Hva sier dere til barnet når hun/han blir stor og savner pappa?

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har et barn fra før med min tidligere samboer. Har alltid trodd at jeg kun ønsket meg et barn helt til jeg fikk henne. Nå er hun 14 mnd og jeg har veldig lyst på et barn til. Gjerne slik at det ikke blir for mange år mellom dem. Er overhode ikke klar for nytt forhold eller det å tørre å satse på nr to med en annen mann på flere år.

Denne muligheten har slått meg og jeg skal tenke grundig på det.

Men det jeg lurer på er hva dere sier eller har tenkt å si til barna når de blir store? Mitt dilemma er jo at min datter får reise til sin pappa annen hver helg og en dag i uken, mens evt mitt andre barn ikke får denne goden. Hvordan forklare dette?

[trillepike]

Hei du

Jeg syns du skal tenke deg veldig godt om før du evt bruker en donor. Spesielt fordi du har en datter fra før og ikke har tenkt deg inn i noe forhold på en stund. Oppveksten til ditt "donorbarn" vil jo bli annerledes enn din datters og dette kan jo påvirke barnet ganske mye, særlig i tenårene og med det identitetskriser.

vi har tenkt til å fortelle barna våre at de er donorbarn, men de kommer forhåpentligvis til å komme fra samme donor og dermed være biologiske søsken i akkurat samme situasjon.(hetrofilt samboerskap uten svømmere, det er oss..)

 

tenk gjennom alle tenkelige senarier uegoisktisk og masse lykke til:-)

 

[callmebecka]

Dette høres kanskje ut som et litt drøyt forslag, og jeg aner jo ikke hva slags forhold du har til ex'n din, men er det en mulighet for at han også kan bli far til nestemann? Dere trenger jo ikke ha sex for at så skal skje... Har et vennepar som gjorde nettopp det, de hadde en datter, forholdet røyk, begge syntes jenta skulle få et søsken, og nå har hun en bror. En skikkelig solskinnshistorie )

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det er veldig viktig for barn å ha søsken. Jeg forstår at situasjonen blir litt rar, men det kan jo være du treffer en person etterhvert som blir en farsfigur for både donorbarn og det barnet du allerede har. Jeg tror det er viktig å være veldig åpen ovenfor begge barna, dersom du velger å bli gravid med en donor. Hvordan de vil føle det og reagere i fremtiden er vanskelig å forutse. Jeg tror det selvfølgelig kan dukke opp utfordringer, men følger du dem godt opp, er åpen, og de har det bra i oppveksten, er det det aller viktigste! Det beste vil som oftest være å ha en far, men når ikke det er valget tror jeg donor er et godt alternativ.

[Anonym bruker]

Hei, takk til dere som har svart. Jeg ønsker flere svar om mulig.

Først og fremst kan ikke bf til min datter være en far for donor barnet. Han har et barn til fra før og ønsker ikke flere barn, og vi har ingen ting mer med hverandre å gjøre enn det absolutt nødvendigste ang vår datter. Synd men sant.

Jeg ønsker svært gjerne å ha et åpent forhold til barna og omverdenen. Dette er noe jeg må tenkte veldig grundig igjennom. Den avgjørelsen vil ikke bli tatt nå. Men hadde håpet at kanskje noen var i samme situasjon, slik at jeg kunne høre deres tanker?

["charlie"]

jeg har to storkebarn på 4 og 1, og største har tatt opp temaet ved etpar anledninger. "savner" vet jeg ikke, man kan vel ikke savne noe man aldri har hatt, men det er noe med å se at de andre i bhg blir hentet av en pappa.

 

det er ikke noe problem for oss. vi har jo så mange andre av familie og venner, og de blir også hentet av forskjellige i bhg så de kan "vise fram" disse (besteforeldre, tante, onkel og vår fantastiske barnevakt). store og lille har jo felles opphav, så det er klart det blir noe annet. det er også et ene-adoptant-barn i bhg, slik at vi kan vise til at flere bor sammen med bare mor og ikke har noen pappa.

 

hadde jeg hatt et barn fra før fra et parforhold tror jeg nok jeg ville tenkt meg om en ekstra gang, slik de sier over.