Siste forsøk her...

[Eggkoker'n]

Mannen min er lei og sliten.

Det er pga han vi holder på med icsi, fordi han har så og si ingen celler ( de få han har er normale).

Nå har han klart å innbille seg at det er pga spermen hans at jeg vil ha ham.

( Begynte tidlig å forsøke hjemme , for 4-5 år siden).

Men han burde jo forstå at om det er kun sperm jeg vil ha, hadde jeg vel valgt en med sperm som funker , holdt eg på å sei...

Det er tydligvis ikke lett å være mann heller....

 

 

Det er helt for jævlig å vite at jeg kun har dette forsøket, da vi egentlig hadde blitt enige om å holde på til vi fikk det til....

 

- Håper at jeg får noen på frys denne gangen da , i tilfelle dette går driiiit....

[ikø29]

Det er litt tragikomisk at han tror det er på grunn av spremen hans du vil ha han... Du kunne ha valgt en annen fremgangsmåte dersom det bare var sperm du var ute etter!!! Jeg tror det er et kaos av tanker i hodene til mennene våre. Spesielt når det er deres "feil.."

Jeg håper dere får ordnet opp og at dette forsøket gir resultater i form av bleieskift og annen barnekos ;-)

Skjønner godt frustrasjonen over at det er siste forsøket..

Hva er grunnen til at dere har forandret mening i forhold til å holde på til dere får det til?

Henter de forresten ut sperm i fra testikklene? (det skal vi- første forsøk rett over nyttår. Er ved friskt mot her i heimen!)

 

Tvi tvi videre ..!

 

 

[Eggkoker'n]

Neida , holder på med vanlig icsi.

Begynte med sprøyter i går (gonal-f),

og plutselig ville han ikke mer.

Fordi "babyprosjektet" hadde tatt over alt de siste årene....

Skulle egentlig avbryte , til min store sorg, men han ombestemte seg i dag , og vil fullføre dette forsøket.

 

Vanskelig å få gjennom viljen sin og å ha det bra på det andre planet samtidig.

 

Skal ha ul på fredag, forventet uttak er i uke 47 , så er kunstig befruktnings prosjektet over.

- Håper derfor å få egg på frys ;p

Det er jo ikke det at han ikke vil ha barn , jeg har en 9 åring fra før , og han har søkt om å få adoptere henne.

Men jeg tror han føler seg glemt,mindreverdig osv av all prøvingen...

- Må også påpeke at jeg aldri har sagt noe stygt,eller gitt han skylda for noe av det som har skjedd eller ikke skjedd...

[Eggkoker'n]

Må bare si det , at hadde jeg kun vært ute etter sperm , så hadde jeg vel valgt en fruktbar type

Men det mannlige ego er ikke alltid like lett å forstå seg på ;p

[dollypopp *tvillinggravid*]

Hmm...virker som dette er noe han har tenkt mye på!?

Har dere snakket om det her før eller kom det sånn plutselig?

Utrolig trist da!!Hvor kommer det her fra liksom?

Æsj,ble lei meg jeg nå.

Men bra at dere fullfører da hvertfall.Heier på deg :-)

[Eggkoker'n]

Han har nok tenkt på det en stund , men ikke sagt noe til meg...

Trist det der...en tror en prater om alt , men så får en det i trynet istedet.

Har hørt det med spermen før , men det var leeenge før timer og forsøk hos riksen , så det kom som et sjokk allikevel.

 

Men det rare er , etter i går og i dags kriser ,

er alt kjempefint ( om man ser bort i fra presset om å få det til nå eller aldri ).... jeg ønsker å få en baby så sinnsykt mye , men ikke på bekostning av ekteskapet.

Og går det ikke nå , så er det ikke sånn at vi aldri skal prøve mer ,

men ikke akuratt nå. Krysser fingre og tær for at det skal gå , og få en haug egg på frysern...hø hø hø...

 

[ikø29]

Det er jo mulig det er det som stresser han òg.. Det er ikkje til å legge skjul på at det er tøft å gå gjennom denne prosessen og jeg tror vi jenter undervurderer mannen sine følelser rundt det. Det er tross alt den mandigeste av det mandige som tilhører mannen vi snakker om og det er ikke greit når det ikke fungerer som det skal ;-)

 

Det er bra at det ellers er bra mellom dere. Da kan en takle sånne nedturer på en ok måte vil jeg tro.

 

 

[Eggkoker'n]

Ja , det er sant det...

 

Jeg har vært temmelig nedfor og sur siden forrige forsøk , så det måtte komme et smell for å få meg tilbake på jorda )

 

Og jeg vet også at når de mannlige organ ikke funker som de skal , går det på selvfølelsen løs på mange mannfolk...

[Lina08]

Uff..høres jo trist ut da...men på den annen side, jeg kan godt "forstå" han litt...hele denne prosessen er så altoppslukende, med spray og sprøyter og ultralyder og nerver og spenning og fandens oldemor... og så er det jo DU som må gjennom det verste, han kan jo ikke annet enn å stå på sidelinjen og prøve å være så støttende han kan... Hvem vet, kanskje han har dårlig samvittighet fordi "feilen" ligger hos han, dårlig samvittighet for alt du må igjennom... (Det er ikke riktig å kalle det en feil, men dere skjønner alle hva jeg mener)....

 

Nei, hele greia er en prøvelse og en påkjenning...jeg ønsker virkelig at dere lykkes på forsøket deres...og skulle det ikke gå, så kanskje han om en stund, når dere har "landet", er klar for et nytt forsøk...

 

Prøv å ta vare på hverandre midt oppi denne karusellen...ikke la dere bli fullstendig oppslukt av at det MÅ gå denne gangen...Prøv å skyv alt unna en gang i blant, flytt fokus, om enn bare for en stakket stund og bare kos dere sammen, dere to og niåringen deres...selv om det gjerne er lettere sagt enn gjort...

 

Ønsker dere masse masse lykke til, fikk litt vondt av dere når jeg leste innlegget ditt...

 

Stor klem!

[Eggkoker'n]

Ja , det er en tøff prosess , og jeg har vel vært mer opphengt i den enn noe annet.

Nå er beina på jorda igjen, og en får gjøre det beste en kan med det en har =)

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Hos oss var det jeg som sa at det var nok. Vi hadde et forsøk pluss frys når jeg sa at neste forsøk blir det siste. Jeg har slitt med bivirkninger og smerter så det holder ved uttak.

Min mann var forståelsesfull og støttet meg heldigvis. Vi bestemte oss for at dersom det ikke gikk denne gangen ble det adopsjon.

Nå var vi jo heldig å få det til, men siden jeg har hatt 3SA tidligere føler vi oss alt fra sikker enda, alt for lenge igjen desverre....

 

Vi har også bestemt oss for at vi skal adoptere nr 2 i stedet dersom dette svangerskapet går veien. Jeg orker ikke å gå på flere slike runder.

 

Beundrer dere som orker å gå på nye forsøk gang på gang, men her i gården er det nok!

 

Har også merket at selv om vi prater mye og tar vare på hverandre så gikk det jo litt utover forholdet alikavell, det er nesten helt umulig å ikke bli for påvirket av det som skjer!

 

Håper dere finner ut av det og at dere blir enige.