Lei samtale med fødselslege, men det ble KS til slutt...(lang historie)

[Anonym bruker]

Etter måneder med bekkenløsning og smerter, ville jeg drøfte forløsningsmetode med fødselslege. I uke 30 gjorde jeg dette, og hadde en god samtale med konklusjon at vi tok ny kontroll og samtale i uke 36.

I mellomtida tenkte jeg mye på egenhånd, og drøfta mye med familie og jordmor. Smertene blir bare verre og verre, og da valget mitt falt på keisersnitt gav jordmor meg all sin støtte!

 

Jeg gjorde meg klar for samtalen i uke 36 (igår). Jeg grudde meg og var vedig nervøs for at de skulle sette seg på bakbeina. Jeg var våken om natta og urolig og rastløs hele morgenen fram til konsultasjonen.

 

På konsultajonen møtte jeg en anna fødselslege enn hun jeg snakka med første gang.

Han, legen, hilste fint og sa "Nå er det ikke lenge igjen...bare en månde igjen". Jeg svarte bekreftende, og la til at jeg selvfølgelig håpte det ble keisersnitt.

" Skal du komme her å ødelegge dagen min med keisersnitt-snakk!??!", bjeffa han tilbake.

 

Jeg ble helt satt ut...Trodde faktisk at dette var en vond drøm!

 

Jeg stotret fram at jeg hadde hatt en samtale tidligere, og at jeg hadde tenkt mye i mellomtida og sammen med jordmor komt fram til at keisersnitt er beste løsning.

Men han hørte ikke på meg...

Han var tydelig irritert, og avbrøt meg i hver setning jeg prøvde meg på.

" Tror du at du blir bedre i ryggen av et keisersnitt ??!??", glefset han.

" Hva skjer hvis vi kutter deg i blæra, hvis du får indre blødninger eller blodpropp?? Da er det vi som står ansvarlige!!"

Han messa i vei, og jeg prøvde å stoppe han imens jeg gråt og gråt.

 

Jeg brøt helt sammen, og mannen min måtte stå for snakkinga.

Jeg er fryktelig nervøs for et keisersnitt!! Har lest mye om farene ved dette, og nå såg jeg bare for meg hvordan de bomma og kom til å skjære i både meg og babyen...

Vi prøvde å stoppe han, men han ga seg ikke!

 

Til slutt satte mannen min han på plass! Forklarte at han ikke fant seg i en slik mottagelse, at jeg var redd og at det var forferdelig å bli møtt med en slik arrogant holdning.

 

Det meste av konsultasjonen er for meg i tåka. Jeg brøt helt sammen, -følte meg overkjørt og tråkka på!

Langt i det fjerne hørte jeg at legen til slutt ga etter for keisersnitt. Han klappa meg på skuldera og prøvde å roe meg ned. Men jeg klarte ikke reagere.

Jeg var helt satt ut!!

Å ha vondt så lenge, og å plutselig komme i en situasjon der jeg er helt handicapa har på sin måte vert en sorg. Jeg har prøvd å holde de vonde følelsene i sjakk i hele høst, og rette fokuset mot det vakre vi har i vente.

Men alle de vonde følelsene bare velta opp og ut. Jeg var helt vekk, og husker ikke hva som ble sagt eller hva jeg sa.

 

På et tidspunkt tror jeg han skjønte at han hadde gått for langt.

Han prøvde å fine seg inn, fortelle at de hadde flinke folk. At jeg ikke måtte være redd, men heller glede meg til å bli mor igjen.

Hva jeg svarte tilbake vet jeg ikke...

 

Mannen min tok imot forløsningsdato, den klarte ikke jeg å feste meg ved. Hele dagen igår gråt jeg, og sovna tidlig på kvelden.

 

Inatt har jeg heldigvis sovet godt, men jeg føler meg meg helt opptygd.

 

Det er klart at jeg er mer sårbar nå, enn ellers når jeg ikke bærer på dette overlasset av hormoner...

Men å bli møtt på den måten var et sjokk for meg! Jeg var forberedt på å kanskje måtte takle motstand. Men jeg var ikke forberedt på usaklighet og fordømming. Slett ikke forberedt på å møte en som ikke var villig til å lytte, men som hadde satt sin misjon i å forhindre et keisersnitt.

 

-----

 

Likevel begynner det nå sakte men sikkert å gå opp for meg at det faktisk blir keisersnitt. At den 28. november får vi den vesle prinsessa ut til oss.

Men jeg kjenner at det blir tre lange, tunge uker å vente.

Jeg gruer meg fælt for keisersnittet, og vet ikke hvem jeg skal snakke med.

Orker ikke tanken på å ta kontakt med sjukehuset for samtale der. Jordmora er på jobb bare en gang i uka...

Det var egentlig godt å ha dette forumet. Å skrive dette ned ble som en form for terapi....

 

 

 

 

 

[Guttemamma75]

Stakkar, sånn skal man ikke bli møtt av helsepersonell!!!!!! Jobber i helsevesenet selv og vet at det jo dessverre finnes en del mennesker som ikke passer til jobbene sine - og du har åpenbart møtt på en sånn en.... Håper du kommer deg og klarer å se fram til det store som skal skje!!!!!! Og husk at risikoen for at ting skal gå galt er myyye mindre når det er planlagt keisersnitt - dette går nok helt fint skal du se!!!!!!!!!! *klapper litt på skulderen din og gråter en tåre sammen med deg*.............

