Noen som vil lese og kommentere analysen min av "et dukkehjem" ?

[små]

Jeg har så vondt i øya og hodet nå, at jeg vet ikke om jeg orker å skrive mer. Er det noe her som er veldig galt? Eller noe som absolutt mangler?

 

 

 

 

 

Et dukkehjem av Henrik Ibsen – analyse.

 

 

”Et dukkehjem” er skrevet av Henrik Ibsen (20 mars 1828 – 23. mai 1906) i 1879. Stykket er skrevet i realismens tid, en tid da forfatterne la stor vekt på at diktingen skulle vise virkeligheten på en så korrekt måte som mulig.

 

Teksten handler om familien Helmer. En høyst normal familie, til mannen i familien, Torvald, blir syk. Torvald trenger en utenlandstur for å bli frisk, men de har ikke penger til det, så Nora (kona til Torvald) låner penger av faren sin. Det er i alle fall det hun forteller Torvald. Sannheten er at hun tar opp et lån bak ryggen hans, fra sakfører Krogstad. Hun skriver under med navnet til faren, og har faste månedlige avdrag. Så langt har alt gått bra, men så får Torvald ny jobb som bankdirektør og bestemmer seg for å sparke sakfører Krogstad. Krogstad tar kontakt med Nora, og ber henne om å overtale mannen sin til å gi han jobben tilbake, hvis ikke skulle han fortelle Torvald sannheten om lånet. Nora har fått besøk av en venninne, fru Linde, og sammen med henne prøver de og få sakfører Krogstad fra å fortelle noe til Torvald. Dette mislyktes, og da Torvald leser brevet vil han ikke ha noe med Nora å gjøre lenger. De skal fortsette å være mann og kone, men bare utad. I mellom tiden har fru Linde klart å overtale Krogstad, og det kommer et nytt brev til Torvald. Der sender han med gjeldsbrevet, så nå han har ingen beviser mot Nora lenger. Da sier Torvald at de bare skal glemme dette som hadde skjedd, men Nora innser hvor naiv hun har vært, og forlater mann og barn.

 

Temaet i teksten er veldig forut for sin tid. Ibsen tok opp ting ingen andre ville snakke om, han fortalte hvordan virkeligheten faktisk var, ikke bare hvordan den skulle være. Nora var lei av å være et ”dukkebarn”, hun ville ha sine egne meninger og sin egen jobb. Hun forlot mann og barn for å finne seg selv, noe man aldri gjorde på den tiden. Ibsen forteller oss at det finnes mange ekteskap som er basert på ære, og ikke kjærlighet.

 

Faktisk var slutten på ”et dukkehjem” for brutal for tyske teaterdirektører, så Ibsen måtte skrive om slutten til en mer lykkelig en før skuespillet ble satt opp på tyske teater. Ibsen angret ofte på dette, og han har sagt at slutten på stykke var noe av grunnen til at han skrev det.

 

Hovedpersonene i boka er:

Nora – en livlig person som er glad i å bruke penger og som elsker mannen sin veldig høyt. Mot slutten av stykket innser hun at hun egentlig ikke elsker Torvald, og bestemmer seg for å dra.

Torvald – mannen i familien, og har en lekende holdning ovenfor Nora. Han bruker kjælenavn på Nora som ”lille lerkefuglen” og ”ekornet.”

Fru Linde – en gammel venninne av Nora som har mer livserfaring enn henne.

Doktor Rank – legen til Torvald og en god venn, og han er forelsket i Nora.

Sakfører Krogstad – han som Nora har lånt penger av, og som er forelsket i fru Linde.

 

”Et dukkehjem” er et skuespill i tre akter. Dette kan man se blant annet på replikkene og scenehenvisningene. Ibsen bruker et språk jeg syns det er vanskelig å lese, men samtidig kan man ikke forestille seg et annet språk til dette stykket. Historien blir fortalt på en realistisk måte, og den får deg til å føle med Nora. Helt fra begynnelsen av stykket aner leseren noe om hvordan ekteskapet mellom Nora og Torvald er. Torvald ser på Nora som sin eiendel, og det er sånn det skal være. Og det er grunnen til at vi føler med henne. Og når vi leser om lånet hun tok, og at hun må spare hver måned for å betale det ned, skjønner vi ennå en gang hvor vanskelig hun må ha hatt det. Alt hun gjorde for Torvald, uten å få noe igjen annet enn ”lerkefuglen.”

 

”… Men vårt hjem har ikke vært annet enn en lekestue. Her har jeg vært din dukkehustru, liksom jeg hjemme var pappas dukkebarn. Og børnene, de har igjen vært mine dukker.”

 

Boka er satt opp kronologisk, og alt skjer i løpet av noen dager. Det vi får vite fra fortiden får vi vite gjennom tilbakeblikk (som da Nora forteller fru Linde om lånet hun fikk, og om Italiaturen) og det som personene i stykket forteller oss. Høydepunktet kommer når Torvald leser brevet fra sakfører Krogstad om lånet Nora hadde fått, og vendepunktet kommer med det andre brevet han leser, der Krogstad forteller at han ikke kommer til å anmelde Nora likevel. Men samtidig kan vi se på det andre brevet som et høydepunkt for Nora sin del, der hun innser at Torvald ikke er den mannen hun trodde han var, og at deres ekteskap bare er basert på ære.

 

”Et dukkehjem” har mange symboler: Juletreet som visner mer og mer samtidig som kjærligheten Nora har for Torvald dør ut. At handlingen er lagt til julen er nok ikke tilfeldig. I julen er alle glade og fornøyde, og når den er over er alle triste over det. Akkurat som Nora og Torvald. Samtidig har han skrevet om ild som står for kjærligheten doktor Rank følte for Nora. Dansen Nora danset, Tarantellen, er også et symbol. Hun danset for livet, bokstavlig talt. For hva skulle det bli med henne om Torvald leste brevet?

Og jeg må si, Ibsen var en mester i bruk av symboler!

 

”Ja det er nu så, Torvald. Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han meg alle sine meninger og så hadde jeg de samme meninger; og hvis jeg hadde andre, så skjulte jeg det; for det ville han ikke ha likt. Han kalte meg sitt dukkebarn, og han lekte med meg som jeg lekte med mine dukker.”…

 

Jeg vil si at Ibsens hensikt med ”et dukkehjem” er å fortelle at verden ikke er svart og hvit. Alt er ikke som det ser ut utenpå, og kvinnene bør også ha rett til å si sine meninger. Samtidig tar han opp en dobbelt moral som gjerne var i samfunnet den gang, og det er dette med at Torvald blir rasende når han finner ut at Nora har forfalsket et navn og skal bli anmeldt, men med engang Krogstad sier at han ikke skal anmelde likevel er det helt greit at hun har gjort noe ulovelig. Så lenge ingen får vite noe, er alt lov!

 

Fortsatt leses ”et dukkehjem” av mange, og temaet i stykket er veldig aktuelt den dag i dag. Det finnes fortsatt mange ulykkelige ekteskap, også der kvinnene er undertrykte. Likevel er vi kommet mye lenger enn de hadde på den tiden, og likestilling er noe som ofte står i fokus i dag.