Null interesse fra "svigermor"

[Anonym bruker]

Må bare få ut noe her, er så frustrert og lei meg. Jeg har 2 barn fra tidligere forhold og venter mitt første med min mann, så dette er spennende for begge to. Min mann har også 2 barn fra før som bor hos sin mor, vi har de annenhver helg. Vi har god økonomi og stort hus, så alt ligger til rette for et barn til. Men min svigermor er skuffet og synes det er meningsløst med flere barn og setter hele familien opp mot oss. Skrekkelig med et nytt barnebarn tydeligvis. Hennes mor har ikke ofret meg et blikk under familesammenkomster, så dette er noe "alle" mener. Graviditeten er et "ikke tema" når vi er sammen (som ikke er ofte for jeg synes det ikke er videre hyggelig). Det er så sårende at jeg bærer på et barn som er så uønsket fra den ene siden av familien, på min side er de henrykt og gleder seg veldig.

Noen som opplever det samme?

[Anonym bruker]

uffa meg det var såå leit å høre!

hadde min svigermor holdt på sånn, hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre! det er en veldig vanskelig sitvasjon du/dere er i.

men bare gled dere over det barnet som er på vei, og vis det godt når dere er sammens med din svigermor og familie, så skjønner de at dere ikke bryr dere så mye om hva de andre synest.

 

[Anonym bruker]

kjenner meg igjen. Min svigermor sa til at dette får din familie styre med. Hun sier hun skjønner ikke hvorfor vi må ha ett barn til når han min mann har 3 og jeg har 3 fra før av. Hun setter min mann sine barn og hans familie opp mot oss.

[Anonym bruker]

Kutt kontakten med slike svigermødre!!

[Anonym bruker]

Ikke helt samme situasjon, men...

 

Jeg og sambo har ingen barn fra før, og fikk en sønn for halvannet år siden. Svigermor var... særdeles uinteressert, for å si det sånn. Snakket om at jeg måtte ta abort og det ene med det andre...

Nå etter fødselen ser hun guttungen kanskje en gang i måneden, hvis det er så ofte. Til tross for at vi bor på samme gård...

I hennes øyne er det sikkert min skyld, hun er jo vandt til å få alt servert på sølvfat, men jeg mener at hun får engasjere seg litt hun også, og forstå at jeg ikke springer ned dørene hos dem etter at hun ødela hele min første graviditet med alt som ble sagt og gjort.

 

Nå er jeg gravid igjen, vi har visst om det i seks uker og fortalt det til venner og familie.

Men svigermor og svigerfar får ikke vite noe før det ikke er til å unngå, for denne graviditeten vil vi kunne glede oss over, ikke skamme oss over...

 

Bitchy svigermødre vet jeg altså ALT om...

[Icedancer]

Ytterpunkter kan være ringe å forholde seg til enten det er i den negative eller "positive" retningen.

Med mitt første barn hadde svigermor hekla ferdig dåpskjolen før jeg var 3mnd på vei, satt klar vugga og vasket på gamle babyklær. Babyen fikk julegaver året før han ble født:/

Hun dro fram sin ENORME brudekjole fra 1978 som var nyvasket og med nystrøket slør. Jeg tenkte bare med meg selv at det blir helt UAKTUELT.

Jeg vet at hun ønsket seg fryktelig en jente selv, noe hun aldri fikk, så jeg tenkte med gru på hvordan dette kunne bli om det viste seg at det var en jente. Men det ble en gutt:). Heldig vis har hun ikke satt sløyfer og blonder på han, he he. Men det tar helt av med oppmerksomhet og gaver.

I barnedåpen tok hun hele styringen selv om det var jeg som hadde invitert til selskap i mitt hus, og hadde stått for det meste av forberedelsene selv. Holdt på å klikke. Og nå føler jeg mange ganger at hun ser på gutten min som om det er hennes barn, det irriterer meg litt, og samboeren min ser ikke helt det samme. Men det er jo hans mor, så han er vel litt mindre kritisk.

