Spiren min er død og jeg bare gråter

[Gjest]

Nå sitter jeg her, helt tom, bare gråter og gråter og føler at livet mitt er snudd opp ned.....

 

På torsdag kom dagen som jeg har fryktet lenge. Var til ul (8+4) og det var ingen hjerte som slo hos spiren min... Den følelsen- da jeg så det- den kan ikke beskrives. Det var rett før jeg tisset der jeg satt. Hjertet hadde nettopp sluttet å slå, enten samme morgen, eller dagen før. Alt så perfekt ut og legen skjønte det ikke helt. Har jo hatt ukentlig ul og begynte å få så stort håp om at det ville bli baby denne gang... Har jo brukt Crinone og Klexanesprøyter. Dette var liksom siste håpet om å lykkes følte jeg. Men nei... Og dette er ikke det verste med historien.

 

Snakket med legen på Fertilitetsklinikken. Har sa også at han hadde trodd at dette skulle gå bra og var ganske forundret. Ved alle mine MA har det gått galt på samme tidspunkt ca. Legen sa at en mulig årsak kan være immunologi. Det vil si at kroppen min frastøter seg fosteret (eller stopper celledelingen slik at det dør) fordi den ser på fosteret som et fremmedlegeme ettersom halvparten av genene stammer fra mannen min og ikke er fra min kropp. Hvis så er tilfellet, er dette skikkelig fortvila, for det finnes ikke dokumenterte og lovlige medisiner for dette, så da kan vi jo ikke få flere barn... Det er så ufattelig trist- kan ikke riktig forstå at det er sant!!!! Men, før vi vet om dette er tilfellet skal vi gjennom hysteroskopi iallefall. Men har en følelse av at livmoren min er helt fin. Desverre får jeg si, for ingen ting villle vært bedre enn om de fant noe som kunne fikses på.

 

Så her sitter jeg da. Med en død, liten og ellers tilsynelatende helt perfekt spire. Kunne bare kroppen min ha fått ut denne på egenhånd iallefall!!! MA er helt grusomt syns jeg. Den ekstrabelastningen det er med en utskraping- det orker jeg nesten ikke tenke på nå. Tror jeg er fast bestemt på å få zytotec-vagitorier for å sette det hele i gang. Orker ikke en utskraping til. Er så redd. Akkurat nå skyver jeg det foran meg. Venter til onsdag. Det blir en grusom dag. Alt går opp for meg i mye større grad etter at spiren er fjernet. En tomhetsfølelse som jeg gruer til og ikke kan beskrive.

 

Nå bare gråter jeg. Må gjemme meg å gråte så ikke datteren vår skal bli lei seg. Hun var helt sjokkert da jeg plutselig satt med masse tårer på kinnene. Hun koste med meg og virket redd, sa ikke ett ord stakkars liten. Tenk om vi aldri skal klare å gi henne et søsken!!! Og jeg som alltid har ønsket meg 4 barn. Det gikk så lekende lett med prinsessen vår. Kjapt gravid og ukomplisert svangerskap og fødsel.... Så hvorfor hvorfor hvorfor må dette skje?!?!?!?! Skulle hatt baby i mai som var, men nei... Skulle hatt baby nå i november, men nei.... Skulle hatt baby i mai som kommer, men nei... Og skulle hatt baby i juni, men nei....

 

Vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette. Legen har henvist meg til samtaleterapi. Det trenger jeg nok.

 

Har jo fortsatt et ørlite håp om å kunne få oppleve det mest fantastiske i verden én gang til, men det er lite nå. Nå melder jeg meg ut herfra tror jeg. Det blir for tøfft. Lykke til til dere andre. Måtte det bli mange søte babyer det kommende året. Det finnes iallefall ingen opplevelse som kan slå den å bli mamma. Det finnes ikke ord for det, og derfor er det så utrolig trist å miste håpet om å få oppleve det bare en gang til....

 

Klem fra en kjempetrist

[mai-mamsen06+september08:)]

Vil bare si at jeg føler med deg! Mistet selv forrige uke, skulle også ha junibaby..Dette var første gang jeg var gravid igjen etter å ha fått et barn i mai06, før det mistet jeg 5 ganger. Håpet så inderlig at kroppen min skulle "huske" forrige svangerskap da alt gikk så bra, men nok en gang gikk det galt.. Selv om jeg ikke kan si jeg vet hvordan akkurat DU har det, vet jeg hvor vondt det gjør og hvor tom man føler seg når man får beskjeden om at hjertet har sluttet å slå...

 

Ta vare på deg selv, håper dere får det til en gang om ikke så lenge!

[Engelen*My]

Huff Mia!

 

Dette var kjempetrist å lese! Trodde det skulle gå veien for deg nå!

Det virket jo som om alt gikk så bra!

 

Masse lykke til videre, håper dere finner ut hva som er galt slik at dere kan oppleve å få flere barn. Livet skal visst ikke være like enkelt for alle!

 

Stor klem fra

[kirsty*2barnsmamma]

Dette var utrolig trist å lese... Jeg har ikke ord! Nei livet er ikke enkelt...

 

Håper du finner ut av dette, at dere får noen svar. Skjønner at du trenger en pause herfra nå, men vit at vi er her om du trenger å skrive og tømme deg...

 

Sender deg en kjempestor klem!

[glam.mam]

Vet akkurat hvordan du har det!!Er helt grusomt, har selv hatt 3

utskapninger paa et aar pga ma, hjertet har slatt paa 2 av dem!

Men de har dodd rett etter forste ultralyd hvor hjertet har slaatt!

Legen min sa ogsaa at siste gang at det ikke var noen grunn til

at dette ikke skal gaa bra, da hjertet slo og embryoet hadde vokst

helt normalt etc.Til ultralyden etter, var det slutt.Er som sagt gravid naa

igjen, skal paa en tidlig ultralyd den 14.Men naa er det liksom slik at jeg omtrent regner med at det skal gaa galt, prover aa gardere meg

ordentlig slik at jeg ikke skal bli saa lei meg igjen om det ikke gaar

denne gangen heller.Glad jeg har en gutt paa 6, det takker jeg hoyere

makter for naa som jeg ser at det absolutt ikke er en selvfolge aa

faa barn med det samme..Og at noen desverre ikke kan faa engang.

Jeg har paa en maate innsett at faar jeg ikke en til, da er det en

utrolig gave bare aa ha han jeg har.

Men jeg onsker deg virkelig lykke til, vet hvor grusomt du har det naa.

Onsker ingen aa gaa igjennom det vi her inne paa dette forumet

til stadighet maa igjennom..

Klem fra enda en haapfull.