Gå til innhold

Er sånn i tvil... Kan noen hjelpe?


Anbefalte innlegg

Hadde ks forrige gang og alt gikk kjempefint. Fikk ks pga tidligere opplevelser og svært anstrengt forhold til at ukjente skal være borti meg nedentil.

Nå er jeg gravid igjen, og føler at jeg er mindre redd. Har bearbeidet mye siden sist, og tror jeg vil ha mindre problemer med at folk tar på meg.

Men i en sårbar situasjon som en fødsel kan jo alt skje, og jeg er redd jeg drar "tilbake til start" dersom noe skulle skjære seg og jeg mister kontroll..

Uff, jeg vet ikke, men jeg vet jeg må ha en klar ide om hva jeg vil før jeg nevner det for lege og jordmor, ellers vil de nok iherdig forsøke å overtale meg til vaginal fødsel. Og dette har jeg lyst til å bestemme selv, gjerne ved råd og hjelp fra folk som ikke har noen agenda - som jeg føler jordmødre har. Jeg får ks igjen hvis jeg vil, men altså er jeg usikker. Synspunkter noen??

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/10872664-er-s%C3%A5nn-i-tvil-kan-noen-hjelpe/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei,

 

jeg har ingen lignende erfaring, men ville tro at de som kan gi deg best råd er dem som selv har vært igjennom den samme situasjonen.

Etter at min sønn døde av sykdom var jeg fryktelig engstelig for å få barn igjen, og hadde helt mistet tillit til mine egne instinkter som mor.Den aller beste hjelpen videre fikk jeg gjennom samtaler med andre foreldre som også hadde mistet et barn.

Da mitt andre barn ble født valgte jeg keisersnitt, fordi jeg hadde vært igjennom det før og derfor føltes det som det tryggeste for meg.

Lykke til med valget du står overfor,

 

mvh

 

Hei der : ) jeg har ingen lignende erfaring heller,men om jeg prøver å sette meg inn i din situasjon ,da ville jeg tatt ett nytt ks,da vet du jo på en måte hva du går til, og kanskje det vil være en trygghet for deg.. ønsker deg masse lykke til med valget : )

Takk for svar, begge to.

Vil gjerne ha flere svar, altså.. :)

 

Men mulig det blir best med ks. Da risikerer jeg ikke det samme som ved vaginal fødsel. For all del, jeg skjønner at ting kan gå galt uansett hvordan man føder, men jeg tenker på i forhold til meg selv..

Likevel hadde det vært spennende å oppleve en normal fødsel. Hvis alt gikk etter boka, vel og merke! Og det vet man jo aldri...

Æsj, like ubesluttsom, jeg. Men jeg har vel litt tid å tenke på, da..

Var litt i samme situasjon som deg forrige svangerskap, selv om bakgrunnen for valget for/ i mot ks var annerledes.

 

Kanskje det kunne vært lurt å få en samtale med lege før du bestemmer deg helt bombastisk? Hvis det er tidligere traumer som ligger bak ditt forrige ks, vil vel ingen nekte deg et nytt - den høyeste terskelen er på det første ks'et har jeg inntrykk av.

 

Selv hadde jeg en lang første-fødsel som endte i haste-ks, og da nestemann skulle komme fikk jeg hele veien lovnader om at vi kunne være med på å bestemme når en evt. vaginal fødsel skulle avbrytes til fordel for ks. - Det ble likevel et planlagt ks ut fra beregninger på siste ul, legen, min mann og jeg ble enige om at det alt i alt var best.

 

Når jeg leste innlegget ditt, tenkte jeg bare på at det kanskje kunne vært enda et skritt på veien i bearbeidingsprossessen hvis du greide en vaginal-fødsel (?). Har du muligheten underveis i en fødsel til å si stopp - her må det være klart at stoppet MÅ respekteres, ville det kanskje vært en mulighet å prøve?

 

Men slutter meg til de andre her om at ks er en fin opplevelse, skal ha mitt tredje og glede-gruer meg allerede... Lykke til uansett hvilket valg du ender opp med.

hvorfor ikke si dette til JM el lege ??? be om og få gå til samtale på sykehuset, jeg gjorde det. og jeg fikk ombestemme meg hele veien uansett.... om jeg så hadde bestemt meg for og føde og så gikk over termin, så kunne jeg si at jeg ville ha KS..

 

poenget egentlig er at de samtalene hjalp utrolig mye, for d var ingen som prøvde og påvirke meg i den ene eller andre retningen...

 

 

Annonse

Hei igjen, HI her. Tusen takk for flere svar.

Går det altså an å bestemme ks selv, midt i fødsel? Det hørtes jo ikke så dumt ut.. Men hvordan går det an? Er det noen som har gjort det? Gullet over her? Hvordan ble fødselen til slutt?

Og jeg tror jeg er enig i at dersom dette hadde gått bra for meg, ville det vært et stort skritt i bearbeidelsen. Hvis ikke det går bra derimot, er jeg ikke sikker på at det er verdt prisen, og det vil garantert gå ut over min første tid med babyen.. Og det er det hvert fall ikke verdt!

Skjønner at du er i tvil. Selv lå jeg m veer i nesten ett døgn, og full åpning, før det ble bestemt ks. Ikke noe dramatisk, men sliten selvfølgelig, og faktisk følte jeg meg snytt. Nå er jeg gravid igjen, og mange mener jeg er skrullete som sier det jeg sier; jeg gleder meg til å kjenne den smerten igjen, og forhåpentligvis føde vaginalt. Smertene er overkommelige og slett ikke slik som på film/tv. Velg det du føler er best for din kropp, men husk at det er utrolig hvor mye vi klarer!!!!!!

