Er du fadder for et barn? Vet du hva din oppgave er?

[Gjest]

"De fleste foreldre er nøye med hvem de velger. De vil gjerne ha faddere som kan bety noe positivt for barnet, som kan følge det i oppveksten og være en voksenperson som bryr seg om barnets beste."

 

"Den døpte skal ha minst to, og høyst seks faddere... Det er fint om fadderne har mulighet til regelmessig kontakt og til å være en støtte for både barn og foreldre."

 

"Å være fadder innebærer ingen sivilrettslig forpliktelse, som for eksempel å skulle overta omsorgsansvar for barnet hvis foreldrene dør. Dette er en gammel tankegang som fortsatt har fotfeste mange steder, men den er ikke riktig. Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold."

 

Alt dette er hentet fra kirken.no.

Tror det kan være lurt for enkelte å lese på disse sidene før de uttaler seg mer om dette tema?

Jeg synes det er helt utrolig at dere som er faddere i dag ikke vet hva oppgaven deres er i forhold til barnet...

 

 

 

[mammaen til Luca]

Jeg er fadder til to, min nevø og sønnen til et godt vennepar av meg. MEn det er forskjell i besøkstiden min hos de begge to. Min nevø prater jeg med på telefon og er innom både titt og ofte, både høyt og lavt, men mitt vennepar har det blitt litt lenger mellom besøkene. Men for meg så betyr ikke det at jeg ikke er tilstede i mitt vennepar sin sønn. Nå er det jo, som HI påpekte, at jeg ikke skal ta vare på barnet i tilfelle foreldrene faller fra, jeg skal helst stimulere i riktig retning når det gjelder i kristent og sosialt livssyn. Det betyr ikke at jeg skal kaste bøttevis med gaver i fanget på barna, som jeg vet noen mener.

Jeg er like glad i begge barna, og ikke bare de, men også søskna deres. For meg så var det en ære å bli spurt, og jeg sa ikke ja uten å tenke meg om. Det er ingen nekel oppgave faddere tar på seg.

[Engulknappvirrevirrevapp]

På denne siden står det også følgende: "Selve fadderansvaret dreier seg om barnets trosopplæring, ikke om andre forhold".

Jeg er fadder på 2 barn, og jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke har bidratt i det hele tatt når det gjelder barnets trosopplæring. Hverken jeg eller barnas foreldre er religiøse selv, og jeg tror nok mor og far til disse barna hadde blitt veldig overrasket hvis jeg skulle begynt å lære opp disse barna i kristendommen:)

Jeg er på besøk, tar imot besøk, er barnepass om det trengs, og kjøper gaver til jul og bursdager. Det er det.

 

[Gjest]

Jeg personlig mener at man skal bry seg om barnet. Være til stedet.

Ikke nødvendigvis til enhver tid/veldig ofte, men de skal vite at du er der hvis det skulle oppstå noe vanskelig.

Gaver er for meg totalt likegyldig. Det har ingenting med oppgaven å gjøre.

Når vi snakker om trosopplæring, så er vel dette meget individuellt. Min bror er fadder for datteren min, og han ga henne en barnebibel til forrige jul. Den var med mange store og fargerike bilder. Synes det var kjempeflott å gjøre det sånn.

 

Jeg synes et minstekrav til faddere er at de vet hva kirken ser på som dems oppgave. I tillegg hva foreldrene til barnet legger i det å være fadder. Dette er opp til foreldrene å informere om når de spørr om folk vil være fadder for barnet dems )

[Engulknappvirrevirrevapp]

Gaver har ingenting med oppgaven å gjøre, men bursdagsgaver og julegaver er nå en tradisjon de fleste har. På lik linje med at utrolig mange velger å døpe barnet sitt pga tradisjon. For meg er det viktigst hva foreldrene til barna mener er min oppgave som fadder, og de kravene tror jeg at jeg innfrir. Jeg tror ikke foreldrene til barna heller vet hva som er kirkens syn på hva en fadder skal gjøre. Så kan man jo heller ta en nok en diskusjon på om det er riktig å døpe barnet sitt kun av tradisjon da....

[Supertea]

Dette kan jo fort bli et moralsk dilemma da. Vi kommer sannsynligvis til å døpe kun ut fra tradisjon. Dette fordi sambo står i statskirken, øvrig familie ønsker dåp, og vi ønsker at dersom barnet vil konfirmeres skal det ikke bli nødvendig med dåp når han er 14.

