Sikkelig fortvilet, naboen barn gråter/ skriker så FRYKTELIG!

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Først, for å avklare og for å slippe negative kommentarer, self. føler jeg med foreldrene og forstår at dette er veldig ille og verst for de.

 

MEN, jeg har en nabo-unge som er ca 1,5 år. H*n har skreket veldig mye hele tiden, og spes. om natta. Det er ganske lytt mellom oss, og nå begynner det å gå meg på nervene!

H*n begynner i 23-tida og det er ikke gråt eller roping etter mamma og pappa, men skikkelig hylskriking! Hva skal en gjøre??? Undrer meg også at h*n ikke "snakker", det er jo normalt for alderen. Bare skriker i sinne. Har måttet snu senga, men det hjalp ikke stort. Hører av og til at foreldrene er inne der, men ofte skriker h*n i 10-15 min i strekk(virker nok lenger da det er natt og jeg er trøtt)

Sambo har lansert teorien om misbruk, men det tør jeg ikke tenke på engang, da jeg "kjenner" foreldrene litt bla. via bekjente, og de er "ordentlige " folk.

 

Kan jeg bare banke på og si jeg er litt bekymra og lurer på hva som skjer, eller må jeg bare bite tenna sammen?

[Gjest]

Huff, tror jeg hadde snakket med foreldrene om det. Sagt at det er lytt og hørt hva som foregår.

Har litt tro på å være "nabokjerring" og bry seg litt...

[MikroMidas]

Vi har hatt våre runder med skriking om natten vi også, spesielt ved sykdom eller hvis andre rutiner har blit forstyrret på dagtid. Ofte kommer ting om natten. Noen barn lærer seg også at hvis de gråter om natten så kommer mamma eller pappa, og det er jo stas. Ikke godt å si hvorfor naboen barn hylskriker, men å tenke misbruk som det første en gjør når barnet bare er 1,5 år, det er kanskje litt drastisk. En 1,5-åring er ikke alltid flink til å snakke heller. Og hvor mye tid tilbringer du med dette barnet slik at du vet om det sier noen ord eller ikke? Vår 1,5-åring har ikke særlig stort ordforråd enda, så akkurat den biten har ikke noe med saken å gjøre, synes jeg.

 

Og, som du sier, hvis barnet tydelig skriker i sinne, og ikke fortvilelse eller redsel, så er kanskje misbruk-teorien den dårligste. Da ville jeg heller tro at barnet har lært seg å skrike seg til oppmerksomhet og omsorg om natta (:

[ape]

syns det er farlig å tenke på teorier..... Da er det bedre å ta kontakt med naboen å høre om ungen er syk el.l før dere tenker på misbruk.

 

Vi har hatt noen skrikeperoider med dattera vår, og hun har hylet som en stukken gris på kvelden/natta. Vi var nesten liveredde for at naboene skulle tro at vi gjorde noe kriminelt.

[MikroMidas]

En oppklaring etter å ha lest gjennom innlegget mitt: det jeg mente å si var at siden barnet bare er 1,5 år, så er det ofte vanlig at de våkner om natten, og at det DERFOR var litt drastisk å tenke misbruk som det første.

 

 

[Kanutten & småen + Lucia]

Siden naboene ikke er vilt fremmede så skader det vel ikke å snakke litt med de.

Da småen var ganske liten møtte vi nabodama vår(kjenner ho ikke), ho pratet litt om babyen min om hvor gammel han var osv, så kom det " han har gode lunger sønnen din - vi hører han godt..."

 

Det er lytt her vi bor.. Men jeg syns ikke det gjorde noe at hun sa det.

[MorT-3gutter]

Først og fremst vil jeg si at det er ikke alle barn som snakker når de er 1.5. Min første begynte ikke å snakke før han var 2, hadde rett og slett ikke tid for han bare sprang og sprang.

 

Da han var ca 6 mnd. begynte han plutselig å våkne å hylskrike.

Vi så bare de hvite i øyet og fikk ikke kontakt med ham i det hele tatt.

Denne skrikinga kunne stå på alt i fra 2 min. til 3 timer.

Skrikinga var grusom. Vi var på ferie med et vennepar en gang da dette skjedde og mannen der måtte gå mens dette sto på for det var forfærdelig. Vi var selvsagt på campingplass og jeg følte at alle trodde jeg mishandlet ungen. Tilslutt måtte jeg sette meg i bilen for å beholde roen selv (ikke så enkelt med vennepar og deres barn, når du ser at de blir stresset).

 

Ingen forklaring på hva det kunne være. Drømte, magesmerter???

Vi fant det aldri ut. Dette var ikke hver natt. Han har vært mye plaget med ørebetennelser så kanskje har han rett og slett grått fordi han hadde vonde ører.

 

Ang. naboungen så kan det være han våkner og er mørkredd og ikke klarer og få fortalt dette.