Hei!

 

I din situajson tror jeg at jeg ville valgt det du kjenner, nemlig KS.

Det er ikke så lurt å bestemme seg for KS underveis i fødselsforløpet fordi jo større åpning man har jo større sjanse er det for komplikajsoner vedrørende KS.

DUukan få en lett fødsel, men du kan også få en vond fødsel. Jeg er ikke enig i anonym over meg her som sier at smertene er overkommelige - for det er de nemlig ikke alltid.

Det er store forskjeller fra fødsel til fødsel...

 

Håper du snart kommer frem til hva du tror blir best for deg og babyen din sett ut i fra det store bildet. :-)

Hei!

 

Bare en liten ting som du kanskje også vil ta med i vurderingen, det er slik at hvis bestemmer deg for keisersnitt nå, så vil du om du skulle få lyst på barn nummer 3 måtte ta keisersnitt da også. Etter 1 keisersnitt kan du som du jo vet få føde vaginalt, men etter 2 keisersnitt må det neste også bli keisersnitt. Kanskje du vil angre da på at du aldri fikk prøve å føde vaginalt?

Pleier aldri anbefale noe...men gjør meg mine tanker om deg og ditt tilfelle...

KS er for deg noe du kjenner, er trygg på. Det fungerer for deg. Og vil aller aller mest sannsynlig gjøre det igjen.

En vaginal fødsel er en "ferd inn i det ukjente" - både for dem som gleeeder seg til det - og for dem som har gode grunner til å frykte det...

Så...

Tørs du gamble med din fysiske og psykiske helse?

Er "premien" ved å "overleve" en vaginal fødsel større enn vissheten om en GOD mor/barn-binding etter et KS?

 

For de som STERKT ønsker en vaginal fødsel tror jeg ikke fallet er så høyt - som for de som er i tvil.

De som STERKT ønsker det tror jeg er villige til å risikere både sin fysiske og psykiske helse gor "det" (vaginal fødsel)- og kommer ut av det på en god måte uansett.

Andre (vi...) som har div. grunner til å frykte en vaginal forløsning - tror jeg har MYE bedre odds for en god start på mor/barn-forholdet ved et ukomplisert og smertefritt KS.

 

 

 

Hei og takk for flere gode svar.

Jeg leste tilfeldigvis et annet svar, i en helt annen sammenheng, på 1. tri. Sweet Amber svarer ang ei som har arytmi, men det jeg hang meg opp i var å fokusere på det som kommer etter fødselen, det er jo tross alt det som er det viktigste.

Så jeg heller mer og mer mot ks.

Takk, jenter.

HI.

 

Svaret fra SweetAmber:

"Nå vet jeg null om arytmi, og tror de ser det an sånn som med mange andre medisinske problemstillinger. Det beste er i de fleste tilfeller å føde vaginalt og jeg inbiller meg at det er målet i alle tilfeller.

 

Men jeg kan fortelle deg en ting eller to om "vanlige" fødsler. Jeg og mange med meg, som har født vaginalt, lå faktisk bare og klagde og ønsket en kule mellom øya. Det var ingenting heltemodig ved det og det føltes fullstendig unormalt:) Det er veldig få som føler seg sterke og heltemodige under og etter fødsel:) Om du må ha ks synes jeg ikke du skal kaste bort tid på å tenke på det som noen form for nederlag. Du er like mye mamma og like mye kvinne som har gjennomgått svangerskap likevel! Du har gått opp galdhøpiggen og er fysisk aktiv til tross for sykdom som antageligvis har lenket mange før deg permanent til sofaen! Dette er svære bragder og jeg er skikkelig imponert av deg.

Og et råd til alle med barn på vei; det smarteste du gjør er å glemme hele fødselen og forberede deg på alt som kommer etter svangerskapet i stedet.

Sweet Amber, på tjukken igjen "

 

Annonse

hei

jeg var i ditt tilfelle første gang jeg fødte, at jeg ikke taklet at fremmede skulle borti meg nedentil, dette hadde jeg dessverre ikke sagt noe om verken til lege eller jordmor. Prøvde normal fødsel og låg med rier i nærmere to døgn uten at noe skjedde. Det var da 4-5 forskjellige jordmødre pluss en lege som skulle opp i og kjenne, dette tok helt knekken på meg, så tilslutt ble det bare grining og det ble til slutt bestemt ks fordi jeg var "utslitt" ,fikk aldri sagt noe om den egentlige grunnen. Denne gangen skal jeg være helt åpen om tingene og ta planlagt ks fordi jeg dessverre er sikker på at jeg ikke klarer å samarbeide om en vaginal fødsel. Uansett hva du velger, vær klar og tydelig på følelsene rundt det hele, kanskje alt hadde gått fint for meg og om det var en ukomplisert fødsel med forhold til kun jordmor, men tar ikke sjansen på en like lang fødsel denne gangen.

Hei Qwana.

Det tror jeg ikke jeg hadde taklet.. Hvordan har du bearbeidet dette i ettertid? Håper du får en bedre opplevelse denne gangen, da. Jeg tror nok at jeg er blitt ganske bestemt på ks, og håper det går like fint denne gangen.

 

Takk!

HI.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...