Gå til innhold

Jeg er blitt mamma....!


Lunajenta og Alvegutten

Anbefalte innlegg

Den nydelige lille gutten vår kom til verden onsdag 7. november, fire dager før termin:)

Begynte å kjenne smerter i magen og ryggen halv seks på tirsdags morgen, og utover dagen ble de litt sterkere, og kom med ca 10 min mellomrom, ganske regelmessig altså. Så jeg skjønte jo da at det ikke kunne være noe annet enn begynnelsen på fødsel...

Om kvelden da vi hadde lagt oss, prata jeg med lillesøster på telefonen (hadde lovt å ringe med en gang det skjedde noe), da vannet og slimproppen gikk. Ble veldig satt ut, skjønte at nå skulle det skje! Vi reiste inn til sykehuset en times tid etterpå, for riene kom med ca 5 min mellomrom nå. Men på føden konstaterte de at riene ikke var så sterke, og de dabbet litt av også, så vi fikk tildelt en fødestue med seng så vi kunne prøve å sove litt. Samboeren fikk vel sove litt innimellom, men jeg begynte å få så vondt at det var vanskelig å slappe av. Om morgenen kom en ny jordmor som sa at hun håpet at det ble fødsel før hun gikk av vakt den dagen.Rundt klokka ti ble det konstatert 5-6 cm åpning, og legen røska litt ekstra godt for å få litt fortgang i ting, siden riene fortsatt ikke var helt regelmessige og sterke nok. Jeg ble satt på drypp, og da begynte ting å skje veldig raskt! Riene ble tettere og sterkere, og nå måtte jeg virkelig konsentrere meg om å puste. Samboeren sto hele tiden og fortalte meg hvor flink jeg var, han var helt super gjennom det hele. Lillegutt hadde fått festet elektroder til hodet, for jeg hadde feber, så de måtte overvåke ham ekstra nøye. De trodde også fostervannet var misfarget, men dette viste seg å bare være rester av blod og slimpropp. Men de passet veldig godt på under hele fødselen. Plutselig kjente jeg pressetrang, og kroppen min bare presset automatisk. Spurte jm om det var greit, ville ikke presse for tidlig, men hun sa at det var bare å gjøre som kroppen min fortalte meg. Så begynte den virkelige pressinga, for nå kunne de kjenne at han var klar til å komme. Og jeg pressa som en gal i en time uten at hodet kom helt fram, han sto bare og stanga. Synes dette var det tyngste med hele fødselen, det var virkelig hardt arbeid! Jeg sa flere ganger at jeg ikke orket mer, for jeg trodde virkelig jeg ikke hadde flere krefter igjen. Men jeg gjorde som jm sa, og ga alt jeg hadde. Så hørte jeg de sa at de skulle hente legen, for det så ut som den lille trengte litt hjelp med å komme ut. Legen kom, festet sugekopp til lillegutt, og så fort den ble satt på ploppet han ut! Så jeg hadde egentlig gjort mesteparten av arbeidet selv, og det uten annen smertelindring enn lystgass, så jeg er utrolig stolt! Lillegutt veide 3690 gram og var 51 cm lang, og den følelsen da jeg fikk ham på brystet var helt ubeskrivelig. Måtte sy en del, men dette merket jeg ingenting av, så det brydde jeg meg ikke om. Svir litt i stingene nå, men det blir bedre og bedre for hver dag.

Nå ligger han her i vogna si og sover, han er så utrolig fin og snill, og jeg kan ikke tro at jeg er så heldig:)

 

Vil si gratulerer til alle som har født, og lykke til til alle som fortsatt venter. Dere har en stor opplevelse i vente!

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/10880301-jeg-er-blitt-mamma/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...