frustrert frue

[lizzie har blitt 2barns mor]

Jeg har leeeenge prøvd å få lillemann til å ta puppen, men han vil ik.

Jeg klarte å holde på mormelken i 6 uker, men så forsvant den mer og mer.

føler at jeg på en måte han misslykkes.

føler at det eneste familien går rundt å spør om jeg, hvordan går det, tar han puppen nå, du har vel ik gitt opp.

tørr rett og slett ik si, jo jeg har gitt opp.

min sønn er 8 uker nå og får bare mme, men ingen i familien vet om det.

for da får jeg bare pepper, og det er det siste jeg trenger.

kan ik de tenke litt da, og heller støtte meg og si at ja ja du har hvertfall prøvd.

men nei da, så langt tenker de ik.

svigermor støtter meg da, hun vet det, for hun hadde selv problemer da hun hadde små, og det er snart 30 år siden.

så hun vet hva jeg går gjennom.

uff, måtte bare få det ut

[lizzie har blitt 2barns mor]

herregud for noen setninger jeg har skrevet da.

ler av meg selv.

ja ja.kan skylde på ammetåken selv om det ik er det da.

noe må vi skylde på

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Uff, jeg har bare lyst til å gi deg en god klem jeg. Fikk tårer i øynene av innlegget ditt. Tenk at det skal gå så langt at man ikke tør å fortelle familien sin hvordan ting er og kanskje få litt støtte, noe man så sårt trenger etter en fødsel.

 

Det samme skjedde her, vesla tok ikke puppen, vi var på ammepoliklinikk og prøvde alt, jeg ble deprimert og bare satt og gråt hver gang. Har aldri følt meg så avvist og mislykket i hele mitt liv. Jeg ga opp etter en tur på sykehuset hvor de sa at hun var blitt underernært, hun kom 3 uker for tidlig og trengte alle de gram hun hadde. Da sa jeg at nok er nok, det er ikke verdt det, hun får flaske...og satte igang å pumpe. Jeg skulle ha begynt med mme med en gang, men det vet jeg nå. Men jeg var ganske åpen med familien, sa hvordan ting var og tror ikke de turte å si noe annet enn det de gjorde av frykt for at jeg skulle gråte. I ettertid har jeg tenkt at kanskje de spurte "har du fått til ammingen" fordi de brydde seg, kanskje de ikke visste hva de skulle spørre om, kanskje de trodde at jeg ville at de skulle si det? Kanskje de ville gi meg tips og råd (som jeg bare ville tatt som kritikk på den tiden uansett...) Det er ikke lett å vite hva man skal si for noen. Jeg håper du forteller de hvordan det er, babyen får mme og nå har dere det supert. Kanskje de ikke gir deg pepper i det hele tatt? Kanskje de forstår? Kanskje de er glade at en avgjørelse er tatt? Og om de ikke forstår så er det jo deres problem, ikke ditt. Du og babyen har det bra, dere.

 

Jeg synes du har vært kjempeflink, du har jo prøvd i hele 6 uker!! Vil han ikke ta puppen da, så kanskje han er en av de babyene som bare ikke vil ta puppen? Du er en god mor som har prøvd så lenge, og en fantastisk mor fordi du innser at kanskje mme er en bedre løsning for dere. Nå manger du bare litt mot til å fortelle de rundt deg, og det håper jeg du gjør snart. Du har ingenting å skamme deg over, så vær stolt! Og husk at når du trenger litt støtte, så er dette et greit sted å gå.

Stor klem :-)

[lizzie har blitt 2barns mor]

takk for støtte.

prinsen min var bare 2640 da han så dagens lys for første gang.munnen var rett go slett for liten.

har oxo vært på ammepolien, de anbefalte meg å bruke mme, siden både jeg og babyen ble stresset når han skulle prøve med puppen.

får ta å fortelle det til slekten en dag det passer seg sånn.