Nå håper jeg bare at jeg klarer ta litt mer styringen selv med nr 2. Og blir det ei jente denne gang, så skal ting foregå på mine og sambos betingelser, ikke hennes. Puh, det var godt å få det ut, he he

[Anonym bruker]

Litt "godt" å høre at flere er i samme situasjon. Svigers mener 2barn er mer enn nok. Jeg har hele tiden sagt jeg ønsker 3 og det ga de klart utrykk for at DE ikke ville.Det holdt lenge med de barnebarna de hadde. Så da nr3 var på vei fortalte vi ingenting til de før vi var 9uker på vei og de var absolutt de siste som fikk vite. Det eneste de sa var "HERREGUD"- ingen gratulasjoner eller spørsmål om formen..og som om ikke det var nok,var det helt utrolig at de var de siste som fikk vite., de ble skikkelig fornærmet.

Det er ganske utrolig at de kan tro det er de som skal bestemme over noe så lite og uskyldig liv. De som ikke har noe med barna våre å gjøre til hverdags eller økonomisk.Barnevakt er de kanskje en gang i året om vi absolutt må ha. Ikke bor de langt unna oss heller.

 

[Anonym bruker]

Svigermødre fra helvete!!

Min sambo har 2 fra før og vi har en sammen og en på tur.. eneste hun har sagt til sambo er at han må ikke finne på å få flere barn med meg osv..

hun har rett og slett kalt mine unger for HOREUNGER til andre folk..

må legge til at sambo var fri og frank da vi ble sammen og forholdet til xn med barna var over for flere år siden....

Hun har ikke noe kontakt med mine barn kun de han har fra før!

 

dermed kutta jeg all kontakt!! makan sier jeg bare....

 

kan vel og legge til at hun har store psykiske problemer så hun er vel unnskyldt..

 

Trist at det blir slik, skulle ønske jeg hadde slike svigermødre som venninnene mine har!!

 

men er bare en ting og gjøre og det er å kutte kontakten med de.. sambo drar sef på bes dit osv.. men over mitt lik at jeg blir med! Det at han aksepterer alt gjør ting verre! jeg vurderer seriøst å gå fra han i jakt på et bedre liv.. og det er akkurat det svigersa legger opp til.. så de får det nok som de vil til slutt! En gjeng galninger rett og slett!! Som både jeg og barna mine har det bedre uten!

[Anonym bruker]

Hei har ett enkelt svar til deg jeg: sett pris på din side av familien og GLEM hans familie, da mener jeg la vær å besøke dem osv med ungene. Må jo være bedre å pleie de som setter pris på en.

Til dere andre med svigemødre fra helvete, sett foten ned og si klart i fra at dette aksepteres ikke. ps spiller dere kortene riktig så får dere mannen/sambo på deres side, og svigers kan sitte er å gremmes. Lykke til

[Anonym bruker]

Hehe, kjenner meg igjen i denne :-)

"Don't get me started" sier jeg bare. Når jeg først begyner å klage over svigermor blir jeg aldri ferdig for å si det sånn, like greit å la temaet ligge. Men mine svigerforeldre har til og med sagt at sønnen min godt kunne bodd hos dem. De ønska seg flere barn men fikk det ikke, så våre barn er på en måte de barna de ønska seg... Heldigvis er mannen min enig med meg, og han sier ifra til dem (jeg klarer det dessverre ikke) så det blir litt og litt bedre. Men jeg kan bare ramse opp alle de store begivenheter etc svigermor har ødelagt for meg...

 

Så- det kan vel gå begge veier. Men å IKKE bry seg er verre.

Jeg tror stort sett det meste bunner i sjalusi!? Og ære være den som klarer å være storsinnet og overbærende og ikke la ting gå inn på seg.

 

(Hvis denne babyen er ei jente tenker jeg med gru på alt rosa dallet vi komer til å bli overlesset med...)

 

:-D

[Anonym bruker]

Svigerforeldre og foreldre har da ikke noe med hvor mange barn en får!!! Hva med å ta opp temaet og at det plager deg? Er veldig for direkte tale, og at en kan si noe om hva det gjør med en selv, uten å klandre andre.

 

Jeg har de herligste svigerforeldrene, og er vel unntaket fra regelen. Ville ikke funnet meg i at noen skulle styre og lage så dårlig stemning uten at de fikk vite om det.