 

Men for meg er dette vanskelig. Jeg har aldri vært kristen. Er døpt, men ikke konfirmert, ikke borgerlig heller da jeg mente det var hykleri og kun for å få penger. Meldte meg ut av statskirken da jeg ble 18. Så for meg kommer det til å bli helt feil å stå i kirken å love å oppdra barnet i den kristne tro, for det vil jeg jo ikke gjøre. Jeg ville også bli fornærmet dersom fadderne prøvde å påvirke barnet mitt med kristendom. Jeg mener han må få velge dette selv når han er gammel nok, og heller få lære om religion og moral på generelt grunnlag.

 

Så dette er et vanskelig spørsmål synes jeg. Det blir nesten slik at jeg blir tvunget til å lyve på grunn av samfunnets forventninger. Samtidig synes jeg som sagt det er fordeler med å døpe barnet også, siden faren er medlem i kirken og pga dette med konfirmasjon. Litt feil blir det uansett, men jeg kommer ikke til å være så steil på dette pga min personlige tro.

 

Poenget mitt er vel at dette med dåp/faddere kan være gjennomtenkt, selv om man ikke ønsker at alle faddernes oppgaver skal gjennomføres like samvittighetsfullt...

[Gjest]

"Jeg ville også bli fornærmet dersom fadderne prøvde å påvirke barnet mitt med kristendom."

 

Jeg synes dere burde revurdere å døpe barnet i kirken ut ifra det du sier her. Ikke noe problem for barnet å døpe seg rett før konfirmasjon, hvis han/hun ønsker det.

 

Jeg ser ikke noe problem i å lære barn om kristendom....og alle andre trosretninger. Kunnskap er rikdom. Men barnet må selv få velge i fremtiden hva h*n skal tro på. Vi kommer ikke til å tvinge vårt barn til å stå i statskirken.

 

[Supertea]

Ja, det er jo liksom det at det er ikke bare mitt barn da. Jeg synes faren skal få ha noe å si han også, og siden han vil dette så vil ikke jeg tvinge gjennom mitt eget syn.

 

Som sagt kommer barnet til å få opplæring i religion generelt. Men vi vil ikke oppdra ham i den kristne tro. Jeg synes ikke det er riktig å oppdra barn til en bestemt religion, det blir nesten som hjernevasking. Det er bedre å informere om mulighetene, og så kan de ta valget selv når de er gamle nok.

 

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

dåp er kun en tradisjon( selvfølgelig sett bort i fra de som faktisk er troende) men faddere som sagt skal oppdra fadderbarn i den kristene tro.. noe som også beviser at dette kun er tradisjon med tanke på at de fleste i norge ikke går i kirken eller er kristene..

 

 

[Anonym bruker]

Lilo: "Dåp er kun en tradisjon"....det er det for deg, i såfall, men faktisk ikke for kirken som utfører dåpen. Og hvis det bare er en tradisjon, så er det rett og slett utrolig respektløst av deg og stå i kirken og love (for det er nettopp det man gjør, som foreldre og faddere" å oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro). Da har du jo ingen respekt for at dette faktisk betyr noe for andre mennesker og for de som utfører handlingen.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

det er ditt syn.. skal vedde på at 95 % av de som faktisk døper barna sine her inne og generelt ikke er kristene.. så deg om det..

[Ikkelektuell]

"dåp er kun en tradisjon( selvfølgelig sett bort i fra de som faktisk er troende) men faddere som sagt skal oppdra fadderbarn i den kristene tro.. noe som også beviser at dette kun er tradisjon med tanke på at de fleste i norge ikke går i kirken eller er kristene.."

 

Det eneste innlegget ditt "beviser" er at kirken selger seg selv for å beholde medlemmene sine, og at skremmende mange har skremmende lett for å begå tanketomme handlinger.

[Gjest]

Hei Lilo_Med_barn_i_magen!

 

"det er ditt syn.. skal vedde på at 95 % av de som faktisk døper barna sine her inne og generelt ikke er kristene.. så deg om det.."

 

Vet ikke hvem du snakker til her...

 

Uansett... Hvis 95 % av de som døper barna gjør det kun pga tradisjon, så burde man vel vite hva tradisjonen går ut på...?

Hvis det faktisk er en så stor prosent som døper barna sine, uten å stå for det de gjør, så ser jeg virkelig ikke poenget med dåp i kirken. Det er maneg andre måter å gjøre det på. Barna kan uansett velge selv når de blir større.