ensom og sliten

[Anonym bruker]

Jeg har en nydeli sønn på 2 å et halvt år som fortjener det beste, men føler jeg ikke mestrer dette lenger. Jeg kjefter å smeller på den lille stort sett hele tiden, å som regel bare for bagateller. Jeg har ingen krefter igjen overhode, alt er bare svart å hadde det ikke vært for sønnen min så haddde jeg ikke nølt med å ta livet mitt. Hater å tenke sånn men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. har slitt med depresjon siden jeg var 16, er nå 22. er alene m barnet. Det er tungt.

Han har vært mye syk det siste året. Jeg sliter m søvnen, alt er bare dritt. Jeg har vært sykemeldt etter fødsels permisjon pga depresjon, men har nå vært det et år å må ut i jobb igjen.Det tenker jeg på hele tiden, vet ikke åssen jeg skal greie det:( De jobbene jeg har hatt før har jeg blitt sykemeldt etter en mnd, å gått helt i bakken etter det.

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Gråter hver kveld. er så ensom også., ble et kludrete innlegg men måtte bare få det ut.

[Matildesnusk + lille ups]

Depresjon er en sykdom på lik linje med mye annet, og noe av oss trenger medisin for å hanskes med det. Jeg har også hatt perioder med depresjon nesten hele livet, og vet ganske sikkert at dette er kjemisk betinget, da min far og min farmor har det på samme måte. Jeg prøvde å "klare meg selv" lenge, men siden det er en sykdom så hjelper det ikke hvor mye en prøver å "ta seg sammen" (som jeg har fått høre mange ganger at jeg må gjøre...)

 

Jeg fikk mitt største knekk da jeg var 22, og ble nødt til å oppsøke lege. Da kom jeg inn i en behandlinsplan med antidepressiva + samtaleterapi med en psykolog, og fikk det etterhvert mye bedre

 

Jeg kan ikke gi deg noe annet råd enn å oppsøke lege og fortelle hvordan du har det. Det er ikke riktig at mennesker med depresjon skal klare med sykdommen sin selv, det funker rett og slett ikke sånn.

 

 

[alene32 *høygravid*]

Enig med miss sophie. Ta kontakt med legen din. Du har ikke godt av å ha det sånn. Er også alene, men barnevernet har tatt fra meg datteren min, hun er 6 mnd. og skal nå plasseres hos faren. Noe jeg ikke er glad for. For jeg ser ikke på han som noe veldig mye bedre. Kjenner han jo. Han skal på mødrehjem med henne.Er ikke glad for at han skal få henne. Med henne gikk jeg på medisiner. Men det var fordi jeg ikke fant ut at jeg var gravid før jeg var halvgått svangerskapet. Virkelig gå til legen. Å få hjelp. Lykke til!!!