Stine er kommet til verden og endelig er vi kommet hjem (laaang historie)

[Rosalie]

Ble innlagt på sykehuset fredag 26 okt til observasjon og vurdering av igangsetting pga blodtrykket og ekstrem ekstrem ekstrem ødem.

Ingenting skjedde før på mandag og da ble det litt for mye action. Jeg hadde så stor mage på slutten som presset oppover at jeg hadde problemer å puste dersom jeg lå. Det som skjedde på mandag var at jeg fikk ett astma anfall nettopp pga dette. Etter anfallet ble heldigvis babyen sjekket opp og ned i mente (var jo livredd for henne). Jeg ble sendt til hjertelege for å få vurdert hjerte mitt (tror de var redd for belastningen av det). Hjertelegen fant ut at jeg hadde ett krutte godt hjerte men at blodtrykks medisin som jeg hadde spist i 2 mnd ikke var forenelig med astma :-((

 

Det ble derfor byttet medisin på ettermiddagen, mannen min og jeg satt å ventet og ventet på hva legen skulle komme frem til ang igangsettingen eller ei.

Mannen reiste hjem i 7 tiden på kvelden etter å ha vært inne hos meg hele dagen, og selvfølgelig like etterpå kom legen og fortalte at de ikke var enig om igangsettingen enda og skulle ta en ny vurdering i morgen.

Akkurat da gjorde det ingenting fordi jeg hadde fått sånn kraftig hodepine, jordmora fant og ut at blodtrykket mitt var steget veldig. Fikk derfor ny tabl selv om jeg ikke skulle ha det før senere på kvelden.

Kort fortalt ble jeg bare verre og verre, kraftig hodepine, skyhøyt trykk og kastet opp alt som var i magen min.

 

Da nattevakten kom ble det bestemt at jeg måtte ned på intensiven fordi jeg var for syk til at nattevakten turde å ha ansvar for meg.

Da jeg kom på intensiven hadde de funnet ut at jeg hadde blitt så syk av den nye medisinen (jeg tålte den ikke), fikk derfor ny medisin intravanøs. Den måtte de kjøre inn med stor dose fordi trykket var så skyhøyt, den store dosen medførte at jeg lå med en puls på 140-150 og det kjentes godt i hodet mitt :-((

 

Neste morgen fant iallefall legene ut at nok var nok nå skulle det bli fødsel på meg :-))

Så tirsdag 30 okt kl 09.30 ble vi trillet inn på fødestuen og vannet tatt. Fikk satt epidural med en gang (uten medisin i) fordi det måtte jeg ha, for det senket blodtrykket mitt. Fikk også drypp for å få fart på riene.

Vi var der i 14 timer uten at det helt store skjedde, fikk kun 5 cm åpning og riene var bare slike "kose-rier" varte i 20-30 sek men kom hyppig. Legen bestemte etter 14 timer at de skulle stoppe dryppet og ta keisersnitt på formiddagen, dersom ikke kroppen min startet/fortsatte med fødselen av seg selv i løpet av natta.

Jeg var egentlig bare glad til for da fikk jeg sove litt, mannen fikk trillet inn ei seng til seg og vi gikk til ro for natten. Jeg sovnet med en gang og merket ikke at jordmor/lege gikk ut og inn av rommet vårt. Mannen fortalte meg senere at de var ofte inne å sjekket dataskjermen (hadde elektrone på hode til babyen).

 

Etter 45 min deilig søvn ble jeg vekket med beskjed at NÅ ble det keisersnitt, lille frøkna hadde vist tegn til at hun ikke hadde det noe godt og måtte ut med en gang.

I ettertid ser jeg at det var ganske stressende og hastverk, men heldigvis opplevde jeg det ikke slik fordi alle rundt oss var så proffe.

 

Knappe 30 min etter at jeg ble vekt kom lille Stine til verden onsdag 31 oktober kl 01.19, hele 3808 gr og 50 cm lang.

 

Pga at hun hadde pusteproblemer da hun kom ut ble hun tatt ut av barnelegen med en gang -dette hadde de fortalt oss på forhånd at kunne skje så jeg ble ikke redd av det.

Heldigvis gikk det bare ca 5 min så kom de inn med henne og mannen kunne være med bort på føden for veiing og måling av vårt lille under.

 

Stine fikk bare være sammen med meg på barsel i 1/2 døgn før hun ble lagt inn på barneavdelingen pga sitring og gulsot. Der var hun innlagt i 5 dager, før hun kom tilbake til barsel og meg.

Da Stine ble friskemeldt ble jeg syk, såret mitt åpnet seg etter 5 dager og begynte å væske seg.

Fikk og en kraftig infeksjon i kroppen og måtte på stor dose antibotika. Da var det ikke lett å skulle ta seg av en liten da feberen og infeksjon herjet i kroppen, heldigvis fikk jeg god hjelp på barsel avd.

 

Så endelig i går etter nesten 3 uker på sykehuset for meg kom vi hjem.

Pga at jeg fremdeles har ett 5 cm bred og 7 cm dypt åpent sår i buken min, er jeg avhengig av at hjemmesykepleieren kommer hjem til meg 2 ganger om dagen for å skifte/stelle såret mitt. Desverre kommer det til å være hverdagen fremover i mange mange uker.

 

Men prøver å ikke la det overskygge gleden over endelig etter 10 års prøving å ha blitt mamma til verdens skjønneste tulle :-))

[Anonym bruker]

Gratulerer så mye med prinsessen deres!!

Håper dere har fått "dosen" deres med drama og nå bare kan kose dere fremover.

[(0_o)]

Oi, så bra at alt gikk fint til slutt! Får håpe såret gror fint og du snart kan være en aktiv mamma, da

Gratulerer masse med den etterlengtede lille tulla i hvert fall! =)

 

 

 

[Prinsesse 07+nurk juni 2011]

Oj oj oj litt av en fødsel. Bra det gikk bra til slutt og at du endelig har fått babyen du har ventet så inderlig lenge på. Håper alt går bedre med deg og babyen. Lykke til:)

[Gjest]

Gratulerer så mye med den lille, og god bedring fremover!

Sikkert ikke lett, men det endte ihvertfall godt og det er sikkert utrolig å ha babyen i hus :-)

[babypoh]

Gratulerer så mye med prinsessa!

 

[Gjest]

Gratulerer så mye, godt å lese at alt gikk bra til slutt:o)

Lykke til videre!

[Trille me en liten en i magen]

Hei og stakkars deg!!

Må få si at du virkelig har fått gjennomgå!! Det var bra alt gikk fint med den lille!

Håper såret gror fint, og at du klarer å nyte hverdagen tiltross smerter (regner med du har vondt i såret) og at "fremmede" kommer vandrende inn i hjemmet ditt!

Nyt tulla di!!