Hei.. Akkurat kommet hjem fra ul..

[Smulen&Skalken]

Og jeg trenger noen oppløftende ord..

Skulle egentlig ha vært i uke 12 nå, men fosteret døde i uke 9.

Aner ikke hva jeg skal gjøre. Får mest lyst til å låse meg inne og ikke snakke med noen igjen. Skal på sykehuset i mårra og da utskrapning. Er dette vondt etterpå? Blødde dere mye?

Jeg gruer meg sånn...

[Anonym bruker]

Hei! I dag er det akkurat tre uker siden jeg var på sykehuset og fikk konstatert MA, var 11 uker på veg og fosteret hadde dødd noen uker tidligere. Fikk blødninger dagen før og bare visste innerst inne at dette hadde gått galt, så jeg var ikke særlig overrasket over svaret vi fikk. Jeg har to barn fra før og har aldri hatt en så rar følelse i begynnelsen av et sv.skap som denne gangen, jeg klarte ikke selv å tro på at jeg var gravid liksom..... Jeg fikk ikke tabletter el. utskrapning, kun beskjed om å kjøpe inn smertestillende og vente på at kroppen skulle støte ut, det skjedde to dager senere. Det var en heller ekkel opplevelse vil jeg si, men er glad for at kroppen ordnet opp selv, blødde i noen dager etter dette. Var på UL to uker senere og fikk bekreftet at kroppen hadde støtt ut alt og det såg igjen "rent og fint" ut! Jeg føler at jeg har kommet meg godt gjennom denne opplevelsen, fokuset har hele tiden vært å tenke på at dette er noe som har hendt og det nytter ikke å sette seg ned å dvele over det, vi har hele tida sett framover og ikke bakover. Et annet fokus vi har hatt er at kroppen min gjorde som den skulle, kvittet seg "i tide" med noe som ikke var levedyktig. Selvfølgelig hadde vi ønsket at alt hadde vært bra der inne, men når det engang var så galt fatt, nytter det ikke å sitte å dvele over dette ønsket. Vi håper å kunne sette igang igjen snart og krysser fingre og tær for at dette skal vi klare enda engang, kjenner likevel på redselen for ikke å få det til igjen, men det får vi vel bare ta som det kommer!!!!

Håper det går greit med deg i morgen og at du kommer deg fort videre etter dette. Har du barn fra før forresten? Jeg kan også si at jeg har snakket masse med familie og venner om dette, det er kjempe god hjelp i bearbeidelsen av en sånn opplevelse, man snakker seg liksom gradvis ut av det. Håper du også klarer å snakke om det etterhvert, det hjelper i allefall ikke å mure seg inne med sorgen. Del den med andre, da blir det flere som bærer børen med deg. Lykke til videre!

[Smulen&Skalken]

Jeg har ingen barn fra før av. Det som gjør det så vondt er at kroppen ikke har gjort noe selv.. Vi skulle bare på ul for å "kikke" vi var nysgjerrige på det som vokste om du skjønner.. Jeg har ikke blødd en dråpe.. Men jeg hadde den følelsen du beskriver.. at jeg ikke kunne tro jeg var gravid fra første stund. Jeg har hatt masse rare tanker og følelser som jeg ikke har sett på som naturlige. Men jeg har jo ikke visst det før nå. Siden jeg ikke har vært gravid før. Helst vil jeg gjøre som deg.. vente på at det kommer ut av seg selv, men legen mente det var best å skrape det ut..

[annie12]

Hei... Jeg opplevde akkurat det samme som deg for 4 år siden. Forstår veldig godt reaksjonen din. Selv tenkte jeg slik at dette er naturens måte å ordne opp i noe som kanskje likevel ikke ville klart seg, men jeg jobber selv i helsevesenet og reflekterer nok deretter.Kanskje du etterhvert også vil se det på denne måten selv. Jeg hadde ingen smerter etter utskrapningen, og blødde ikke mer enn etter en normal mens. Trenger ikke grue deg. Lykke til

[har4barn]

Hei.

Ville bare gi en liten oppmuntring før utskrapningen i morgen. Jeg var kjemperedd før det skulle skje. Hadde aldri hatt narkose før, og jeg var redd for smertene (oppdaget ma i uke 18, men babyen døde 3-4 uker før).

 

Men, utskrapningen var faktisk det "letteste" i hele prosessen. Ingen ubehagligheter eller smerter. Dro hjem etter en drøy time, og blødde av og på i 2-3 uker.

 

Smertene er psykisk, så det er bra at det sjeldent er fysiske smerter ved et sånt inngrep.

 

Ville bare ønske deg lykke til i morgen, og håper dere kommer dere raskt videre......

[tricia]

Opplevde det samme som deg for 2 uker siden. Gikk veldig greit, har ikke gjort vondt, men jeg blør litt enda.

 

Det er ikke noe å grue seg til egentlig, deilig å bli ferdig med. Selv om smerten i brystet kommer og går fremdeles... Det fysiske er ikke problemet.