på hva som går galt.. Og at vi kan komme til å oppleve dette mange ganger, for så KANSKJE å kunne lykkes... engang.... Så kommer det an på hva man orker å gå gjennom....

 

I dag fikk jeg sms fra en i barselgruppa om at de har fått nr. 2. Alle i barselgruppen er gravide, bortsett fra én. Og jeg som har vært den ivrigste med ønske om nr. 2 får kanskje aldri oppleve det i det hele tatt.... Dette er så utrolig tøft og vanskelig. Er så utrolig trist og lei!!!

[Engelen*My]

Dette er så trist Mia! Har tenkt masse på deg! Var jo sikker på at det skulle gå veien med deg nå! Masse lykke til framover! Godt å høre du har en så hensynsfull lege midt oppe i dette i alle fall. Håper dere finner ut hva som er galt slik at dere kan gjøre noe med det neste gang!

Har IKM på onsdag jeg og har ikke klart å vente med å teste. Negative tester til nå! Begynner å miste litt håpet for denne mnd.

Hadde enda livet gått litt mer på skinner.

Må lykken smile til oss en dag også Mia:)

 

Klem fra

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Føler virkelig med deg Mia og jeg har tenkt på deg/dere hver eneste dag siden du delte den triste nyheten med oss.... Skulle så gjerne gjort dette ugjort for deg... Livet er så utrolig urettferdig noen ganger!!

 

Godt å høre at dere ble møtt av en forståelsesfull lege midt oppi det hele. Kjempefint at hun ryddet plass i kalenderen til to timers samtale med dere!! Håper hun kan hjelpe dere å bearbeide de vonde følelsene og ikke minst: gi dere håp og hjelp til å få deres store ønske oppfylt. I mellomtiden må du bare tømme følelsene dine her inne - det er det vi er her for.

 

Stor trøsteklem