Du kan jo ved en passende anledning spørre om han kanskje har vært syk eller noe fordi du har hørt at han gråter?

Det er vanskelig det der. Du kan jo spørre på helsestasjonen om de har noen tips til deg.

 

Lykke til

[Newton & Prinsessen på erten]

Gutten vår hylte hver eneste natt til han var 20 mnd.

 

Han hadde reflux (halsbrann, mest når han lå).

Han hadde apne anfall, noe som er skremmende.

Mye mareritt siden han har vært mye på sykehus pga. hjertefeil, allergier, astma, refluksen, apneanfallene, fjerning av mandler og polypper, imunsvikt, anemi, osv, osv.

Han hadde også en periode med nattskrekk (hvor de hyler som besatt og man ikke får kontakt.. de gjør dette i søvne og er utrøstelige, vanskelig å forklare).

 

 

Å anta at ungen blir misbrukt er å ta litt hardt i om det ikke er andre tegn til det enn at barnet våkner og skriker om natten.

 

Håper da inderlig ikke våre naboer trodde slikt om oss.

Har aldri kjeftet på ungen engang.

 

Større barn kan også ha kolikksmerter f.eks.

Eller voksesmerter.

Kan være mange grunner til at barnet skriker.

 

 

Du kan jo spørre foreldrene om de har vært til lege eller hva hs sier?

 

[Kaffemocca]

Håper ikke naboen tenker det om oss! Vi har en gutt på snart 1 1/2 og han våkner fremdeles noen netter og mener han vil ha pupp og når han ikke får det er resultatet at han blir kjempe sint og HYLER. Det gjør han gjerne et kvarters tid før han sovner igjen og det er ingen vits i å ta han opp og trøste for da tror han det er morran.. Kan jo være noe sånt og, kanskje de sliter med å få han til å sove natt igjennom, det er hvertfall det første som streifer meg siden du sier han høres sint ut..

 

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Takk for svar. Får nok prøve å høre med foreldrene hva som skjer.

Vet også at det med misbruk høres litt søkt ut, men går på en utdannelse der det er litt fokus på det, og da vandrer jo tankene. Hadde ikke tenkt å kontakte barnevernet eller noe altså.

 

Og sånn for ordens skyld, jeg beurndrer virkelig de foreldrerne for at de ikke blir helt loco i hodet (eller kanskje de er det?) Det må være helt jævlig å ha det sånn, hver natt over så lang tid!!!

[Elle Vilde]

Synes det med misbruk hørtes drøyt ut. Kanskje han er syk? Min eldste slet med refluks og sterke smerter hver gang hun lå, altså skrek hun store deler av natta utrøstelig, absolutt ingenting hjalp... Synes for å være ærlig at 10-15 min er ingenting. (Men det forunderer meg fortsatt at ingen kontaktet barnevernet om vår datter som kunne skrike i flere timer uten at vi klarte å trøste henne om natta, og vi bor i blokk. Vi var selvsagt hos lege flere ganger i uka, men jammen tok det lang tid før hun ble skikkelig undersøkt og fikk medisiner, slik at hun sluttet å gråte (vi satt jo selvsagt oppe og prøvde å trøste i timevis hver natt, da).) Men, også vårt andre barn kan skrike i 10-15 min innimellom om natta, hvis hun våkner og finner ut at hun vil ha pupp (hun er over 1 år, men får fortsatt pupp morgen og kveld, og innimellom finner hun ut at hun VIL ha om natta, og da VIL hun ha... Er ganske sint da... Hvis det har pågått over lang tid, kunne du jo kanskje prøve å spørre foreldrene om barnet er syk, om de evt har vært hos legen, siden barnet skriker så mye om natta. - og et tips til deg: kjøp ørepropper!

[Gjest]

Kjære vene..blir skremt jeg. Her antas jo det værste. Begynner å snakke om misbruk for et barn gråter mye? Ti Hi: det er dessverre ikke mye du kan gjøre med barnegråt

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg hadde prøvd å være litt medfølende jeg..kanskje han har mye mareritt, eller de prøver å lære ham å sove i egen seng. Man skal være forsiktig med å antyde misbruk/mishandel før man vet litt mer. Dessuten er det ikke uvanlig at unger på den alderen ikke snakker så godt. Gutta mine er 14 mnd denne mnd og de sier veldig lite, og de SKRIKER om natta når de vil i vår seng. Ikke noe rop på mamma eller pappa liksom.

Datteren min skrek hver eneste kveld i fjor sommer når hun skulle legge seg, og hun kunne skrike til klokka var ti om kvelden (da var hun tre) naboene må jo ha lurt på om vi slo henne halvt i hjel, men hun ville ikke legge eg, og hun ville at jeg skulle holdehenne i hånda, og hun var sint fordi vi hadde flyttet.

Stort sett er det en god forklaring på ting altså..

