Fødselen startet i uke 32+3

[Dronning]

Hadde hatt litt vondt nede i magen, men trudde det bare var litt mageknipe og maven som sa ifra at nå trenger du å roe ned!

Smertene begynte en torsdag, og natt til lørdag våknet jeg kl 4 på natta. (Helt normalt, standard prosedyre hver natt.) Jeg sto opp å satte meg i sofaen og spiste meg en yoghurt og et eple, da jeg plutselig fikk så vondt igjen! Jeg krøket meg flere ganger sammen på sofaen og trodde fortsatt at det kunne være maveknipe.

Etter nesten to timer gikk jeg inn på soverommet å la meg i sengen, men det var så vondt at jeg ble sittende på knærne med albuene nede i madrassen, å bare vugget att og fram. Det gav seg litt, så jeg sovnet etterhvert.

Men da klokka nærmet seg åtte vekte jeg mannen min og sa at jeg måtte dra på fødestuen og sjekke om noe var på gang.

 

Da vi kom dit sa jordmora at vi måtte kjøre til sykehuse, for noe var på gang.

Da vi ankom sykehuset etter to timers kjøring, målte di kynnerne mine. De var hyppige og sterkere enn vanlige kynnere. Jeg begynte også å blø!

De sa at jeg hadde veldige svake rier, og at de kom til å gi meg en sprøyte for å stoppe fødselen.

De gav meg også sprøyte for å modne lungene til fosteret fortere.

Så tok de en underlivsundersøkelse på meg, noen blodprøver og urinprøver.

Da viste det seg at jeg hadde en kraftig urinveisinfeksjon, men jeg hadde ikke merket noe! Jeg hadde hatt urinveisinfeksjon for et par uker siden men hadde gått på medisin for det, men det virket tydeligvis ikke.

 

De mente at denne urinveisinfeksjonen hadde fått fødselen til å starte. Det var ikke blitt noen åpning enda, men hadde hatt så alvorlig urinveisinfeksjon at jeg var begynt å blø!

Så de satte meg på antibiotika og la meg inn på sykehuset i 2 døgn før de turte og sende meg hjem.

 

 

Grunnen til jeg skriver dette er for å vise dere hvor lett det er å få urinveisinfeksjon under svangerskapet og det kan være vanskelig å oppdage.

Vær derfor svært nøye med å levere urinprøver for å sjekke, ofte! Det skader deg ikke, så det er verdt bryet!

 

Vi er svært glade for at vi klarte å stoppe fødselen, men hadde vi ventet en dag eller to til -så hadde det nokk vært for sent.