Mannen min vil at jeg skal ta abort:O(

[bri_nr_4]

Hei! Jeg er ny her, men trenger noen å snakke med...Jeg er 40 , gift og har tre barn fra før. Minstejenta er 6 år. Mannen min og jeg hadde for et års tid siden planlagt et nytt barn, det gikk lang tid før jeg ble gravid, gleden var stor for oss begge, men desverre så mistet jeg i oktober i fjor, ca 6 uker på vei. Vi har prøvd etter det også, men ga vel opp til slutt etter som det ikke ble noe. Men alikavel så bestemte vi oss aldri for det motsatte, vi har ikke brukt prevensjon i denne perioden heller, og da jeg oppdaget for et par uker siden at jeg var gravid, ble mannen min helt motsatt av det jeg hadde trodd. Nå vil han at jeg skal ta abort, han sier at han ikke vet hva han gjør hvis jeg ikke går med på det. Han føler at han blir alt for gammel i forhold til det å kunne følge opp et nytt barn. Han vil leve livet sitt nå, og det ligger vel i kortene at han kanskje vil forlate oss om jeg ikke tar denne aborten. Han synes også at jeg ikke skal fokusere så mye på dette, det er bare å ta aborten, og ferdig med det...

Er det noen som kan gi meg noen råd, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har ikke lyst til å ta abort, men føler at jeg må det hvis jeg skal beholde familien vår samlet...jeg er kanskje 8 uker på vei nå.

[Gjest]

æ vet itj helt ka æ ska skriv,men æ ty at du ska følg magefølelsn din=)

hvis du itj føle for å ta abort,så gjør itj du d...

d e mange som tar abort for at nån andre enn dæm ønske d,men d e ingen lykkeli følelse du får etterpå!

du må stol på dæ sjøl,å eventuelt snakk me legen din om kess dokk sak gjør d.

han kan itj si at du SKA ta abort,dokk e 2 om å lag et barn å da må du å få bestem....men ta å snakk me legen din,han har sikkert nån gåde råd te dæ=)

håpe du tar d riktie valget,lykke te fremover=)

klæm fra en prøver,ps:dokk e itj for gammel=)

[aevum]

Huff, dette hørtes komplisert ut. Vanskelig situasjon ettersom det i utgangspunktet var et planlagt/ønsket barn, og at mannen din plutselig skifter mening. Kan det være han ville vurdert å bryte ut uansett, men bruker dette som årsak? Det blir uansett å velge mellom to onder. Velge å beholde, risikere forholdet. Velge abort, oppleve evt anger, kanskje er forholdet allerede skadet.

Jeg kan ikke gi annet råd enn at dere må prate mye om dette for å finne ut av hvordan dere skal komme dere igjennom dette. Kanskje mannen din tenker seg om en gang til hvis han skjønner hvor mye du ønsker barnet. Kankje han har forsonet seg med tanket på at dere ikke kunne få fler barn, og at han trenger litt tid til å venne seg på tanken!

 

Ønsker deg lykke til, håper det løser seg til det beste for dere!

 

[Babyluren]

Hei hei.

Vanskelig valg du har fått.

Leste en lignende tråd for en stund siden, par som ville ha en til, men mistet og så ble gravid på nytt. Tror det var to der som hadde fått beskjed om abort i starten, men som nektet. De opplevde (såvidt jeg husker) at mannen muligens hadde gått gjennom en stor følelsesmessig påkjenning ved å miste, at han fryktet det samme igjen, og heller ville fremprovosere det. For å ha kontroll, om du skjønner. Fortsatt er det fritt etter hukommelsen, men mener det ordnet seg for disse jentene da de var over den magiske 12ukersgrensen.

 

Håper dere finner en løsning dere begge kan leve med. Du er jo i tid for første legekontroll nå, kanksje han kan være med på konsultasjonen, slik at dere kan snakke med en upartisk tredjemann begge to?

 

Lykke til!

[monilu- Har født]

Kjenner meg litt igjen i historien din. Jeg mistet et barn i august i fjor, var også ca 6 uker på vei. Dette barnet var ikke planlagt, men i ettertid har vi snakket om at vi ønsket oss et nytt barn. Jeg var siste års student da dette skjedde, så det passet ikke så godt med et nytt barn akkurat da. Nå derimot er jeg ferdig og har fått meg jobb, og vi har flyttet inn i nytt hus. Et perfekt tidspunkt tenkte jeg. Mannen min visste godt at jeg ikke brukte prevensjon og gjorde ingenting selv for å hindre et svangerskap. For en måned siden oppdaget jeg at jeg var gravid. Lykkelig ringte jeg min mann på jobben og fortalte nyheten. Fikk bare et kjølig gratulerer til svar. Prøvde å ta opp temaet da han kom hjem, men han snakket det bare bort. 14 dager gikk, og til slutt måtte jeg spørre om han ikke ønsket barnet, da fikk jeg "vet ikke" til svar. Ble veldig skuffet og lei meg, og sov på stua den natta. Selv ønsker jeg dette barnet svært mye og kjente at bare tanken på abort bøy meg imot. Sa til han at jeg heller forlot han enn å ta abort. Da kunne han fortelle at det var nettopp det han hadde tenkt på, - å forlate meg. Derfor ville han ikke ha noe barn nå.

 

Håper du følger hjertet ditt og ikke tar en abort imot din vilje. Vet om mange som har angret på en slik avgjørelse et helt liv. Kanskje vil han etterhvert forandre mening, det er jo tross alt ikke så lenge siden han faktisk ønsket seg barn. Prøv å snakk med han å fortell han hva du føler, og hvor viktig dette er for deg. Ei jeg kjenner lurte faktisk mannen sin for å få et siste barn. Han ble kjempe sint du han oppdaget dette, og forholdet holdt på å ryke. Men da barnet ble født ble faren veldig sterkt knyttet til denne ungen, og han er den av barna som faren er absolutt mest knyttet til.

Så gi ikke opp :-)

[med baby nr 4 i magen]

Ja høres gjerne ut som han har tenkt til å forlate dere alerede....

Så da hjelper det lite om du tar abort eller ikke.

Bestem deg selv , klarer du å sitte med 4 barn alene ville jeg beholdt barnet.

Vet jo aldri?

Kansje stiller han opp kansje ikke...

Høres ut som han er i 40 års krisa der gutta skal ut å leve livet...er somregel ikke sååå gjeft ialika vel..familien er nå best !

Spørs om disse mennene innser det før det er for sent.

Spør om du er med i de planene om att han skal leve livet sitt nå??

Nei stol på deg selv og gjør som du ønsker med barnet, nå er det du som skal velge ditt liv !

Jeg håper det blir med 4 barn og kansje mann!