Dansknorsk barn og språk

[Sofline]

Jeg er norsk bosatt i Danmark med dansk samboer, og vi venter vårt første barn til våren.

 

Jeg spekulerer derfor litt over hvordan det blir med språktilegnelsen. Min kjære snakker naturlig nok bare dansk. Selv snakker jeg bra dansk, men jeg har noen småfeil her og der, for det er et språk jeg først har lært som voksen. Det vil være veldig unaturlig for meg å skulle snakke dansk til barnet mitt, og det er vel uansett ikke bra når jeg ikke snakker det 100%?

 

Barnet vil gå mest med meg i hverdagen, for faren er vekk halvparten av året på grunn av jobben.

 

Jeg kjenner flere dansk-norske som snakker begge språk flytende, så fornuften min sier meg jo at dette ikke blir noe problem, men et eller annet sted er jeg redd for å påføre barnet mitt en språkskade ved å være norsk og ha funnet en dansk pappa til det. Skrekken er at det ikke vil lære noen av språkene skikkelig.

 

Hører småbarn i det hele tatt at dansk og norsk er veldig likt ordmessig? Småbarna i min norske familie skjønner stort sett ingenting av hva samboeren min sier og påstår han snakker engelsk (=utenlandsk).

 

Jeg kjenner en del dansknorske familier, og generelt virker det som om barna lærer seg begge språk hvis de i løpet av barndommen bor i begge land eller hvis den av forelderen som ikke bor i hjemlandet sitt snakker morsmålet sitt til barna (for meg norsk), ikke-morsmålet sitt (for meg dansk) til andre og er konsekvent på det, for så skjønner de at det er en forskjell. Hvis den forelderen som er utenlandsk ikke lærer seg begge språk, virker det litt hipp som happ om barna lærer begge språk eller ikke.

 

Hvilke erfaringer har dere andre nordmenn i Danmark? Hva tenker dere gravide om språkopplæringen av barna deres?

 

[Anonym bruker]

Jeg skal snakke Norsk til mitt barn, er viktig det kan forstå norsk så det kan forså min famile. Så vil faren snakke dansk og det kommer de jo til og gjøre i barnehagen også. Så h*n vil i allefall lære begge deler, men vil gjerne høre hva andre har gjort.

[Gjest]

Jeg kommer også til å snakke norsk til mitt barn, selv om jeg regner med at det vil snike seg inn en del danske ord og utrykk som jeg ser det gjør for andre venniner.

Synes som anonym ovenfor det er viktig at barnet lærer å forstå og begå seg på norsk på grunn av min familie, men at det lærer norsk flytende er vel egentlig ikke så viktig, selv om det ville gjøre mamma glad.

For øvrig snakker jeg selv en veldig blandet dialekt siden jeg lærte å snakke blandt min mors moldenske familie, selv om jeg er oppvokst i haugesund. Litt spesielt med haugesunder med rulle-r for å si det på den måten. Sånn sett har jeg hatt en nesten like stor "språkfeil" selv hele liver som dansk /norsk ville være uten at det har vært noe problem.

[Buff]

Hei

Jeg har ikke noe erfaring med dansk og norsk, bare med tospråklighet generelt. Jeg er ikke sikker på om barnet i tidlig alder vil oppfatte likhetene mellom norsk og dansk, men de fleste som har foreldre som snakker ulikt språk, vil lære seg begge språkene relativt enkelt og de blander det veldig lite sammen. Noen er litt tregere i starten med å prate selv, men det er også individuelt, så det er vanskelig å si om det er tospråkligheten som er grunnen til det. Når de blir eldre, har de aller fleste en stor fordel av å kjenne to språk og de lærer andre språk raskere enn de fleste barn.