[Anonym bruker]

eg hadde samme problemet som deg. tok litt tid før eg sa det til "alle"..

men eg måtte til slutt.. dei som sa imot, kjeftet eg bare på.. slitsomt..

 

så ein kjempe klem til deg!! du har ikke misslykkes, det gjekk bare ikke. det er sånn som skjer!! mine pupper var bare ikke laget for at jenta skulle bli ammet.. ikke noe eg kunne gjøre med det. pompet meg i 2-3 uker..

 

lykke til og stå på ditt"!

 

god klem

[Matja]

Huffa meg!! Du har en baby på 8 uker, og da er man litt på felgen! Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du gir babyen din mat, og det må familien din forstå. Skal du la han sulte da??

Min mor ba meg om å slutte før jeg var klar for det selv, fordi hun så hvor det slet på meg. Jeg holdt ut i en måned, og det var et helvete! I ettertid har jeg hatt mye dårlig samvittighet fordi jeg ikke sluttet før og ga lille gull en bedre start på livet. Hun fikk jo ikke nok mat, og skrek og skrek, både av sult og magevondt. I tilegg gråt jeg også hele tiden... For et styr!

 

Nei, det er bare å flaske med god samvittighet! Enten ved at du pumper deg (husker ikke om du skrev om du ga mm i tillegg?), eller ved at du gir bare mme. Når jeg ser noen som gir små babyer flaske nå, så kjenner jeg at jeg blir lei meg på deres vegne. Sannsynligvis har det hatt en tøff start, og da skal de få all den støtte de trenger! Mødre skal ikke gjemme seg bort fordi de gir flaske! (Jo, jeg har faktisk hørt om noen som gjør det).

 

STÅ PÅ!! Tenk positivt; Du kan spise hva du vil, og sannsynligvis kommer du om noen måneder til å få en supersnill baby som sover hele natten mens dine ammende venninner fremdeles er oppe minst et par ganger for å gi mat! Du blir altså en mamma med masse overskudd:)

 

PS! Det er mange som spør deg spørsmål fordi de er glad i deg og bryr seg om det. Ikke ta det som kritikk. Bare hev hodet!!

[maja_73]

Å, kjenner jeg blir sint på alle som tror at morsmelk er det eneste som duger!

Vær stolt av at du har tatt ansvar for at barnet ditt får den næringen det skal ha!

Jeg hadde det slik som deg med førstemann, ammet i 8 uker, et lite h... Hun bare gråt fordi hun ikke fikk nok.

Andremann ble født 5 uker for tidlig og var for svak til å suge, fikk flaske fra dag 1. Pumpet i 5 uker da orket jeg ikke mer. Nå er det bare mme.

Jeg sa til alle at jeg ikke hadde nok melk og at jeg hadde prøvd det meste for å få det til. Fikk ingen negative reaksjoner fra familie og venner. Helsestasjonen derimot...

Lykke til, du har ikke gitt opp, du har bare tatt en viktig og riktig avgjørelse for barnet ditt!

[Et mirakel i okt. + Edvard]

Hei!

Min lillegutt på 5 uker er født med ganespalte, og kan ikke få vakum, ikke nok til å få ut noe av puppen. så jeg pumper som en gærning, men det kommer ikke nok melk, så vi bruker MME også, ca. 50% av hver i løpet av dagen.

Jeg er ganske frustrert over helsestasjon og barsel som maste på meg om å fortsette å forsøke å amme ham, fordi MM og NÆRHETEN var så viktig. Jau... ikke mye nærhet med en kjempefrustert unge som fortvilket prøver men bare mister vakumet hele tiden.

 

Det har vært skikkelig tøffe uker, jeg vurderer hele tiden hvor lenge jeg skal pumpe, det er slitsomt, og det er snart ikke verdt det lenger. Greit nok at jeg føler meg veldig bundet til leiligheten her, men det verste er at når gutten er våken og blid og jeg har lyst til å leke med ham, så må jeg pumpe meg og koke utstyr, det går i en evig sirkel..

