Lille niklas kom til verden:)

[* SMÅ EINSTEINS]

Jeg hadde termin 28 april 05. to uker før termin fikk jeg oppkastsyke som satte riene litt igang, vi dro inn til sykehuset på natta men fikk reise hjem igjen dagen etterpå, da hadde det gitt seg helt.

 

På morgenen tirsdag 5 dager før termin går slimproppen, å jeg blir helt vil tror at nå skjer det, men jeg vekker mamma å ho sier at det kan gå mange dager fra den går til noe skjer. Senere på dagen merker jeg sterke mensens smerter, å jeg sover stort sett ikke noe den natten.

 

Onsdagen går med enda sterke rier da sånn at jeg må holde meg til noe mellom hver ri. å di varte alt fra 5 til 1 time mellom hver ri.

kl 6 onsdag ettermiddag reiser vi inn til sykehuset for skjekk, å da er det rundt 1 cm åpning, ikke så mye å skryte av. Vi reiser hjem igjen, men jordmora sa at det kom nok til å skje noe snart.

 

Senere på kvelden sånn i 8 tiden blir riene så sterke at jeg klarer ikke sitte må reise meg å puste meg godt gjennom. da er di 5- ti minutters mellomrom.. kl blir 10 å jeg husker jeg strevde m å holde tårene tilbake. jeg tusler rundt til kl halv 2 på natta da gjør det så vondt, så mamma kommer opp å jeg ringer føden å sier at vi kommer.

 

Kommer inn på føden ca nærmere 3 å jeg kommer inn på rommet der jeg skal føde, å jordmora undersøker meg, men det er bare 2.3 cm åpning, jeg blir ganske fortvilet for hadde så vondt. timene gikk men veldig seint.Jeg spurte ho om jeg kunne få epidural når den tid kommer., men svaret hun kom med var at det burde jeg ikke, det var ikke noe bra for ungen, å da tenkte jeg vel at di vet best så jeg droppet det. Jordmora regnet med at det ble fødsel i løpet av morgenkvisten. kl 6 så ble jeg undersøkt igjen før vaktskiftet, å da var det bare 3 cm åpning. Dette gikk seint...

En ny koseli ung jordmor kom, snakket litt med henne å hun sa jeg kunne prøve lystgassen, men den hjalp meg ikke noe særlig, den gjorde meg bare kvalm å jeg kastet opp. hun undersøkte meg noen timer etter å da hadde jeg 4 cm åpning, jeg fikk satt in ei lita dose m phetidin, som skulle få meg til å slappe av mellom riene.

Den hjalp lite. Merket ikke noe særli forskjell. Kl ble halv 12 på formiddagen å det skjedde lite framgang. Da hadde jeg så vondt at jeg trodde jeg skulle stryke med.Babyen lå langt oppe så det kom noen andre inn å presset å dyttet på magen for å prøve å få ungen lenger ned.

Etter mye om å men så bestemte di seg for at di skulle ta vannet kl 1 for å se om det ble litt framgang, timen til kl ble 1 føltes som en evighet Jordmora sa jeg måtte reise meg å stå på alle 4 for å sr om babyen kunne komme lenger ned. Jeg skreik å hylte. Ba di om å hente en lege som kunne kutte av meg det forbanna underlivet for jeg skulle ikke ha den ungen. (var nok smertene som snakket ja:).

 

kl ble 1 å jordmora tok vannet, jeg kjente ingenting av det, hadde så vondt da at jeg viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.Hadde hatt rier omtrent uten stopp siden 6 på morgenen.

 

jeg strevde meg gjennom di 2 timene til kl ble litt over 3 å da ble det konstatert full åpning, å jeg kunne endeli begynne å presse. Mellom hver press ri så sa di at nå kommer han snart, men tiden gikk å jeg ble mer å mer sliten, hadde omtrent ingen krefter igjen, etter 1 t i 15 min m press så kom en barnelege å to andre inn, de vurderte å bruke tang eller sugekopp, men jeg presset i 15 min til så kom godgutten ut. etter 1 å en halv time med pressrier. jeg fikk han opp på magen, å alle smertene var glemt. verdens nydligste gutt på 3300 g å 49 cm lang. Jeg måtte klippes litt under pressriene å jeg revnet litt så sydde 3-4 sting, men det merket jeg ingenting til. Jeg var så stolt:)

 

[* SMÅ EINSTEINS]

litt feil, termin 1 mai. fødte 28 april:)

[Håperpåønskebaby]

gratulerer:)