 

 

[nungo]

Samme problemstilling her, men modsatt :-)

 

Jeg er dansk men er norsk gift og bor i Norge. Vi har en jente på 4 år og også jeg har gått mye alene sammen med henne. TIl daglig snakker min mann og jeg norsk og jeg mener selv jeg snakker ganske godt norsk. Jeg har valgt å snakke norsk til jenta vår fra begynnelsen. Men jeg snakker dansk med min danske familie og vi tilbringer mye tid i Danmark. Hun er ofte alene med sin mormor og morfar, som snakker dansk til henne. Min erfaring er at hun veldig fort skjønte at de to språkene ikke er like og jeg har ikke opplevet at hun ble hverken forvirret eller dårlig i språk pga det. Alt når hun var 2 år sa hun ting som "jeg sier blåser og mormor sier blæser", så hun skjønner tydelig forskjell. Fra hun begynte å snakke har hun snakket "dansk" til den danske familie og norsk til oss andre. Fra barnehagen får vi tilbakemeldinger på at hun ligger helt på linje med de andre når det gjelder språk - faktisk sier de at hun er mye mer tydelig i det norske språk enn barn flest.

 

Hjemme har vi både danske og norske barnebøker, film, musik og sanger. Hun blir dermed eksponert for begge språk, og jeg er helt sikker på at hun skal kunne klare seg på begge språk veldig greit selvom hverdagen stort sett bare er "på norsk".

 

 

[bekemor]

hei.

jeg er i samme situasjon som deg.norsk,bosatt i danmark med dansk samboer.har termin i sept/okt..Jeg har også tenkt endel over det her med språkproblemer. JEg husker jeg jobbet i en barnehage i norge hvor det var 2 gutter (søsken) som gikk. De var 3 og 5 år. De hadde begge to en talepedagog. Moren sa at hun hadde snakket norsk til de og faren var jo norsk. Men problemet var jo at denne moren snakket veldig gebrokkent norsk. Jeg tror barna hadde klart seg mye bedre om hun hadde snakket dansk fordi da tror jeg ikke barna hadde snakket så gebrokkent selv.

 

JEg er ikke så stødig i dansk ( bodd her i snart 2 år) og jeg har tenkt å snakke norsk til barnet, og la faren og hans familie snakke dansk så kan barnet mitt høre begge språk med korrekt uttale. Men det er ikke lett å vite hva som er riktig, det er jeg enig i. lykke til:-)

[Gjest]

Hei! Et innspill fra en litt annen synsvinkel...

Jeg er 31 år, bor i Norge, men født og oppvokst i Danmark, har dansk far og norsk mor. Mamma snakket norsk til oss/hjemme egentlig igjennom hele oppveksten, selv om hun vel egentlig kunne snakke dansk, og gjorde det på jobb, blandt dansker.

Søsteren min og jeg snakket dansk da vi var små.

Senere, da jeg begynte i sjuendeklasse flyttet vi til Norge. Først da begynte jeg å snakke norsk, men det lærte jeg jo kjempe fort, siden jeg hadde hørt det hele mitt liv.

 

Nå snakker jeg norsk best (selfølgelig), men bruker dansk av og til, noe avslepent. Kan desverre ikke skrive dansk lenger heller da...

 

Personlig har jeg opplevd det som en fordel å lære flere språk fra jeg var liten, bare litt lei meg for at det ikke var f.eks engelsk som ble mitt andre morsmål.

 

Lykke til!!!

[ajate *høygravid*]

Jeg er norsk og min mann er dansk. jeg forsøker å snakke så mye som mulig norsk til vår datter slik at hun lærer å forstå det og min familie.

 

Hun er nå 1 1/2 og jeg synes ikke man skal bekymre seg så mye om hvordan de kommer til å snakke dansk. Det tar de automatisk til seg i institusjon og skole.

 

Vår datter er utrolig fleksibel synes jeg. I julen var vi i Norge og da slo hun over i norsk på det meste. Her i DK går det mest i dansk med litt blanding av norske ord innimellom

 

Jeg snakker dansk med henne i institusjon og i samvær med andre dansker. Selv snakker jeg godt dansk men med noen feil og mangler.

 

Det viktigste for meg er at hun skal kunne kommunisere med/forstå min norske familie i fremtiden. Har hørt at selv om man snakker norsk til ungene er det ikke sikkert de velger å snakke det.

 

Man må bare prøve seg frem. Barn er jo så forskjellige