 

Nei, jeg tar en uke av gangen.. og dessuten blir han mer fornøyd av MME av en eller annen grunn;)

 

STOL PÅ OSS SELV!!

 

En venninne av meg sa: Glad mamma er bra mamma!!

 

og hvis en mamma som blir "tvunget" til amming ikke er glad, så er det ingen bra mamma for babyen!!

 

 

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Hei Et mirakel i okt. *fødeklar*

 

Føler for å svare deg litt også, jeg. Jenta mi ville ikke suge, og jeg endte opp med å fullpumpe i 3 mnd. Kunne jeg gjort noe som helst om igjen så hadde det vært å starte med mme mye tidligere. Alt jeg gjorde var å pumpe, vaske, koke etc. Jeg fikk ikke den nærheten med henne som jeg burde hatt i de første månedene, og det får jeg heller ikke tilbake. Så mm er ikke best for enhver pris. Vi fikk det først fint sammen etter at jeg sluttet med den pumpa, så jeg angrer veldig på at jeg valgte mm over det å være mamma 100%. Jeg er ikke stolt over å ha "holdt ut" så lenge, jeg er mer stolt over å ha tatt avgjørelsen om å gå over på mme da jeg gjorde. Planen var å pumpe til hun var 6 mnd, herregud...glad det ikke gikk så langt.

 

Nærhet med deg er mye mer viktig enn mm. Ikke ha dårlig samvittighet om du bestemmer deg for å slutte å pumpe. Men når det er sagt så gjør du såklart som du vil! Så lenge dere to har det bra, så er det alt som teller. Lykke til med hva enn du velger! :-)

[Matja]

Til Fødeklar!

 

Mm og nærhet? For noe tull! Jeg har mye samme historie som Sanasol, men jeg ga først pupp etter 1/2 time med skriking fordi lille gull ikke klarte å suge. Etter mye om og men klarte jeg å få henne til å suge bitte-litt. Etter litt sutting en halvtimes tid måtte jeg legge henne fra meg og varme morsmelk som jeg hadde pumpet, etter å ha gitt henne det måtte jeg legge henne fra meg på nytt, koke vann (jeg visste ikke at det gikk an å ha ferdigkokt vann i kjøleskapet), avkjøle det til rett temp, ha i pulver, riste, avkjøle til drikketemp og gi dette. Da hadde det gått over en time, og hun hadde skreket av sult hver gang jeg la henne ned for å forberede måltid. Da hun hadde fått alt dette måtte jeg pumpe meg på begge bryst for å få nok til neste måltid. Da jeg endelig var ferdig sov hun, og da var det for sent for kos liksom. Og da hun våknet igjen var det på an igjen...

 

Og jeg holdt bare på i en måned, og angrer på at jeg ikke sluttet lenge før!! Den dagen jeg bestemte meg for å slutte; Dvs til det måltidet jeg sluttet, med dette styret og bare gi mme lettet jeg 10 kilo, og jeg kunne endelig bli kjent med barnet mitt!!

Så gjør det som føles best for deg og dine, ikke det som passer best for Gro Nylander!!

 

Lykke til

[Et mirakel i okt. + Edvard]

TUSEN TAKK DERE!!

Skulle vært inne på dette forumet for lenge siden! )

 

Når jeg ser for meg at jeg i fremtiden kan komme til å sitte å angre på at jeg ikke sluttet tidligere, og istedet bli kjent med gutten min, så knyter det seg i magen min.

 

Jeg kjenner igjen beskrivelsen din, det er så sjelden jeg får gitt ham oppmerksomhet når han er våken, jeg må legge ham ned, og sitter og pludrer til ham på andre siden av rommet når jeg sitter og pumper meg. Ikke så mye nærhet i det...

