Våkner ALLTID etter ca 45 min!!!

[mammatil3fantastiske]

Lurer på om det er noen andre som har/har hatt baby som aldri sover lengre enn til den første lette søvn-fasen? Min lille på 4 mnd er sånn, hun våkner etter ca 45 min uansett, klarer ikke å sove videre selv om hun ikke er uthvilt. Dette er også et problem om kveldene, kan legge henne greit i senga og få henne til å sovne der, men når hun har sovet en stund er det skriking og oppvåkning, selv om jeg ser tydelig at hun er trett. Resultatet av det er en baby som er sutrete store deler av dagen og en sliten mamma som aldri får gjort noe annet.....blir veldig glad hvis noen har tips om hvordan vi kan komme oss over denne kneika!!!

[Anonym bruker]

Har det på akkurat samme måte. På dagtid derimot våkner sønnen min på 7 mnd etter 10-15min. Han er så trøtt, men klarer ikke å sovne igjen.

Om kvelden våkner han etter 45min - gråter sårt, men gir til slutt opp pga. utmattelse.

Jeg har lett lenge etter en forklaring på hvorfor det er slik. Er det stress,mat,tenner,romtemp., magevondt ....osv. Vi har hatt det slik i ca.3 uker.

 

Jeg har nå en liten mistanke om at min sønn har øreverk. Når jeg hever hodeenden (legger et babyteppe under madrassens hodeende) hjelper det godt - men ikke alltid.

Gutten min får også en tann nå så det kan jo være noe slikt også.

 

Ingen gode svar her altså , men du er ikke alene.....

Jammen er det slitsomt! Kan man virkelig bare være for trøtt til å sove???

[Linchen]

Hei hei

 

Gutten vår sover som oftest 30 min på dagen. Det er så en kan stille klokka etter det. Prøver noen ganger å være på pletten i det han har lyst til å våkne slik at jeg kan rugge eller trille vogna litt. Da hender det at han sovner igjen! Han må bare ikke få merke at han egentlig vil våkne.

[Linchen]

... men jeg lar han få sove igjen etter 2-3 timer, da er han trøtt igjen. Hvis han kun sover 30 min legger jeg han igjen etter 2 timer våken. Selv om han ser veldig våken ut. Da sovner han en halvtime igjen. Er visst hans sovemønster!)

[Minilille]

Hei!

Dette blir litt langt....

 

Må først få si at jeg "føler med deg"

Det er ufattelig tungt, og man blir kjempesliten!

Vi har/har hatt det helt likt.

Frem til han var ca 3 mnd gikk det helt fint, våknet 1-2 ganger pr natt,

Rundt samme alder som din begynte det... Våknet hele natten (også før vi la oss) Man mister jo helt oversikten over når han fikk mat, jeg gav ham alt for often, så gulpet og skreik han. Jeg tok ham oppi sengen etterhvert, så sovnet vi begge to, han sovnet før han fikk rapet, begynte å hyle, gulpet... ren og skjør kaos i huset..

 

Nå er han 7 mnd, er en sjelden gang våkne før 00, men kan fortsatt tulle seg med å være våken 5xpr natt...

Da vår er eldre, og egentlig ikke er sulten, er jo situasjonen litt annerledes.. men er er en liten liste over ting som har hjulpet oss litt..

 

-Prøv å la henne skrike et par minutter.. kanskje det bare er i søvne..

-Ligg på siden av senga, og prøv å roe henne uten å ta henne opp, hold en hånd på magen etc..

Tror det er dette som har blitt den største uvanen hos oss, han ble vant med å bli løftet opp. man vil jo at han skal sovne fortest mulig når man selv er trøtt!

-La barnet finne roen ved hjelp av andre ting enn bare mamma, smokk, bamse, koseklut e.l

 

-Gode rutiner på dagtid spiller inn på natten!

 

- Hodeenden opp ved hoste/forkjølelse!

-sovepose så han ikke sparket av seg dynen

- snor i smokk/ evt mange smokker rundt deg så du slipper å lete dersom hun bruker det..

-pittelite nattlys slik at du slipperå lete etter smokker etc (på jernvare selger de små flate "spotter" med dobbeltsidig tape, billig)

-Begynte med grøt litt før 6 mnd

-prøvde ferbersmetode etter han var 6 mnd.. litt virkning,men lett å ødelegge når de plutselig blir syke e.l..

- La pappan ha henne på natten når han har mulighet, og gå inn når du vet hun behøver mat..

 

 

Vi tok det til slutt opp på helsestasjonen en gang vi var på kontroll, og angrer på at jeg ikke gjorde det før! Så ring og spør!

Fikk utrolig god støtte,noe man trenger når man er utslitt.

Fikk time hos en psykolog på helsestasjonen som var spesialisert på temaet søvn. Vi fikk i allefall ut litt frustrasjon, og fikk et kartleggings skjema hvor man kartlegger hvor ofte de våkner m.m.

 

Lykke lykke til!!!

 

[bamse]

Hei, har en datter på 2 år og tre mnd, og en sønn på 2 uker. Datteren vår var slik. Hun sov nesten ikke i dyp søvn og aldri alene, bare på min kropp og helst på puppen fra hun ble født til hun var 6 mnd. Hun kunne heller ikke sove i seng med meg på dagen før hun var 6 mnd. Da sovnet hun først på puppen, men våknet og gråt og vred seg etter første søvnfase. Vår løsning var bæreseler av ymse slag og stå og bøye knærne, nesten hoppe henne i søvn! Som regel var det ikke så vanskelig å få henne til å sovne, men det å få henne til å bli i søvnen klarte hverken hun eller vi. "Hoppingen" gjorde jeg også idet hun startet å våkne opp, noen ganger hjalp det og hun kunne sove i sela en time. Heller ikke i vogn var det særlig søvn. Alltid mindre enn en time. Hadde alltid sela på meg slik at jeg kunne smette henne oppi og hun kunne sovne i den før hun våknet for mye og begynte å gråte. Hun sov om natten i min armkrok og jeg ammet henne annenhver time. Noen ganger sov hun 2-3 timer.

Idag kan jeg se tilbake på det med undring over at vi overlevde. Lillegutt var vi veldig spente på, men ser jo allerede at han klarer å gå i dyp søvn av seg selv. Han sover både på dagen og natta utenfor min kropp. Det aller værste for meg var faktisk ikke søvnmangelen eller overbelastede knær og armer, men de i min egen familie og helsesøster som mente det bare var å la henne skrike seg i søvn. Den manglende forståelsen av at det ikke bare var jeg som ikke tålte å høre henne skrike, eller hadde skjemt henne bort, men at hun faktisk hadde en atypisk søvn, var tyngst. Jeg leste meg rødøyd på nettet om "high maintenance" -barn og bøker som "the no-sleep solution", "attatchment parenting" osv, som var alternative måter å forstå og løse dette på enn det Ferber sto for. Jeg fant aldri litteratur om noen spesifikk søvnfaseproblematikk.

Idag ser jeg at mye med min datter var temprament og at hun var veldig lett-aktivert. Idag er hun en spesielt sosial type, svært utadvendt og aktiv. Lærte å gå som 8 mnd og snakket reint som 2 åring. Så jeg tenker hun hadde det "travelt"... Hun sover hele natten alene og har blitt en enkel og trygg person å legge.

Mitt budskap er derfor: våg å følge barnet ditt sine behov, dersom dere selv orker. Det går faktisk over. Forskning har vist at de mest sensitive mødrene får de tryggeste barna og de trygge barna frigjør seg raskest. Noen barn trenger mer søvnhjelp enn andre i en periode, sånn som min datter og da er det helt feil å skulle gi henne mindre, som Ferber hevder. Datteren min gråt til hun kastet opp og sto i bue. Tok veldig lang tid å roe etterpå, slik at mannen min og jeg avlyste dette som en alternativ løsning.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Om du ammer henne så kan du prøve og få henne til og spise når hun har sovet 40 min.. men hun skal ikke vekkes men spise i søvne. alle babyer sover intervaller på 45 min så om du får til og mate etter 40 min vil hun mest sannsynlig sovne som en stein... men som sagt er det da ment og spise i søvne for da drømmer de om det samtidg... det er kanskje ikke så lett og flytte på henne så om du bare prøver og legge henne et sted hvor du forsiktig kan legge deg ved siden og lirke inn puppen, feks i sengen din eller en madrass eller slikt....

[Gjest]

Dette innlegget hadde jeg tenkt å skrive selv! Akkurat slik har vi også det, så jeg følger spent med på hvilke råd du får. Synes bamse sier mye fornuftig, tror også vår baby har det travelt og er veldig sosial, men han ville jo hatt godt av å få mer av den dype søvnen. Ofte virker det som han gråter i søvne, og jeg er usikker på om han skal tas opp eller ikke, men jeg får han liksom ikke til å sove videre heller.

[MathildeC]

Interessant innlegg og mange gode svar. Her har vi bare det problemet paa dagtid, saa det er jo ikke noe kjempestort problem for oss akkurat naa (selv om jeg har skjont at barn kan forandre seg fort.....), men det er irriterende naar hun ikke sover videre etter 45 min naar hun egentlig er troett. Jeg ender med aa ta henne opp og prove aa leke litt, og noen ganger gaar det greit, andre ganger hylskriker hun. Men som sagt sover hun greit om natten, selv om det kan ta en stund for hun roer seg nok til aa sove. Daa hoerer jeg at det er mest "sint" graat, saa tar henne ikke opp men er hos henne, synger litt etc, gaar litt ut og inn. Hun er 4 mnd.

[Forskeren]

Samme problemet her også sover ca 40 min han her..

Slitsomt.. må legge opp til 4 sånne dupper i løpet av en dag...

Min er 5 mnd.

[mammatil3fantastiske]

Takk for mange gode svar! Ser jo at mange sliter med det samme.....synes for min egen del kveldene er mest slitsomme. Det er jo da man skal gjøre unna litt husarbeid og prøve å slappe litt av, så er veldig frustrerende å bli bli gående å bære på lillemor helt til jeg må legge meg sammen med henne. Har sååå mye jeg skulle gjort som bare hoper seg opp her hjemme, har begynt å glede meg til jul og alle forberedelsene, men aner jo ikke når jeg skal få tid til alt!!!! Huff og huff hvor frustrert man kan bli! Skulle vel hatt besøk av en søvnterapeut for å få orden på dette.....

[lengter daler ned i skjul...]

å vi har det akkurat sånn vi og! han våkner etter 40 min, og da er det kaving og smågråting, men han er jo sååå trøtt, og hvis jeg tar han opp så er det bare sutring og skriking. så jeg vugger og vugger på denne vogna, med 5 m in mellomrom, til han har sovet litt lenger. må jo finnes en lur løsning på dette! hehe!