Jeg har født vaginalt etter keisersnitt og...

[Forskeren]

...det er det beste som har hendt meg!

 

Ville bare skrive dette til de som vurderer ks ikke pga medisinske forhold, men engstelse, redsel etc... Og til de som kanskje tok ks første gang, men er usikker neste gang.

 

Første barnet mitt ble tatt med hasteks pga ustabil hjertelyd. Jeg opplevde det veldig traumatisk, selv om alt gikk bra. Startvansker med amming og depresjon. Jeg hadde veldig nederlagsfølelse fordi jeg ikke fødte normalt (selv om det ikke var min feil).

 

Jeg var veldig usikker på om jeg ville gå mot neste fødsel med denne usikkerheten om at det kunne bli ks igjen eller vaginal fødsel. Følte det kunne være lettvint å "bestille" planlagt ks. Men jeg ønsket likevel å prøve vanlig fødsel, men prøvde så godt jeg kunne å forberede meg på begge deler.

 

Uansett, fødselen min ble en fantastisk opplevelse, selv om den skjedde utrolig raskt (så jeg rakk ikke smertestillende). Ingen ammetrøbbel og barnet på brystet med en gang. Jeg svevde i nyfødtperioden og svever ennå (5 mnd etterpå).

 

Jeg vil ikke moralisere ovenfor de som "velger" eller må ha ks av medisinske grunner, men ville bare dele dette hvis det er noen her som er usikre.

 

Lykke til alle sammen!

[Anonym bruker]

Bra at det gikk så fint for deg!!!( skulle ønske det var meg)

Valgte selv også å føde nr 2 etter ett hastesnitt, og angrer som en hund på det den dag i dag. Fødselen endte traumatisk da ungen satte seg fast i bekkenet med litt av hode nesten ute resten av kroppen inni. Jm måtte presse hodet hans inn igjen og forløse med ks.

Men alle er vi forskjellige og jeg hadde ingen problemer med hverken amming eller depresjoner etterpå. Og i 2 av 3 keisersnitt så har jeg hatt ungene på brystet rett etter de kom ut.

[Forskeren]

Huff, det hørtes ikke noe særlig ut, nei..

 

Jeg er ganske sikker på at min andre fødselsopplevelse ville blitt bedre uansett, selv om det hadde blitt ks. Jeg hadde på forhånd skrevet et brev og hatt samtaler hvor jeg ba om å få ungen på brystet hvis det var mulig for å få igang amming raskt.

 

Men en evt neste gang vil muligens bli planlagt ks, for det er mulig jeg må gjøre noe kirurgisk med underlivet...

[Anonym bruker]

Jeg er akkurat i den situasjonen. Jeg må velge mellom å "bestille" nytt ks eller prøve å føde selv. Jeg har egentlig veldig lyst til å føde selv, og ble litt sikrere i min sak da jeg leste innlegget ditt, Ambivalent. (Det burde vel forresten vært mitt nick for tiden...) Men så var det svaret fra Anonym, da.. Huff, det der er det jo bare ikke verdt! Det er jo tiden etterpå som er viktig.

Og når du skriver "det er mulig jeg må gjøre noe kirurgisk med underlivet", hva mener du? Er det pga den vaginale fødselen? Ja, da svinger pendelen tilbake til keisersnitt for meg, dessverre.

Jeg fikk forresten også jenta mi på brystet umiddelbart ved ks, uten at det var noe jeg tenkte særlig over om jeg absolutt ville eller ei. Tror ikke jeg hadde følt det som et nederlag hvis ikke.

Men huff, like ambivalent, jeg..

[Forskeren]

Jeg skjønner ditt dilemma, siden jeg hadde det akkurat sånn!

 

Jeg er kjempeglad for det jeg valgte, men klart hadde jeg hatt en vanskelig fødsel, ville jeg sikkert ikke vært det. Men jeg synes det bare var så utrolig at jeg "fikk det til"! En fantastisk opplevelse å kjenne at babyen kommer ut, synes jeg (men hver sin mening). Jeg kjente alt, siden jeg ikke rakk smertestillende, og det var for meg ikke veldig vondt (eller det var jo det selvsagt), men mest av alt meningsfullt og det å presse var bare det jeg måtte, kroppen tok styringen liksom og gjorde det den skulle. Fantastisk start på barseltiden, jeg var så lykkelig!

 

Det jeg evt må gjøre med underlivet er å snøre sammen/heise urinblæra litt, tror det er fordi jeg er for svak/dårlig til å knipe, er litt lekk... Men er ikke sikker på at det skyldes fødselen egentlig (legene tror ikke det), dårlig gjort av meg å nevne det.., men jeg revnet baktil ved fødsel - noe som har blitt helt bra igjen! Hvis jeg tar inngrepet på blæra kan jeg ikke føde vaginalt mer, så har ikke bestemt meg (de ser hvor mye plaget jeg er etter 1 år ca). Skal sannsynligvis ikke ha flere barn heller, vi hadde liksom bestemt oss for to, men man vet jo aldri.

 

Lykke til med avgjørelsen!

[allergibarn]

Det var som om jeg skulle skrevet dette helt selv. Hadde også hastesnitt med førstemann med full narkose pga lav fosterlyd (som viste seg å komme fra to store infarkt i morkaka). Tre timer etterpå fikk jeg en liten og tynn jente (alle trodde jeg fikk en stor gutt...) ned på oppvåkningen - som var mett (blitt matet et par ganger allerede) som hadde fått på seg en gul bukse, hvit body og blå lue... hmmm... barnet kunne vært hvem som helst. Fikk ikke morsfølelsen med det samme nei. Alt gikk bra etterpå og jeg må jo bare være glad for det, men følelsen som man har ventet på 9 i mnd - å føde et barn og få det rett i armene var noe jeg virkelig savnet. Det at jeg og min mann var sammen om dette (han var jo ikke med på hasteks heller). Så jeg gruet meg veldig til nr 2.

 

Men jeg fikk en kjempefin fødsel, uten smertestillende og fikk lillebror rett i armene etterpå. For en følelse, mannen min var med hele tiden og det var fantastisk å oppleve å føde et barn. Vondt akkurat der og da, en det var jo over på noen få timer.

 

Så som du sier, jeg skjønner de som velger ks av medisinske grunner - men skal jeg ha nr 3 er jeg ikke i tvil om å føde vaginalt :-)

[aanonym]

Kunne ha skrevet samme innlegg, bare omvendt. Jeg hadde første gang en langvarig, dramatisk og traumatisk fødselsopplevelse. Revnet max, fikk ikke se barnet på 1/2 døgn, og etterpå hadde vi store ammeproblemer. Barnet var stresset og sykt og jeg var utslitt. Tok lang tid før jeg begynte å like ungen i det hele tatt. Forferdelig opplevelse. Bestemte eg for aldri å utsette meg selv eller et barn for noe slikt igjen.

 

Denne gang fikk jeg planlagt ks. En rolig, nydelig opplevelse, hadde barnet hos meg hele tiden. Etter en time var amminga i gang, og alt fungerer kjempeflott (han er nå 10 uker).

 

Ikke for å moralisere over dem som forsøker vaginal fødsel på nytt, altså