Dere som har tatt abort...

[Anonym bruker]

tok en kirurgisk abort i begynnelsen av april 2008. jeg var 11 uker og 6 dager på vei. Jeg var fortsatt usikker når de satte narkosen. Jeg hadde vært på sykehuset en gang i uke 8, men klarte da ikke å gjennomføre det (det fant jeg ut etter tabletten som åpner livmorshalsen!) Til tross for denne tabletten og noen dager på sofaen var sjansen for spontanabort mindre. Den lille hadde kjempet seg gjennom p-piller og annen motstand. Jeg har aldri vært så usikker på noe i hele mitt liv. Innerst inn ville jeg beholde barnet, men BF ville ikke ha noe med oss å gjøre, og truet med å kaste meg ut! (Dette var dagen vi fant det ut, ble litt bedre når han fikk roet seg!) Før graviditeten hadde vi et fantastisk forhold, og dette er mannen jeg vil tilbringe resten av mitt liv med! (litt mer betenkt etter dette!!) Men i etterkant har dette vært den beste avgjørelsen for oss begge. (vet det innerst inne nå, selv om jeg aldri har grått så mye i hele mitt liv.) Overbeviser meg selv om at dette var riktig hver dag! Jeg skal begynne hos psykolog nå slik at jeg kan få snakket om dette med noen utenfor familien. Det er ikke så lett å snakke med de i etterkant, siden de alle mener at det var godt å få dette "problemet" ut av verden. Jeg driver midt i en høyskoleutdannelse, er 20 år og BF er 15 år eldre enn meg og har selv 2 barn. Men jeg tror jeg aldri har sett så mange gravide, barnevogner, glade småbarnsfamilier og babyer i hele mitt liv!!! Håper dette løser seg med tiden. Men jeg får ikke den tanken ut av hodet. Uansett hvor mye jeg vrir og vrenger på dette, får jeg ikke gjort det opp igjen! Blir aldri en abort nr. 2. Det er vi enige om begge to. (Ble gravid på p-piller- Loette - gyn. sa de ikke var så sterke, så har fått et annet merke nå). Dette er min opplevelse. Unner ingen dette. Men for noen er dette det rett valget.