Deprimert etter pumpeslutt=(

[Gjest]

Ga opp hele greiene for en uke siden... etter 2 måneder med altfor lite melk (50 ml i døgnet, pumping 6 timer i døgnet) og baby som ikke ville suge før for noen uker siden, har jeg gitt opp ammegreiene...

Og det gjør meg virkelig deprimert. jeg føler meg som et dass, jeg fikk det ikke til. jeg fulgte alle råd, gikk til akupunktur, snakket med de beste ekspertene, var på ammepoliklinikken flere ganger i uken... leste alt jeg kom over, drakk og spiste de rette tingene... men produksjonen ville ikke opp. 50 jævla milliliter i døgnet. under 10 milliliter i timen når jeg pumpet. og det er helt jævlig. jeg kan ikke ta del i dette fantastiske som "alle andre" får oppleve, jeg kan ikke gi barnet mitt den beste maten. jeg må ta til takke med nest-best.

jeg er om mulig enda mer deprimert nå enn jeg var mens jeg holdt på... og det er rett før jeg drar frem pumpen igjen, prøver en gang til... er nesten blitt en avhengighet, jeg MÅ klare det... har nesten lyst å få en til, sånn at jeg kan amme. men det går jo ikke. og jeg vet jo ikke om det går bedre neste gang.

har heller ikke fått noe svar på hvorfor det er sånn. men ifølge ammehjelpen må det jo være noe alvorlig galt med meg, det er jo bare syke folk som ikke kan produsere nok melk når de gjør de rette tingene. og jeg gjør alle de rette tingene....

det er så kjipt=(

folk aner ikke hvor heldig de er når ammingen går som en lek... skulle ønske det var meg =(

 

hm, dette ble et innlegg uten mål og mening, men det var godt å få det ut ihvertfall!

 

Andre som har blitt deprimerte etter slutting? det går vel over vel?

[Expat]

Hei sauen!

 

Vet du, det er ikke uvanlig at folk går på en smell når ammingen ikke funker. Brooke Shields (skuespillerinnen) skrev bok om det, faktisk. (kanskje du kan lese den?)

 

http://www.amazon.com/Down-Came-Rain-Postpartum-Depression/dp/1401301894

og

http://parenting.ivillage.com/newborn/ndepression/0,,7pvq31t4,00.html

 

5% av kvinner KAN IKKE. Det er noe teknisk feil i puppen, og det går bare ikke. Noen har lite samarbeidsvillige barn (der var kanskje du?). Og, du vet, du ga babyen din litt morsmelk i den kritiske tiden. Den da det var aller viktigst, de seks første ukene. Det er mer enn en del gidder å gjøre, og de aller fleste hadde nok gitt seg på tap leeenge før du gjorde det!

 

Kos med babyen din nå, tenk på hvor flink du har vært, hvor hardt du jobbet for de gulldråpene der. Du fortjener å kose deg, og burde vel helst fått diplom for innsatsen...

[Expat]

Og snakk med fastlegen om å få hjelp, depresjon light er lettere å behandle (tilogmed uten medisiner) enn en knallhard en...

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg synes du har vært kjempe flink som har holdt ut så lenge, har litt av det samme problemet som deg, snuppa mi vil ikke ta pupp så må pumpe meg. Du kan være stolt over deg selv for at du har holdt ut så lenge.. Klem fra meg til deg =)

[Gjest]

Det er naturlig at du er litt lei deg akkurat nå, men nå kan du bruke den tida du brukte på å pumpe deg på å kose med babyen din, og det tror jeg i hvert fall hun vil sette pris på! Og når du ser at hun er blid og fornøyd, tror jeg du etter hvert vil bli mer fornøyd med at du har gjort det eneste riktige: konsentrert deg om å være mor. Det er mye viktigere enn amming bare for ammingens skyld.

[lillemarihøne]

Hei kjære deg!

Jeg blir trist og litt forbannet når jeg leser innlegget ditt! Det er utallige fordeler med morsmelk og slve ammingen -det vet vi. Og vi får hele tiden høre (eller leser) at dette er ´det beste for våre barn´. Saken er at det heldigvis er flere ting som er ´det beste for våre barn´slik jeg ser det. Immunstoffene i morsmelken er det ingen som kan konkurrere med, men ernæringsmessig kan MME være det beste alternativet, faktisk! Selv delammer jeg av fri vilje da vi (meg og samboeren min) har funnet ut at det er det beste vi kan gi vår datter. Ikke missforstå meg, vist jeg hadde fullammet hadde det også vært veldig bra. Hun koser seg når hun får mat, sover hele natten og har to veldig fornøyde foreldre uten dårlig samvittighet (da vi ikke er blitt hjernevasket av den norske ammepropaganda) og vi har vært mer eller mindre utvilt etter siden datteren vår ble født i slutten av juli. All respekt til deg og de som bruker forferdelig mye tid og energi på amming/pumping hvis det ikke er helt enkelt, dere gjør det fordi dere vil gi barna deres det beste i verden, men ikke glem at det er flere måter å gi det beste i verden på, også når det gjelder ernæring før 6 månder. Lykke til!

[Mormor Tralle Tone Troll]

Føler med deg. Hadde det litt på samme måten da 5 åringen min var liten. Slet og slet for å få til amminga, men måtte gi tapt da han 8 uker gammel hodlt på å sulte ihjel... Da hadde han lagt på seg 30 gram på 2 uker. Prøvde å pumpe for å få opp produksjon, men 40 min pumping ga usle 10 ml... Han fikk da mme ETTER amming en stund, emn etterhvert ble det jo veldig lettvindt å overlate hele matingen til pappa, dadda eller farmor mens jeg kunne gjøre andre ting. Ikke misforstå, jeg var jo en veldig tilstedeværende mamma som koste meg med både pupping og flaskeforinga, emn jeg oppdaget jo også at jeg fikk tid til andre ting når dadda på 15 år kunne passe lillebror.

DEt beste var jo at lillegutt sovnet og var mett og fornøyd! 1 gang han fikk flaske med mme, tok han flaska momentant, tømte den på et øyeblikk og sov i 3 timer etterpå! Da hadde han aldri sovet mer enn 1 time i slengen før han våknet og gråt! Det var både godt og vondt. Godt at han ble mett, men vondt for mamma å se at gullgutten hadde vært så sulten. Han var blek og tynn stakkar og klarte ikke å få til å patte på mine pupper.

Slet veldig da lillesøster ble født for 3,5 mnd sia også, men da var jeg mer klar over hva som var problemet, nemlig at mine pupper ikke er egnet til amming, så vi måtte ligge å trene/amme i lange tider før vi fikk det til. Nå går det greit.

Kos deg med å gi flaske, husk det viktigste er jo at de små gullklumpene våre fåt mat og stell. Det er koselig å sitte med småen i armkroken å gi flaske også. Også kan jo pappa også få oppleve den kosen da...

Lykke til