Skal møte hans familie i dag.

[musikkpia]

Fikk besøk på jobben i dag av den fremtidige bestemoren til babyen. Hun lurte på om jeg ville komme på kaffe i ettermiddag. Der kommer hun, broren til BF og hans to barn (3 og 4 år) til å være. Synes det er litt rart og er litt spent på hvordan det kommer til å bli. BF jobber i en annen by for tiden og kommer ikke til å være der. Hun sa at det hadde vært så koselig å bli kjent med meg (jeg har bare møtt henne en gang før).

Jeg er veldig glad for at de ønsker å ha kontakt med meg og barnet, og setter stor pris på det, men synes samtidig at det er litt rart å skulle forholde meg til at babyen min kommer til å ha en annen familie. Det er jo helt fremmede mennesker for meg, og nå skal vi på en måte bli i familie.

Jeg skjønner av andre innlegg her på siden at jeg er heldig som blir oppsøkt av babyens kommende familie - da jeg ser at andre ikke ønsker å ha noen kontakt med sitt fremtidige barnebarn, men jeg har liksom tenkt på babyen som min - så det er vel bare litt uvant å innvolvere andre i mitt liv. Håper jeg venner meg til tanken etter hvert (er bare 16+1, så jeg har god tid).

Blir godt for babyen å ha to familier som gleder seg til den skal komme til verden. Ingenting er vel bedre enn det.

Noen som har det på samme måte?

 

 

[Maria8]

Oi, så spennende.. Håper du kommer med referat!!! Du er heldig. Skulle ønske at farmors reaksjon blir slik her også....

[Anonym bruker]

Ja slik har jeg det også!!! Føler sånn med deg! Men gud for en snill vordene farmor da? Det er jo kjempebra!

Men jeg er så enig med deg i att "det er ditt barn" ikke noen andre sitt.. Hihi. Sånn tenker jeg det også! desverre? hehe.

Jeg vet godt hvem barnefaren er, og han skal ver involvert. Men vi er ikke kjærester eller noe som helst, og har aldri hvert det. Føler han heller ikke har noe han skulle sagt!! I tanke på navn å sånn... Men han har jo det.....

Men føler og vil det skal ver jeg som skal bestemme og velge både navn, hvor lille barnet skal ver julaftener, hvor dåpen skal ver osv....

Herlighet.. er jeg helt rar eller?

Men er jo ingenting som er bedre enn att babyen har 2 familier den er HJERTLIG velkommen i!! Det er jo fantastisk!!

 

Men ej fårstår tenkemåten din veldig godt:)

[Gjest]

Så flott da:) skjønner at det er skremmende ja! Jeg møtte mamman til bf for første gang når jeg var rundt 13 uker på vei og det var litt rart men også ok, hun besøkte meg på barsel etterpå og sa hun var veldig glad hun møtte meg den gangen ellers hadde hun nok ikke våget å komme på barselsbesøk:)

Du skal se de kan bli en fantastisk ressurs for barnet ditt og så heldig barnet ditt er som får kjenne begge sider av familien:) det går nok kjempebra:)

[Kosel]

Jeg møtte moren og lillebroren til bf når vi først traff hverandre for en tre, fire år siden. Men kun ved en anledning. Ting kjølent mellom oss fordi han skulle flytte osv, men vi fortsatte å holde kontakten via telefon og msn. Når jeg da og flyttet til samme by for studier og vi nesten ble naboer tok ting seg litt opp igjen. Vi ble aldri noe par sånn offesielt, var endel frem og tilbake. Jeg flyttet igjen og like etterpå oppdaget vi at jeg var gravid i 16uke. Han visste ikke hva han ville, men sa at han skulle stille oppdet han kunne. Drøyde leeeenge før han mannet seg opp til å si noe til familien sin. Sa det til moren sin ca 3uker før termin...Så når han var nedover for å treffe sønnen sin traff jeg også moren og broren for "første" gang. I og med at pappaen bor så langt unna så treffer jeg nå "svigers" mye oftere enn jeg treffer ham, de ser oss omtrentlig annenhver uke hvertfall. og som beskrevet i en tråd lengre ned her -nå har mini fått vann i håret- så feiret vi dåp i helgen med begge familer.

Jeg er super lykkelig, stortrives med den nye "familien" min og syntes det er fantastisk at mini er velsignet med to flotte familier:)!

[¤ my precious ¤]

jeg skjønner godt at du syns det er rart, men du er veldig heldig som har en "svigerfamilie" som ønsker å innvolvere seg :-)

 

BF og jeg var sammen i 6 år før han plutselig fant ut at han var forelsket i en annen, da var jeg 3 måneder på vei.... Foreldrene hans har jeg ikke hørt noe fra siden pilten ble født(for 7 mnd siden) og søsteren hans har jeg ikke hørt noe fra siden jeg gikk gravid.

Syns det er kjempe synd!

[musikkpia]

Hei igjen og takk for alle tilbakemeldinger.

Det var kjempetrivelig å treffe hans familie. De var veldig imøtekommende og gledet seg over at jeg og BF skulle bli foreldre (de sa heldigvis ingenting om det at vi ikke er sammen og la seg ikke bort i det). Jeg var der i over 3 timer og praten gikk lett og jeg følte virkelig at jeg var velkommen.

Det var godt å ha kommet over den terskelen - nå er vi mange som venter og gleder oss til våren.

Håper virkelig at dere andre får god kontakt med "svigerfamilien" deres.

Ps, supert med denne siden. Det hjelper virkelig å få ut tanker inni hodet - og samtidig få så gode tilbakemeldinger fra andre som forstår hvordan man har det. En skikkelig god hjelp på veien fram mor tilværelsen som alenemor