Prøver_IHH+gullklumpen Skrevet 15. november 2007 #1 Skrevet 15. november 2007 Hei! Jeg startet i ny jobb i oktober, og merker at jeg ikke trives. dette er noe som gjør meg ekstremt deprimert. I tillegg til dette så har vi slitt med å få barn i 5,5 år nå, og dette sliter også på meg noe helt uturolig. Jeg har konstant vondt i magen, sover dårlig, gruer meg til å gå på jobb, og kan begynne å grine av den minste lille ting. siden 1. oktober her jeg gått ned 6 kg og har ikke matlyst i det hele tatt. Jeg føler meg som en hypokonder om jeg sykmelder meg for dette, men vet snart ikke hva jeg skal gjøre. når jeg sitter på bussen på vei hjem fra jobb, kan tårene plutselig begynne å trille,. Og når jeg kommer hjem er det å duskje å sove som gjelder. ikke noe sosialt for det orker jeg ikke om jeg skal klare å stå opp neste dag. Min samboer vet ikke helt hva han skal gjøre, og han er kjemperedd for at jeg skal si opp jobben, for det har vi rett og slett ikke råd til. Noen som vet hva jeg bør gjøre for å komme meg tilbake til mitt normale igjen. For jeg tror jeg blir gal snart. Prøver så godt jeg kan når jeg er på jobb, men jeg synes hver dag er uutholdelig lang. Og hverdag må jeg bare si til meg selv: kom igjen, du klarer en dag til. I tillegg sliter jeg med en nakkeslengskade som gjør at jeg har vanvittig mye vondt i nakken og hodet. Vet ikke helt om det er her jeg bør skrive dette, men håper noen kan komme med noen råd til hva jeg bør gjøre. Jeg har ikke så lyst til å begynne på antidepressiva heller....
Gjest Skrevet 15. november 2007 #2 Skrevet 15. november 2007 Du nermer deg en smell, og da blir du sykmeldt uansett, så hvorfor ikke syklmelde deg nå så du får slappe av å tenke litt på deg selv. Hva med å søke på nye jobber? Er du utdannet innen yrket du jobber i? I såfall kan omskolering være et alternativ. Du bør i allefall komme deg unna jobben, den er et stort problem her, å jeg lover deg det blir ikke bedre når du har det slik som du har det nå. Du trenger en pause, en ny jobb.
Prøver_IHH+gullklumpen Skrevet 15. november 2007 Forfatter #3 Skrevet 15. november 2007 hei du. jeg driver på og søker nye jobber i nærheten, og håper jeg snart får napp. tror også at jeg kommer til å gå på en smell snart, så jeg skal tenke seriøst på det du sier. men jeg vet liksom ikke hva jeg skal si til sjefen eller folk som spør om hvorfor dette skjer. det er jo strengt tatt ikke noe de har noe med, men jeg hadde vel som sjef også blitt litt undrende om folk hadde sykmeldt seg etter så kort tid. Jeg spurte om å få søke på en jobb i samme firma som er mye nærmere her fordi det hadde lettet reisetiden min med 1,5 time hver dag, men da fikk jeg bare beskjed om at jeg måtte ta bussen en time tidligere på morgenen for å full dag om jeg skulle ta bussen hjem 16.15. Takk for svar i hvertfall...
Gjest Skrevet 15. november 2007 #4 Skrevet 15. november 2007 Det er ingen som har noe med hvorfor du er sykmeldt, så du kan jo si en annen grunn hvis de absolutt vil vite det. Senebetennelse, vond rygg eller noe i den duren. Det viktigste er at du tar vare på deg selv. Ønsker deg lykke til, og håper du får en ny jobb snart:)
Søskenhåp adopterer Skrevet 18. november 2007 #5 Skrevet 18. november 2007 Jeg håper dere ikke har prøvd i 5,5 å bli gravide uten å søke hjelp? Dere har nemlig krav på å komme til utredning har dere prøvd 1 år uten resultat. Jeg venter nå prøverørsbarn nr. 2.
mammaen til Sondre Skrevet 18. november 2007 #6 Skrevet 18. november 2007 Her må jeg bare svare. Får så vondt av det du skriver. Og jeg kjenner meg så godt igjen, for jeg har vært der selv. Du er i ferd med å bli utbrent (eller utmattelsessyndrom som legen min ville sagt), og bør ta situasjonen alvorlig. Jeg ventet for lenge og nå er jeg midlertidig ufør på tredje året som en følge av dette ( Har gått til psykomotorisk fysioterapi i lang tid, og hun forklarte det slik: Kroppen din har satt på bremsene og gir deg alle mulige tegn, men du gir bare gass og står på likevel. Da må det gå galt tilslutt. Sliter i dag med søvnproblemer, stress, muskelspenninger i hele kroppen og depresjon og angst henger også i. Unner deg ikke dette. Jeg tror at jo raskere du kommer over i et annet spor, jo bedre. Skulle ønske jeg på forhånd hadde visst hvilken pris jeg måtte betale. Da hadde jeg svelget stoltheten og gitt opp tidligere, og heller funnet på noe annet. Kom deg til legen i en fei. Tar han/hun deg ikke alvorlig så bytt lege! For her er det stor variasjon ute og går. Ønsker deg all mulig lykke, og håper du tar ordene mine til etteretning )
Prøver_IHH+gullklumpen Skrevet 20. november 2007 Forfatter #7 Skrevet 20. november 2007 Takk for gode svar.Det er virkelig til hjelp. Til deg som spør, nei, vi sluttet på piller for 5,5 år siden, og fant ut at vi ville prøve skikkelig - altså virkelig gå inn for å få det til å klaffe for ett år siden. Jeg skal til legen igjen nå 14. desember og da får jeg vite hva som skjer videre vil jeg tro. Tatt 4 doble pergokurer i løpet av de siste 8 mnd, men det funket ikke. Det hjelper litt på skyldfølelsen jeg har å få høre at andre mener det samme om å sykmelde seg. Kan ikke tenke meg at det er noe særlig for deg som er delvis ufør på 3. året. Synes virkelig synd på deg. Jeg tenker også litt som så at man må passe på seg selv, for ingen andre gjør det. Jeg skal prøve å holde ut på jobben til midt i desember. Kanskje dumt å presse seg, men jeg klarer et par uker til. Det er i hovedsak fordi vi får en ekstra halv lønn på toppen av halv skatt, så jeg føler ikke jeg har råd til ikke å holde ut de ukene. Og regner ikke med at trygdekontoret vil utbetale meg den goden.. jeg får gjøre det beste ut av det... Kan jo hende livet plutselig blir tøffere om jeg får vite hva som må skje videre for å bli gravid også. Da trenger hvetfall kroppen å slappe av vil jeg tro. Godt å høre at noen er gravid med prøverørsbarn nr. 2. Det gir meg et håp om at dersom vi må gjennom det, så er det sore sjanser for klaff. For dette er noe jeg tenker veldig mye på... Jeg har vært yrkessjåfør i 3,5 år, og stått på sent og tidlig, så det er nok derfor kroppen sier litt stopp.Jobbet både uke og helger og når alle andre har fri.. I tillegg har det vært mye familiære problemer og stor forskjellsbehandling av meg og mine søsken. Og på toppen en nakkesleng. Selv om jeg sier til alle at jeg blåser i det som har skjedd rundt meg og at det ikke går inn på meg, så bobler det over nå. Legen min er absolutt ikke vanskelig når det gjelder slikt. Er det noe du ønsker, så tar han det til etterretning. Så en sykmelding får jeg uten å måtte kransle om det. Igjen takk for svar og en riktig god førjulstid til dere alle!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå