Anonym bruker Skrevet 8. november 2007 #1 Skrevet 8. november 2007 Jeg angrer på at jeg spurte en person om hun ville være fadder for min datter... Barnedåpen var sommeren for 2 år siden.. det første som irriterte meg var at hun ga datteren min en gave som kostet 150,- .. (hun har på ingen måte dårlig råd) Det neste vi "hørte" fra henne var en pose på døren i oktober, med en bursdagshilsen til 79.50, da min datter ble 1 år... Etter det har vi ikke hørt noen verdens ting!!! Er det ikke meningen at en fadder skal være tilstede i barnas liv? Barna bør ihvertfall vite hvem de er... Eller er jeg helt på jordet nå??! Vurderer virkelig å "slette" henne fra min datters dåpspapirer... (Hvis dette er mulig) hun står jo registrert som fadder nå.., og det synes jeg ikke hun fortjener...
Anonym bruker Skrevet 8. november 2007 #2 Skrevet 8. november 2007 Jeg synes du virker veldig lite ydmyk og takknemlig her. Det er vel ikke bare hennes ansvar å holde kontakten?! Det er ditt ansvar å velge en fadder som du vet vil "være tilstede i barnas liv" hvis du vil det. Det er ikke din venninnes ansvar, slik jeg ser det.
Anonym bruker Skrevet 8. november 2007 #3 Skrevet 8. november 2007 ..synes du er teit som henger deg opp i hva ting koster...
Anonym bruker Skrevet 8. november 2007 #4 Skrevet 8. november 2007 Denne personen var en av mine beste venninner den gangen.. Jeg prøvde å opprettholde kontakten MANGE ganger, men til slutt "gir man opp" ... Et vennskap går begge veier... enveiskjøring fungerer ikke i lengden... Det er nå 2 år siden jeg har hørt noe som helst fra henne...
Gjest Skrevet 8. november 2007 #5 Skrevet 8. november 2007 Dette bare bekrefter hva jeg har ment hele tiden. Faddere burde være noen du vet at alltid vil delta i barnets liv. Når man velger venner, så synes jeg at man tenker mer på seg selv(mine venner). Kommer barnet til å synes det er naturlig med et godt forhold til dine venner når den blir større? Vi velger kun familie, for da vet vi at interessen for barnet er helt naturlig, og den vil fortsette resten av livet. For barnet vil det være naturlig å ha familie som faddere. Men for all del...mange gode venner der ute, som sikkert passer perfekt som faddere... Men jeg har meget ofte hørt om de som blir "borte". Min søster valgte sin beste venninne på den tiden hennes sønn skulle døpes. Det hele er bare rart i dag... De er gode venninner fortsatt, men min nevø kjenner henne overhode ikke...
Anonym bruker Skrevet 8. november 2007 #6 Skrevet 8. november 2007 Jeg er helt enig med Lompa75! Dette burde du ha tenkt på da du foretok det valget. Hvis du skal prøve å fjerne henne som fadder nå så ville det bare virke smålig og dramatisk. Du må nok leve med dine egne valg. Hilsen anonym over.
Anonym bruker Skrevet 9. november 2007 #7 Skrevet 9. november 2007 Har egentlig faddere en så stor rolle da? Jeg har aldri hatt noe kontakt med mine, kan bare navnet på de.
SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt Skrevet 9. november 2007 #8 Skrevet 9. november 2007 har du sjekka ut hva ting koster?? er det ikke tanken som teller da? skal velge min bestevenninne. en smo interesser seg i meg samboer og barnet nå før det også er født.. Tok hun interesse i barnet mens du var gravid da??
Gjest Skrevet 9. november 2007 #9 Skrevet 9. november 2007 Hei Anonym 15:02 Det som blir hele poenget. Jeg tror fadderne hadde deltatt mer hvis de hadde vært i familie. Det at du kun vet navnet på dine, vil vel egentlig si at det ble gjort et feil valg?
Veronica,Victor&Adelina<3 Skrevet 9. november 2007 #10 Skrevet 9. november 2007 Det aller minste problemet på jord burde jo være hva gavene kostet!!
Anonym bruker Skrevet 9. november 2007 #11 Skrevet 9. november 2007 Vet du hva, dette med faddere er faktisk ikke SÅ livsviktig at du må drive og bytte og styre. Det er ikke sånn som i gamle dager at fadderne (eller gudmor/gudfar) tar over omsorgen dersom noe skjer med foreldrene. Den gangen var det jo faktisk et viktig valg som kunne få konsekvenser for barnet. Man kan vel ikke akkurat si at det vil få konsekvenser for datteren din at du ikke har nær kontakt med (en av) fadderne hennes? Til begge våre barn har vi valgt min søster og min manns søster som faddere, men helt ærlig så er det jo egentlig bare under dåpssermonien at de har en rolle. Familien er jo like involverte i barna uansett, enten de er faddere eller ikke. Skjønner jo at du vil velge "riktig" for barnet ditt, men dette er uansett ikke noe hun vil merke noe til. De som allerede er i hennes liv vil jo være der uansett?
Lill,<3Rikke&Patrick<3 Skrevet 9. november 2007 #12 Skrevet 9. november 2007 Helt enig at en fadder skal være der for barnet...derfor er det veldig viktig og tenke seg om hvem han velger.. Men hva spiller det for rolle hva gavene koster,det er vel tanken som teller...ikke om det er en dyr gave...
Anonym bruker Skrevet 15. november 2007 #15 Skrevet 15. november 2007 Hos oss er det vanlig med 10-15 faddere. Og vi valgte kun familie, selv om vi har gode venner å.. Familien er de som bryr seg aller mest! =) Snakker av erfaring(mine egne faddere). Mamma og Pappa valgte en god del venner, og jeg har verken hørt fra dem, eller fått gaver.. Mens familien stikker ofte innom. =))
Anonym bruker Skrevet 16. november 2007 #16 Skrevet 16. november 2007 10-15 faddere.. hahahaha, så sinnsykt svulstig. "Fint" skal det være. Ser for meg gjengen oppe med presten. Haha, ler ennå. Ganske latterlig.
Mamman til 2 Skrevet 16. november 2007 #17 Skrevet 16. november 2007 Hvem pokker bryr seg om hvem som er fadder med mindre man er superreligiøs og de skal oppdra barnet i den kristne tro???? Jeeez jeg vet knapt hvem mine er og kunne ikke brydd meg mindre!
Anonym bruker Skrevet 16. november 2007 #18 Skrevet 16. november 2007 Ærlig talt, hva gavene koster har vel ingenting med saken å gjøre. Har du fortalt henne hva oppgaven til en fadder er da? Er ikke alle som mener at man må ha daglig kontakt fordi om man er fadder. Jeg er selv fadder til alle barna til søskene mine, men jeg har overhode ikke daglig kontakt med dem eller gir de dyre gaver for det. Jeg har forpliktet meg til å forsørge dem hvis det skulle skje foreldrene deres noe, slik at de blir foreldreløse. Det er mitt ansvar som fadder bl.a - å sørge for at de får en god oppvekst. Jeg forholder meg normalt i det daglige, besøk er gjensidig, ikke noe mer til dem enn til de andre barna jeg ikke er fadder for. Synes du tar litt av. - forresten så er det mange som ikke vet oppgaven til en fadder, til tross for at man får et lite ark fra kirken. Kanskje du skal spørre henne seriøst i stedenfor å irritere deg over alt mulig. Hjelper å snakke ut om ting. Kanskje hun rett og slett synes du har forandret deg etter at du fikk barn, eller at hun synes det er vondt å omgås dere fordi hun ikke får barn selv - dumt å dømme noen uten og ha spurt først.
inakvad Skrevet 16. november 2007 #19 Skrevet 16. november 2007 Blir for meg litt rart når mange skriver "velg familie". Vi har en veldig liten familie, og for meg ville det bare blitt unaturlig å velge f.eks søskenbarn. Det er en tillitserklæring å bli valgt som fadder og for de aller fleste vil dette styrke vennskapet mellom den personen som blir spurt om å være fadder og foreldrene, noe som igjen fører til at disse personene får tettere kontakt med barna. Jeg forstår ikke helt at noen kan mene at det er egoistisk? I Norge kan man forresten ha mellom 2 og 6 faddere(så 10-15 er litt mange...) og gudmor/gudfar er katolske betegnelser (selv om mange bruker det i dag)
Anonym bruker Skrevet 17. november 2007 #20 Skrevet 17. november 2007 Du skal ikke komme her å si at i Norge kan man ha mellom 2 og 6 faddere!! Jeg er 100prosent norsk og har 14 faddere!! Alle i familien har over 10. =) Så det er heeelt vanlig for oss! Trur du jeg er helt gærn, og begynner å lyve om sånt?? Vet faktisk om en som hadde nesten 20 faddere, HER I LANDET! =) Det er MYE man ikke vet, selv om man tror det! ;D
inakvad Skrevet 17. november 2007 #21 Skrevet 17. november 2007 Du kan jo bare ringe den norske kirke å høre =) Det kan godt være at det i din familie er satt opp flere, men det er bare 6 av dem som er registrert i kirken hvis du er døpt der. Jeg vet ikke om praksisen i andre kirkesamfunn og religioner(men etter det jeg kjenner til har disse andre navn enn faddere), det kan godt være at jeg ikke har nok kunnskap om andre kirkesamfunn og religioner, og at det er der misforståelsen er. Jeg mener så absolutt ikka at du er gæren av den grunn =) Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du er anonym, men det er jo en helt annen sak =)
Anonym bruker Skrevet 17. november 2007 #22 Skrevet 17. november 2007 Ringe å høre?? Hvorfor skal jeg det, når jeg vet at det er sånn!! Bare tull å ringe.. Alle mine 14 faddere er registrert i kirken! Kanskje det er annerledes lenger nord i landet, det vet ikke jeg.. Ring å spør da vell! Hvorfor jeg er anonym er en annen sak, ikke din sak!!
Anonym bruker Skrevet 17. november 2007 #23 Skrevet 17. november 2007 Herrejesus for en merkelig tråd! hahahahaha..... Og til deg som har 14 faddere: noen har nok lurt deg.. I den norske kirken kan du ha inntil 7 faddere per barn, noe som er i meste laget for de fleste. Vitsen med faddere er jo at noen skal ta omsorgen for deg hvis dine foresatte dør, og hva i alle dager er vitsen med en hel flokk faddere da??? Og til det som egentlig er tema her: å angre på faddervalg. Jeg er fadder og angrer på at jeg sa ja. Da jeg takket ja var det fordi jeg følte meg smigret over å bli gitt et slikt ansvar, helt til jeg sto i kirken og møtte resten av fadderflokken. Der stod vi, 7 strigla stolte faddere - med 18 års plikter foran oss..... Nå er det gavedryss ved hver minste anledning og skulle jeg glemme å sende kort og gave, så blir det furteleppe fra foreldrene.
Gjest Skrevet 17. november 2007 #24 Skrevet 17. november 2007 Jeg døpte datteren min for 5 år siden, og da stod det i brevet fra kirken at man kunne velge opp til 6 faddere.. Jeg tok alle seks, og alle i familien. Har heller aldri hørt om noen som har fler enn det..
Anonym bruker Skrevet 18. november 2007 #25 Skrevet 18. november 2007 min samboer var fadder på guttungen t en kompis. Så ble han kjæreste med søstra t kjerringa t kompisen, så ble d slutt mellom dem to. Og etter d ble slutt, ble hu kjerringa så sur at hu sletta hele fadderskapet. Guttungen digga samboeren min, og var titt og ofte med ham ut på ting. Samboern min var veldig flink. nå skjønner guttungen lite av at de ikke har kontakt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå