Vanskeliger enn jeg trodde......

[-dållmax-]

Tenker konstant på lille prinsessa i magen min:)venter spent på henne, hun var så nydelig på ul.,men tia går så tregt.uke for uke.Det å bli gravid var det beste som kunne hendt meg, men det har også forandret livet mitt totalt.FIkk desverre bekkenløsning allerede i uke 8.Å blir bare værre å værre for hver dag som går, er faktisk så ille at hele hverdagen min går ut på å holde meg i ro å trene til fysio 2 ganger i uken, det er alt jeg klarer.Livet snudde seg totalt da jeg måtte bli 100 % sykmeldt så tidlig i svangerskapet å hverdagslivet som ellers var turbo fra morgen til kveld ble bom stille.Dette gjør noe med psyken.For jeg vil jo være 100%lykkelig over nusket i magen.Heldigvis har jeg en svært støttende samboer:)

Noen andre som har samme problem?setter pris på svar:)

[svima fra Telemark...]

Heisann Ann Nicole....

 

Leser historien din å føler meg i samme båt som deg.

Jeg begynte svangerskapet mitt med bekkenløsning i første uke ca.

Det var helt j...... i 4 uker så slapp det litt, begynte så smått på jobb å jobbet i to uker så kom kvalmen å varte i 16 uker.

Jeg var skikkelig dårlig å orket ingenting.

Kvalmen ga seg å jeg hadde planer om jobb igjen, men neida da kom bekkenløsning tilbake da...

Jeg har opp og ned dager så noen dager fungerer jeg bra, men andre dager er det bare vondt...

Jeg har totalt jobbet to uker i svangerskapet å blir ikke noe mere heller, men trøster meg med det at det er nok det beste for å kanskje kunne fungere etter fødsel....

Jeg går også på Fragmin sprøyter daglig, men det gir ingen bivirkninger som jeg merker...

 

Lykke til vertfall.

 

Klemz fra Elin

[sophie73]

Hei, jeg er gravid for annen gang.Har en liten prins på 3 år. Forrige gang ble jeg sykemeldt pga stress og kraftige kynnere i 5 måned. Nå er det akkurat det samme igjen! Skulle tro at arbeidsgivere og kollegaer kunne ta litt hensyn til situasjonen. Hadde ett møte med sjefen og personalansvarlig for en måned siden, men ingenting har blitt bedre. Er nå sykemeldt 100% og skal ha ett møte med jordmor for å søke om sv.skapspenger. Håper at jeg iallefall kan jobbe 50% en stund til. For dagene blir VELDIG lange når en bare går og venter, og skal ta det helt med RO!!

[-dållmax-]

jeg tenker også mye på, det å fungere etter fødsel.Har hørt flere historier om kvinner som får d værre og/eller at smertene fortsatt er der.,men tar det helt med ro for det meste.Man trodde aldri tankene og det å føle seg ubrukelig faktisk skulle gjelde meg.Jeg krysser fingrene å håper selvfølgelig på det beste:):)har jo verdens beste tid i vente:)Takk for svar:)

[-dållmax-]

ja veldig enig med deg:)syns det er veldig svakt opplegg for gravide, med komplikasjoner.Har jo full forståelse at det kan være litt vanskelig å tilrettelegge, men jeg kunne gjort hva som helst for å jobbet litt iværtfall,så dagene ikke blir så alt for lange hehe.

[marimin]

Hei!

Føler veldig med deg,og er vel i en ganske lik situasjon selv.Begynte å få vondt i ryggen i uke 12.Var hos legen som jeg nevnte det for,og hun likte ikke det hun hørte.Jobbet litt til,men ting ble bare verre,enda jeg superbevisst på løft osv.Ble 100%sykemeldt i 2uker,som jeg ble utrolig frustrert for og som jeg absolutt ikke hadde regnet med.Jeg som alltid har vært fysisk sterk og i form,og så dette!!Blodig utrettferdig spør du meg.Fikk dessuten rekvisisjon til fysioterapeut som også gir akupunktur+at jeg trener 3ganger i uka med et spesialprogram som skal styrke opp all muskelatur både for bekken,rygg,mage,lår osv.Jobber 50%nå,og får ikke jobbe noe mer enn det.Har i alle fall innsett at helsa mi kommer foran alt annet,og at det er det som er det viktigste akkurat nå!

Lykke til videre,og ta godt vare på deg selv og baby`n:-)

[-dållmax-]

hei;)Ja man må tenke slik, helsa kommer først.Iværtfall nå med ei prinsesse i magen;);)Takk for innlegg:)