[Anonym bruker]

Hei!! Kjære deg for en vond opplevelse. Jeg skal selv ha mitt tredje keisersnitt i mars. Du ma ikke grue deg, det går så fint att. Komplikasjoner ved keisersnitt er ikke vanlig. bare tenk på att alt skal gå bra, det gjør det Men slik motakelse du fikk av denne legen var helt syk spør du meg. alle har krav på å bli hørt og få lagt frem sin problemstilling. De må opplyse om det som kan skje, men ikke på en så bedriten måte. helt forferdelig!! Ønsker deg bare lykke til, og skal tenke på deg masse varme klemmer i høst mørket!!!

[lisa:-)]

Send en klage til sykehuset-

sånn har man ikke lov til å behandle mennesker, og spesielt ikke i en så sårbar situasjon.

Håper du greier å legge dennne samtalen bak deg, og glede deg til det store som skal skje.

Jeg var veldig engstelig foran mitt første keisersnitt (skal ha nr 3 i desember :-) ),

og gråt i samtalen med kirurgen fordi jeg hadde lest om alt som kunne gå galt..

Han smilte og sa at han kunne heller ikke garantere at jeg ikke skulle bli skadet i en bilulykke på veien hjem fra sykehuset- men nå hadde han utført keisersnitt i 15 år hver dag, og hadde aldri opplevd at noe gikk galt. Han sa videre at han hadde for noen år tilbake en episode hvor en kvinne fikk tilløp til blodpropp, men etter blodfortynnende behandling gikk det helt bra..

Så, jeg var heldig å treffe på en lege som var der for å gjøre meg trygg-

og det ønsker jeg for deg også!

Med et planlagt KS, er risikoen minimal for at noe går galt- og det er en fantastisk fin fødsel synes nå jeg..

 

Lykke til i tiden fremover

 

mvh

[Anonym bruker]

Hei kjære deg.. Har selv hatt en helt pyton opplevelse med overlege og fikk avslag om ønske om ks enda jordmor og min lege mente det var det rette for meg!!!! fy flate kjenner jeg blir kjempe sint når jeg hører hvordan du er blitt behandlet... hvilket sykehus var du på? har vi møtt på samme legen kanskje?? lykke til klem

[Gossip Girl]

Huff, det var trist å lese at du ble møtt på en slik måte. Det burde ikke ha vært lov!!! Jeg gruet meg også masse til samtalen om ks, og jeg brøt sammen selv om jeg kun ble møtt med masse empati og omsorg. Aner ikke hva jeg ville ha gjort hvis jeg ble møtt slik som du ble. At det går an!!! Det var endelig godt at du fikk innvilget ks til slutt, og at du hadde mannen din med som støtte. Veldig fint at du ikke var helt alene der.

 

Jeg husker selv en teit kommentar jeg fikk av en mannlig anestesi sykepleier inne på operasjonssalen da jeg hadde hastesnitt for 2 år siden... Jeg fikk en ri og hylte ut, og da sa han til meg: "Nå synes jeg du burde være litt tøff!" Da hadde jeg ligget i 17 timer i fødsel med full åpning, pressrier og en unge som ikke ville ut. Hadde jeg ikke fått maska over hodet og sovnet i narkose tror jeg nesten jeg hadde slått til han. Den kommentaren sitter skikkelig i enda. Fortalte det til jordmor på samtale og hun beklaget på det sterkeste og sa at sånt snakk skulle aldri verden forekomme.

 

Ønsker deg lykke til de siste ukene av svangerskapet! Håper du kan klare å nyte den siste tiden.

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Tusen hjertlig takk for alle disse fine tilbakemeldingene!!

Dette roer meg faktisk en god del

 

Dette skjedde på Volda sykehus. Jeg har prata med flere av staben der. Både jordmødre og fødselslege, og følt at det er en god plass å være!

Desverre har denne mannen ødelagt for dem alle, og jeg er inne på tanken om å bytte sykehus...

 

Jeg kjenner meg roligere ikveld. Både fordi jeg har klart å samle tankene, men også pga tilbakemeldingene fra dere!!

Jeg skal snakke med jordmor til uka. Fortelle historien og drøfte bytte av sykehus. Kanskje jeg også får samtale med kirurgen?

 

Mannen min er gull verdt i allfall. Han var veldig god å snakke for oss da vi ble overhøvla. Han holdt seg saklig og rolig, og han har tatt godt vare på meg det siste døgnet!

 

Tusen takk for tilbakemeldingene damer, og lykke til med deres keisersnitt!!

 

HI

[Anonym bruker]

Det er det verste..!! Og hvis det er så farlig, risikofylt og ille med tanke på sykehusets ansvarlighet, hvorfor får leger/jordmødre/spl oftere keisersnitt enn andre, da??

Det MÅTTE jo komme fra en mann, og helt ærlig mangler helsepersonell uten livmor fullstendig troverdighet i mine øyne når det gjelder gravididtet og fødsel.

Men vet du hva - ikke ofre ham en eneste tanke til. Ikke bruk tid på den idioten. Nå skal du glede deg til å bli mor. Og glede deg til fødselen. Keisesnitt er ikke akkurat kjempegøy, men det går superfint og er vel så rørende og flott som en vaginal fødsel. Gled deg!