skyldfølse ang kk

[Anonym bruker]

hei! Har lest mye her, og jeg var til gaia samtale idag, og fikk det som jeg ville (tror jeg) invilget kk på ullvåll idag, jeg ble uplanlagt gravid og var ikke forbredt på dette, gruer meg så fælt til å føde vaginalt at jeg vurderte abort.men det trenger jeg ikke å grue meg mer for nå, men jeg trodde jeg skulle bli så lettet da dette gikk i orden, men følte meg litt råtten etterpå, dårlig samvittighet for at jeg velger dette..noen flere som har slike erfaringer...

vet jo at dette er rett for meg, men har vel gjort den feilen å sagt det til for mange,og alle har jo så mange meninger om dette...så av mine erfaringer hitill..ikke si det til så mange, for tydeligvis er det mange som har sterke meninger om dette, og da sitter du bare igjen med skyldfølse...

 

hilsen SR:)

[Hildemor fra vest]

Heisann..Synd at du skal gå med dårlig samvittighet..Hvem andre enn deg skal kunne bestemme over din kropp..Har selv tatt 3 planlagte keisersnitt og skal ta mitt 4 i månedskifte jan/feb 2008 av medisinske årsaker og vet at det slettes ikke er noen lettvindt løsning..Prøv å ikke bry deg om hva andre måtte mene om din og legens beslutning..Bruk energien din på deg og babyen og de du har rundt deg..Ønsker deg lykke til, klem ;-)

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg!

 

Jeg tror det er lettere å akseptere at man gjør det rette, når det står leger over deg og kommanderer deg til KS pga klare fysiske, medisinske grunner.

 

Når det er snakk om fødselsangst, eller andre bekymringer, føles ikke det som en tung nok medisinsk grunn.

Man må overbevise helsepersonell, og blottlegge tanker og følelser for at de skal forstå viktigheten av et KS.

 

Jeg har fått innvilget KS pga sterk bekkenløsning (krykker, osv...).

Mange med bekkenløsning føder vaginalt. -Jeg orker ikke tanken på det, av mange og komplekse årsaker!

 

Jeg merker at jeg unngår å fortelle enkelte at jeg skal ha KS. Nettopp fordi det er så sterke meninger rundt dette.

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg kanskje ikke gir barnet den beste forløsningen, eller at jeg skal påføres skader under operasjon som gir meg varige plager i etterkant...

 

Men når det er sagt, så synest jeg virkelig ikke vi skal ha skyldfølelse!!

 

Folk har meninger om alt! Det er din kropp, og ditt valg!! Ingen har noe med hva du velger.

Hvis skyldfølelsen tar overhånd anbefaler jeg deg å snakke meg jordmor eller lege (den du har best kjemi med).

Det gjør utrolig godt å få snakka ut om ting, spesielt når vi har en haug med hormoner som bøller med oss i tillegg. Da er det ofte at følelsene blir litt forvrengte, og min jordmor er iallfall flink til å få meg på "rett kjøl" igjen ;o)

 

Lykke til!!

 

 

 

 

 

[Kvitrebekk]

Kjenner på dette med skyldfølelse jeg også. Har ikke endelig bestemt meg for ks, men har fått innvilget dette med mulighet for å avbestille om jeg ombestemmer meg. Kjenner faktisk at jeg er roligere etter at jeg har fått dette innvilget så mulig det er det som er det rette?

 

Men skyldfølelsen kommer sterkt. Gir jeg babyen min en dårligere start på livet?

 

Som det blir sagt her så hadde det føltes veldig mye lettere om det var klare medisinske årsaker til ks. Ikke bare min redsel. Møtte i hvertfall en hyggelig lege på samtalen om dette. Han sa veldig fint: Som mummitrollet sier - det er lett å være modig når man ikke er redd :-)