Utrygg gutt i barnehagen

[Spire nr2 i magen :)]

samme innlegg som småtroll 2-3 år

 

Jeg er så fortvilt.. Har en skjønn liten prins på 2 år som alltid har hatt mest lyst å være sammen med mamma eller pappa.

Skal da sies at besteforelde ikke har vært de flinkeste til å stille opp selv om de bor i nærheten. Det som er så trist er at jeg føler nå at dette begynner å sette sine spor i han.. Han er veldig utrygg på alle situasjoner om ikke jeg eller pappaen er tilstede. Har hatt foreldresamtale i barnehagen nettopp og fikk meg virkeli en vekker... Det viser seg at han oppfører seg svært annerledes der enn hjemme. I barnehagen er han utrygg både inne og ute, vil ikke spise noe særlig og prater lite. Dette er det stikk motsatte av hvordan jeg opplever han. Han er utadvendt, babler og skravler, spiser og er en meget blid og sosial. Skal sies at språket hans ennå ikke er det beste, men han kan mange ord, setter sammen til korte setninger og gjør seg forstått, men dette er kun hjemme. Jeg ble så redd og engstelig når jeg ble klar over dette! Stakkars lille gutten min... Noen som har noen gode råd om hvordan få han tryggere i situajsoner der mamma og pappa ikke er tilstede? Kan det rett og slett være at han mistrives i barnehagen? Ville jeg ikke da merket det bedre på han hjemme?

Ble litt langt dette, men håper noen har noen gode råd å gi meg, eventuelt noen som kan dele erfaringer?

 

[Anonym bruker]

Hvor lenge har han gått i barnehagen? Hvordan gikk innkjøringa? Har han en primærkontakt av de voksne? Hvordan merker personalet at han er utrygg?

 

[Spire nr2 i magen :)]

Han begynte i barnehagen for ca et år siden. Vi brukte lang tid på innkjøringa for å gjøre han trygg, og det gikk en god stund før han koste seg i barnehagen. Da tiden kom for et nytt barnehageår nå i høst, fikk jeg tilbud om plass like ved der vi bor,men jeg valgte å ikke flytte han da han endelig hadde blitt trygg der han var og såg ut til å kose seg. En av de ansatte ble byttet ut og det er vel egentli etter dette det viser seg at han er utrygg. Han har den samme primærkontakten og hun er helt fantastisk, men det er ikke alltid hun er tilstede. I tillegg er hun primærkontakt til flere. Var vel egentli nå når jeg hadde en samtalemed ped leder og hun fortalte om hvordan han er om dagene vi fannt det ut. Helt ukjent gutt.. Sier lite, spiser lite, lite sosial og skeptisk til å være ute... Veldig var for forandringer. Hjemme er han en utadvendt sjarmør som koser seg sammen med andre barn. Elsker å være ute og leke og har sjeldent opplevd han som engstelig... Veldig skremmende synest jeg...

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt initiativ til samarbeid med barnehagen om problemet. Kanskje de kan komme på noe som kan ha utløst denne endringen hos gutten din? (det nye personalet, nye barn, spesielle hendelser i barnehagen etc). De ansatte har sikkert også erfaring med lignende tilfeller, og har kanskje råd om hvordan dere sammen kan løse det, og gjøre at han blir tryggere? Kanskje han trenger mer forutsigbarhet, mer hjelp til å komme i lek med andre barn, mer voksenkontakt, færre voksne å forholde seg til, klarere "regler" el.l. i barnehagen. Kanskje er det ting dere kan snakke om hjemme, kanskje måten dere hjemme snakker om barnehagen, el.l. Har i alle fall tro på at dere som foreldre og de ansatte i bhg har best mulighet til å komme fram til noe i fellesskap, siden dere kjenner han best, mens de kjenner "barnehageversonen" av gutten best

 

Håper det ordner seg, og at det helst bare er en "fase" gutten går igjennom