Arytmi og fødsel?

[Gjest]

I tråd med min tendens til å bekymre meg alt for mye for alt og ingenting, har jeg selvfølgelig allerede nå etter passerte åtte uker for lengst begynt å tenke på fødselen. Det er ikke det at jeg gruer meg - snarere tvert imot (quote meg gjerne på den om en sju måneders tid, noen), men jeg er bekymret for om jeg i det hele tatt vil bli gitt anledning til å prøve eller om jeg er et typisk tilfelle av planlagt keisersnitt... Grunnen til at jeg lurer, er en medfødt hjerterytmeforstyrrelse (arytmi) jeg har, i kombinasjon med epilepsien min (kun petit mal-anfall). Min mor, som er sykepleier (dog har hun vel ikke jobbet på noen fødeavdeling på minst tyve år), mener det er sannsynlig at med den kombinasjonen vil jeg bli "tvunget" til keisersnitt selv om jeg ønsker å forsøke å føde "normalt", men jeg har aldri hatt noen følelse av at legene mener arytmi i seg selv er noen farlig tilstand, selv om jeg er fysisk aktiv.

 

Tror for min egen del at det handler mye om mestring, om å kunne få lov til å gjennomføre noe "alle" andre får... Den magiske fødselen som man leser om overalt, få lov å dele det med gubben, få lov å vise ham at jeg ikke er et totalvrak som ikke greier noe andre kvinner gjør gang på gang... jeg vet ikke. Og for min egen del, bevise for meg selv at jeg KAN, jeg KAN være sterk nok når det røyner på... Jeg er litt sånn, skal konkurrere med meg selv og bevise for meg selv at jeg kan hele tiden. (jeg hadde en fit for et par år siden, hvor jeg besteg Galdhøpiggen TOTALT uten trening (vi snakker tre-fire år som aktiv studentnerd hvorav siste var på "du får ikke lov å løpe før vi har utredet hjertet ditt"-kommando) bare fordi jeg SKULLE. Det gikk helt fint, selv om jeg var så støl etterpå at jeg ikke greide å gå trapper på et par døgn *ler*)

 

Jeg antar legen min kanskje kan gi et svar når jeg skal dit - men er det noen her med arytmi av noe slag som har erfaring med fødsel? Jeg vet at epileptikere får lov å prøve seg, men at man forsøker å unngå lange, tunge fødsler og har lavere terskel for å avbryte med keisersnitt underveis, men jeg greier ikke å finne ut om det er noen "standardprosedyre" for personer med arytmi. (Det er ikke store plagene jeg har, og de er ikke regnet som farlige såvidt jeg vet, men jeg har en tendens til hjerteflimmer dersom jeg blir veldig sliten...)

[Gjest]

Nå vet jeg null om arytmi, og tror de ser det an sånn som med mange andre medisinske problemstillinger. Det beste er i de fleste tilfeller å føde vaginalt og jeg inbiller meg at det er målet i alle tilfeller.

 

Men jeg kan fortelle deg en ting eller to om "vanlige" fødsler. Jeg og mange med meg, som har født vaginalt, lå faktisk bare og klagde og ønsket en kule mellom øya. Det var ingenting heltemodig ved det og det føltes fullstendig unormalt:) Det er veldig få som føler seg sterke og heltemodige under og etter fødsel:) Om du må ha ks synes jeg ikke du skal kaste bort tid på å tenke på det som noen form for nederlag. Du er like mye mamma og like mye kvinne som har gjennomgått svangerskap likevel! Du har gått opp galdhøpiggen og er fysisk aktiv til tross for sykdom som antageligvis har lenket mange før deg permanent til sofaen! Dette er svære bragder og jeg er skikkelig imponert av deg.

Og et råd til alle med barn på vei; det smarteste du gjør er å glemme hele fødselen og forberede deg på alt som kommer etter svangerskapet i stedet.