 

Jeg tror jeg skal ta en avgjørelsen, at jeg pumper til han er 7 uker f.eks. og at jeg ikke stresser med pumpinga for å få opp produksjonen, men at det ikke er så farlig hvis jeg ikke får pumpa hver 3 time, fordi målet ikke lenger er å få produksjonen (som har gått som et masete mantra i hodet mitt siden barsel. "vi skal få deg opp på en overproduksjon, det er hele tiden målet!" )

Skal snakke litt med samboern, han er så flott og støtter meg i akkurat det jeg vil, og vil jo helst at jeg skal ha det fint.

 

Takk igjen:)!!!!!! '

 

Har forresten skifta litt på nicket mitt, siden jeg ikke er så veldig fødeklar lenger, det skal jeg ikke være på en stund;)

 

 

[Et mirakel i okt. + Edvard]

OG FORRESTEN:

 

Gro Nylander kan gå å legge seg:) har ikke lest noe mye av henne, men er det noen jeg IKKE hører på, så er det en "teoretiker". Hun er vel mor hun også antar jeg, men hun kan ikke uttale seg om ting hun ikke selv har erfart, ikke når det gjelder disse tingene, for det er vanskelige følelser og mye press som hun kanskje ikke har kjent på.

 

Og, det jeg menter var at jeg tror jeg bare må bestemme meg for noe, slik at jeg kan se frem mot det, og ha et avklart forhold til dette, istedet for å vase litt smådeppa rundt i denne "pumpetåka.."

 

 

[Matja]

Det aller viktigste er at du gjør det som er rett for DEG! Hvis du syns det er greit å pumpe deg og får til å få til kos og omsorg i løpet av dagen så gjør du det, men hvis ikke så må du tenke på at mme ikke hadde blitt solgt i butikkene hvis ikke det hadde vært et godt alternativ

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i min femte måned, og har allerede fått litt råmelk. Må allerede bruke ammeinnlegg! Opplevde noen av dere som plages med melkeprduksjonen det, at det kom noe før fødselen? Vet ikke om dette har noe som helst sammenheng.. Men blir jo litt bekymret når man leser om at amming kan være så vanskelig. Det er jo nesten litt rart, noe som skal være så naturlig fra naturen sin side! Hva hadde skjedd om man ikke hadde hatt noe som het mme da?? Vet ikke om dette er vanlig i dyreverden jeg, at det er "meningen" at noen ikke skal overleve pga dette liksom.. I såfall forferdelig trist!

Takk og lov for at vi har slike ting å hjelpe oss med da!!

Synes ikke noen skal være nødt til å skjule det for familien sin. Er de ikke mer støttende, så til h..... med dem! Neida, det var stygt..Men de burde tenke seg om!!

[Matja]

Hahaha! Nå må jeg le! Det er ganske vanlig å gi lam flaskemelk, men de hadde jo selvfølgelig dødd hvis ikke vi ga dem flasken. Jeg skal ikke bli provosert av en sånn melding, for jeg vet at du ikke mener at barna våre burde dødd siden de fra naturen sin side ikke klarer å suge!

 

Du har en lang vei å gå, Anonym, for du har virkelig ikke peiling! Beklager å måtte si det, men det har du virkelig ikke! At det kommer råmelk fra puppene dine nå er jo bare flott, men det vil jo ikke si at du vil problemer med å amme når babyen er født! Hvor i all verden har du det fra? Grunnen til at JEG ikke ammer er at min lille ikke ville suge og jeg orket ikke å pumpe meg fordi det tappet meg for energi som jeg heller ville bruke på henne.

 

Håper virkelig du klarer å amme, men det er mange som sliter, men enda flere som får det til med en gang!! Det er så mye mindre styr å amme. Du har med deg maten over alt, og det er bare å slenge ut puppen når du måtte ønske!

 

Jeg ønsker deg lykke til med fødsel og amming. Ikke gi opp hvis du ikke klarer det med en gang, men søk hjelp! Får du det ikke til i løpet av et par uker og føler at du blir tappet for energi, så se om fullflasking er noe for deg. Det er ikke et nederlag. Du gir barnet ditt mat, og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Det er dyr som har det sånn også, og de fortjener å leve!