[Meesah og HattiFnattene♡]

Vil også legge til at søsteren min hadde noe som het night terror når hun var liten, noe som innebar at hun skrek og skrek som om hun ble myrdet i opptil en time hver eneste natt uten at det var mulig å få kontakt med henne eller å få henne til å slutte. Det kan hende denne ungen har det, og da kan det være godt for foreldrene å få et navn på det.

 

Datteren imn hadde en periode med dette når hun var ca halvannet hun skrek og gråt, og hvis jeg prøvde å vekke henne eller trøste henne, slo og sparket hun

[alvis]

Gutten min har nattskrekk og han våkner ofte og skriker sent om kvelden eller tidlig natt. Det er ikke så mye å gjøre med det....

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Som jeg skrev i førtse innlegg, jeg var ikke ute etter sure innlegg!!!! Men det er altså noen som ikke kan styre seg.

Jeg har selv mye alene med ett barn så lettvindte løsninger med ørepropper funker ikke, da hører jeg jo ikke han heller.

Og det er ikke snakk om ordinær grår, men skriking! Og det er ikke 10-15 min om natta, men i flere bolker, ofte natta igjennom, og jeg får altså ikke sove, og da blir man rimelig frustrert!

Dere som dementerer det med mishandling (eller andre dårlige kår) er jeg jo enig med, men hvordan oppdages da sånne ting, foruten at folk rundt faktisk melder fra når de har en følelese om at ting ikke er ok? Jeg bare spør. Skal man vente til man har "bevis"? Da er nemlig for sent.

[OsloMor]

Du skriver jo først at du ikke mistenker misbruk/omsorgssvikt, men allikevel antyder du i ditt innlegg at du har en følelse om at ting ikke er ok?

 

Stiller du hypotetisk spørsmål eller er du fortsatt inne på naboens baby?

 

Hvis du er bekymret kan du jo spørre foreldrene om det er tenner på gang e.l. når du møter de i oppgangen eller andre fellesrom...

 

Jeg har selv to barn under 3 år og bor tett med andre i bygård og håper ikke naboene tenker slik om meg når to stk HYLSKRIKER som verst...

[Gjest]

Glad du ikke er naboen vår.. Vi har en hyler og det er lite vi kan gjøre med det..

 

Vi trøster og sitter inne hos ham, men han hyler fortsatt. Og jeg føler meg ganske utilpass som jeg gjør iom at han lager dette levenet.

 

Om våre naboer samtidig skulle mistenke oss for å mishandle barnet eller for omsorgssvikt ville dette vært drepen for oss.

 

Vi gjør så godt vi kan, og vi vet at dette er forbigående.

 

Håper også at naboene våre tenker sånn.

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

HALLO!!!! Dette er ikke tenner! Jeg har jo barn selv og jobber med "kropp" og skjønner jo instinktivt når noe er "normalt" eller ikke.

Selvfølgelig tror jegg IKKE at de misbruker eller miskjøtter barnet sitt. Det var rent hypotetisk. Men normalt er det ikke.

 

Skal spørre jeg.

[OsloMor]

Si meg, HVORDAN vet du at naboens barn ikke får tenner????? Da vil jeg påstå at du er en smule forutinntatt. Barn er jo så forskjellige, noe du burde ta med i betraktningen sett i lys av at du er "mor selv og arbeider med kropp".

 

Eldste min hylte om natten mange måneder pga. hjørnetennene som brukte over 6 mnd på å komme fram, poenget her er at man ikke kan vite...

 

Tror jeg hadde blitt rimelig sur om naboen kom og ringte på for igjen å antyde det ene og det andre.

[Mamma´n til A og F]

For det første, er du oppriktig bekymret for barnet og føler noe er galt, gjør du noe. Da mener jeg ta kontakt med naboen. Du får nok en logisk forklaring, håper jeg...

 

For det andre, skjønner du blir fortvilet. Ikke gøy å våkne hver natt av andre sine barn. Men desverre er det ikke noe du kan gjøre, bortsett fra å flytte.

 

Husker selv da mine barn skrek som værst på natta. Spes ved nattavvenning. Livredd naboen skulle mistenke noe. Jeg endte med å kontakten naboen for å forklare meg...

[solstråle69]

Jeg håper jeg hadde brydd meg. Siden dere er direkte "berørt", er det jo naturlig og ta det opp.

Vil selfølgelig ikke tro det er misbruk, men husk at "skinnet kan bedra".

[Mama,sunshine-kid og lillesøs]

Taa til ammam til A& F og sostråle. Noen som skjønte hva jeg mente:-)

[Libido-]

Snakk med foreldrene, vær ærlig. Si at du blir litt bekymret fordi du hører all gråtingen. Men at du også vet at de små kan være vanskelig. Er du åpen og ærlig, er de forhåpentligvis det tilbake =)